10 grunner til å elske Iggy
Rocklegenden Iggy Pop (76) spilte nylig på Bergen Live og kommer til Tons of Rock i kveld lørdag. Men han er mer enn en scenevillmann og en stayer, han er kunstrockens krybbe, skriver Audun Vinger.
Tekst Audun Vinger
24.06.2023
Ingen er bedre på scenen enn Iggy Pop (76). Det er noe «alle» vet, og alderen er tilsynelatende ingen hindring for ham. Man blir blåst overende av å se på fyren, en livskraft, en overlevende, et stykke skrukkete hudfille som aldri slutter å forundre oss.
Jeg har beundret musikken og kroppen hans siden jeg var liten gutt, og ofte skrevet om ham som voksen. Han, og forhåpentligvis jeg også, har hatt en rivende utvikling med årene. Samtidig er det fortsatt noe litt reduktivt over hvordan han blir mottatt av enkelte - konsertene blir en katarsisøvelse der menn blant publikum uavhengig av overkroppfasong i ren beundring og følelsesssig, aggressiv forløsning henfaller til utagerende baris. Selv i stilige Oslo Konserthus i fjor, under en ytterst smakfull men også rå konsert med et strøkent band, var det total overkropp-mayhem langs benkeradene og til slutt nede ved hjørnet av scenen. Jeg pleier å holde meg i skinnet selv, men jeg forstår egentlig impulsen.
Han gir ellers nøkterne menn (og kvinner) en mulighet til frigjøring i en streit og undertrykkende verden. Samtidig er det jo langt mer ved Iggy enn hans utstråling og kunstnerskap enn rå kraft og «dum» rock’n’roll. Jeg har alltid assosiert noe intellektuelt og kunstnerisk ved ham og brorparten av låtene hans. Litt på grunn av oppveksten på Hadeland, der bygda smarteste, eldre folk jeg så opp til, gjerne hadde ham blant sine godkjente artister. Konserten på Kalvøya-festivalen i 1987, på samme slot som Rickie Lee Jones og Anne Grete Preus’ band Can Can, ble starten på min dype musikkinteresse — som har vært kontinuerlig siden den gang. Jeg husker godt jeg leste Torgrim Eggens konsertanmeldelse, med formuleringer som dagens festivalgjengere, vant til god service på alle områder, neppe vil forstå (etter hukommelsen): «Vinden kastrerte lyden, men foran scenen blant fansen var det bra». Han skrev også noe om plagsom «polsk frijazz» over anlegget før konserten. Med senere viten kan det jo godt hende det var Iggy selv som hadde bestemt pausemusikken. Punkens gudfar har endog utgitt en crooner-plate på fransk.
Samtidig må man heller ikke glemme at et av hans første band The Psychedelic Stooges var inspirert av avantgarde-strategier og frijazz, som var en viktig del av Detroits motkultur de årene. De hadde bare en langt mer primitiv holdning. De første par konsertene jeg fikk sett med Iggy var med temmelig begredelige band som poengterte hans tungrock-appell, ut på 00-tallet gjenforente han to besetninger av The Stooges og da fikk det om ikke annet ekstremt historisk sus. Men han har truffet blink med sitt nåværende band, delvis fransk, med to blåsere og en keyboardist, og den glimrende art rock-gitaristen Sarah «Noveller» Lipstate.
Her er ti grunner for å elske Iggy
«We Will Fall»
Det ble John Cale, nylig sparket fra Velvet Underground, som fikk jobben med å produsere The Stooges selvtitulerte debutalbum for plateselskapet Elektra i 1969. Bandet hadde ikke klart å skrive mer enn et par låter, noen enkle ble presset ut der og da, og Cale tok tydeligvis grep på avsluttende «We Will Fall», en ti minutter lang og rolig drone-basert låt med Cales bratsj som førende element.
«L.A. Blues»
Oppfølgeren Fun House (1970) ble en enda tøffere affære, en av rockens aller beste utgivelser, men også her er det avantgarde-strategier ute og går i denne improviserte jam-en full av faenskap og med saksofonist Steve Mackay i en ledende rolle.
«Sell Your Love»
Etter The Stooges’ implosjon var Iggy på bunn og ingen ville jobbe med ham. Eks-gitarist James Williamson prøve i 1975 å hjelpe ham med å spille inn noen demoer basert på nye låter Stooges spilte på sine siste tragiske turneer og noe nytt som kunne befeste dem som «Amerikas Stones». Men ingen plateselskap ville røre dem, og innspillingene ble først utgitt noen år senere på et lite fransk selskap. Sjelfulle låter som denne beviser at det er en lost classic.
«Dum Dum Boys»
Hans offisielle solodebutalbum The Idiot (1977) er et av 70-tallets sterkeste kunstrockalbum, med et litt modnere sound enn hva folk forventet av ham, godt hjulpet av fanen David Bowie. I denne sugende låten synger han om hvor i alle dager det ble av den gamle gjengen i Stooges.
«Sister Midnight»
Bowie hjalp også Lou Reed i disse årene, som for å bli kvitt konkurransen fra de to eneste artistene han så opp til. Han så nesten også på The Idiot som en demo for den retningen han selv skulle gå i på sin Berlin-trilogi, noe man hører klart på denne skumle bangeren.
«The Endless Sea»
Mitt favoritt soloalbum fra Iggy er sofistikerte New Values (1979), produsert av Williamson som egentlig hadde pensjonert seg for å jobbe med med den ferske dataindustrien. Synth, saksofon, fiolin og Iggys malmfulle røst i sentrum.
«The Horse Song»
Etter noen tvilsomme plater som de fleste hatet, i alle fall markedet, gikk Iggy indie med det strøkne postpunk-album Zombie Birdhouse (1982) som skjulte mange rockperler, i en spenstig og rar produksjon som inneholdt alt fra electro til country, og fine poplåter som denne.
«Shades»
Ah, andre halvdel av åttitallet, da så mange aldrende 70s rockere prøvde å modernisere seg. Hans comeback som rusfri legende med albumet Blah Blah Blah (1986) kom i en ekstremt glossy pop-produksjon, med vakre singler som denne Bowie/Ferry-aktige perlen.
«Moonlight Lady»
Vidunderlige Brick By Brick (1990) kom da jeg oppdaget hans karriere for alvor, med en high end roots-rock-produksjon med de beste sessionmusikerne fra perioden, låter skrevet av John Hiatt, og denne jazz-smygeren med kontrabass og David Lindley på bouzouki. En forsmak på senere utgivelser.
«Loves Missing»
Iggys siste par plater har vært utsøkte, fra en kar som vet han er på tampen. Gripende og neddempede Free (2019) inneholder også denne saktevoksende låten som passer perfekt inn i hans nåværende konsertsett.
Journalist og kritiker i Tidens ånd.
Hold deg oppdatert
Meld deg på mailinglisten vår, og få nyhetsbrev og invitasjoner til arrangementer og fester.