Veien fra raseri til ydmykelse er kort, ydmykelsen er nærmest å anse som raseriets arvtager. For de fleste utslag av raseri, uansett hvor berettiget det nå enn måtte være, gjør et rettskaffent offer til en komisk skikkelse på et blunk. Det er et tap av kontroll, og det er det ikke plass til i vårt ellers siviliserte samfunn.
Men det er plass til å diskutere raseriet i siviliserte former på Litteraturhuset i Bergen (men er det mulig å diskutere Litteraturhuset i Bergen i siviliserte former?). I disse dager arrangeres Litfestbergen, og temaet er raseri. Om hvordan identitetskamper fører til raseri, raseri i liv og litteratur, om å være rasende på mor, om rasende far og hvordan oversette raseri, blant annet. Så det lar seg altså gjøre, å ha noe annet enn metadebatter om Litteraturens Posisjon i Samfunnet.
Bli Tidens ånd-abonnent
Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
Infantiliseringen av samfunnet
Veien til helvete er brolagt med superheltfilmer på kino, Maskorama på TV, lip syncing på telefonen, følelsesutbrudd i avisen, bordtennisbord på jobb, fornøyelsesparker i ferien, brus i munnen, hurtigmat i magen, artige t-skjorter på overkroppen og sneakers på føttene. I møte med en uoversiktlig verden opprettholdt av usynlige maktstrukturer og tilsynelatende uoverkommelige, globale problemer, er menneskets forsvarsmekanisme nummer én å legge seg ned på alle fire, krype tilbake til sprinkelsenga og se opp på de fargerike ranglene som dingler høyt der oppe.
Noen av trendene er mer åpenbare enn andre. Setningene våre blir kortere og politiske debatter mer vulgære. Gentrifiseringsvirksomheten Askeladden & Co. har ekspandert med et lekeslott for voksne i det en gang ærverdige Bogstadveien, omtrent uten kritikk. Virale matoppskrifter kommer oftere fra narsissister som leker med mat, enn profesjonelle kokker.
Profesjonaliseringen av videospillkulturen har imidlertid vært umulig å ignorere, like grell som voksne menneskers Disney-besettelse. Studenter får dårligere og dårligere leseferdigheter, og sliter med å holde oppmerksomheten over lengre tid.
Det er derfor vanskelig å se Dagbladets nye nettprogram Nødt eller sannhet som noe annet enn enda et undergangstegn.
Foto: John Andresen/Aller Media
Stjernene – denne gruppen mennesker som tidligere utgjorde en slags sekulær gudeverden – er erstattet med relaterbare «profiler», maniske kameleoner som er tvunget til konstant å finne opp seg selv på nytt for å fungere som levende reklameplakater i bare én trendsyklus til. I Dagbladets Nødt eller sannhet sitter de, som barn, rundt flasketuten-peker-på, for så å bli presset til å drikke av doen, barbere seg på hodet og kysse de andre deltakerne. Ingen av dem dukket opp på premierefesten.
Den amerikanske sosiologen Simon Gottschalk påpeker i en tekst på The Conversation at infantiliseringen har pågått lenge før Dagbladet ble Dagbladet slik vi kjenner det i dag, men at den forsterkes av ny teknologi. «Jeg tror våre daglige interaksjoner med smarttelefoner og sosiale medier er så behagelige nettopp fordi de normaliserer og tilfredsstiller infantile tilbøyeligheter», skriver han, og påpeker at atferdsmønstrene er spesielt forførende i krisetider. For det er ikke alle som legger barndommen fra seg – psykologer er kjent med at mennesker som utsettes for store mengder stress kan se tilbake til tidligere faser av livet i søken etter komfort.
Den digitale smokken hindrer oss dessuten i å forme lengre, sammenhengende tanker, skriver han, og avslutter teksten med en advarsel: «Det er ikke vanskelig å forestille seg et infantilt samfunn bli tiltrukket av et autoritært styre».
Man skal selvfølgelig være forsiktige med å erklære noe for dødt, for det vil alltid finnes folk utstyrt med den livsfarlige kombinasjonen ingen risikoavers, mye penger, enda mer selvtillit og varierende grad selvinnsikt, som tenker å tjene seg søkkrike ved å blåse liv i en merkevare (som kanskje, eller kanskje ikke, burde fått dø i fred. Veel, vel.). Det har allerede skjedd én gang med nettstedet Gawker – som har vært like deler uverdig sladreside som sted for gode tekster (f.eks. denne), og dermed oppnådd en form for terrorbalanse. Nå ser det ut til å være over. For andre gang, altså.
(Kort historietime: I 2012 publiserte Gawker en sextape som involverte den fallerte wrestleren Hulk Hogan (Terry Bolea) og hans beste venns kone. Ganske privat, og det var også rettens oppfatning. I 2016 ble Hogan tilkjent 140 millioner dollar i erstatning, og Gawker gikk konk. Bonusspor: Søksmålet var finansiert av Paypal-grunnlegger Peter Thiel som angivelig var ute etter å ramme Gawker etter saken «Peter Thiel is totally gay, people.» fra 2007.)
I 2021 ble Gawker kjøpt opp av BDG-grunnlegger Bryan Goldberg. Nettsiden ble beskrevet slik av The Guardian: «still purveying snark, still relying on attitude against elites – but without the edge of nastiness that got its original iteration in such trouble.», men først og fremst komplett uleselig som følge av nytt, grafisk design (overdesignet på den måten ting som forsøker å kompensere for manglende innhold ofte er). Uansett, nå er det over. NÅ.
Denne uka erklærte Goldberg at de ville prioritere sider som tjente penger.
Apropos investeringer
Denne uka kunne vi lese saken «Investere i kunst for første gang? Dette bør du tenke på», hos Dagens Næringsliv. Et gratis tips fra oss: Hvis du trenger en artikkel i Dagens Næringsliv til å fortelle deg hvordan du investerer i kunst, er det kanskje best å la være.
Fredag åpner Amsterdams Rijksmuseum en historisk stor utstilling med malerier av Johannes Vermeer. 28 av de i alt 37 kjente verkene av kunstneren stilles ut, inkludert «Pike med perleøredobb» (1665) og «Melkepiken» (1657-1658). Vermeers malerier er små, og utstillingen er stor, dermed vil enkelte malerier ha hele gallerirom for seg selv.
Det kanskje mest oppsiktsvekkende er likevel at et bilde som muligens – trolig? – ikke er laget av Vermeer får lov til å være med. «Ung pike med fløyte» (ca. 1669-1675) får henge side om side med «Pike med rød hatt» (1665-1667), men har etter sigende ikke de samme lysdetaljene i leppene som en ekte Vermeer. At bildet er inkludert kaster lys over Vermeers kunsterskap – tidligere har man trodd han var en enstøing som ikke tok imot studenter.
Det er allerede solgt 200 000 billetter, og åpningstidene er forlenget. Utstillingen vil være åpen frem til 4. juni.
En ekte Vermeer og en falsk Vermeer, men begge henger i Rijksmuseums historisk store utstilling med den klassiske mesteren. (Foto: Rijksmuseum/ Henk Wildschut)
Podkast-boblen. Sprukket?
De siste to årene har antall nystartede podkaster gått ned med 80 prosent, det kunne NTB melde onsdag. I rekordåret 2020 ble det startet 1,1 millioner podkaster globalt. I 2022 fikk man usle 219 000 nye podkaster.
Og i år fikk vi Aftenpostens Poprådet, som vi skrudde på, og skrudde av igjen :) Det finnes nok tiktok-korrespondenter i dagens medievirkelighet.
Så, har boblen sprukket? Tvilsomt. Ifølge det amerikanske analysebyrået Chartr, som står bak rapporten disse tallene er hentet fra, har lyttingen økt.
Den store nedgangen er i virkeligheten trolig bare en tilbakegang til normalen, skriver nettsiden Axios torsdag, og peker på en mulig forklaring: under pandemien fikk folk både mer tid til å lage og å høre på podkast. Mye mulig!
