Avisleseren (95)

Håkon Blekens collager er grunn nok til å holde liv i papiravisene. Den påstanden står jeg for. I alle fall et par utgaver i uka og noen tjukke helgebilag. Hva ellers skal gamle papiraviser brukes til? FrP-politiker Anders Anundsen brukte som kjent Tønsbergs blad til å fyre i peisen med. Til sterke reaksjoner om manglende respekt for ytringsfriheten, men hallo: jeg bruker alt fra KK via Morgenbladet til DN til den slags. Det er en stund siden jeg har vært på Bryggen i Bergen, men de bruker neppe gårsdagens BT til å pakke inn fisk lenger, slik man heller ikke bruker The Times til å transportere Fish ’n’ Chips borte på balløya. I mitt barndomshjem, som ble bygget på 50-tallet en gang, ble gammelt avispapir benyttet som isolasjonsmateriale - ikke å anbefale, egentlig.

Så da sitter vi igjen med Blekens pregnante avisutklipp som han er så glad i å benytte i sine svært mange collage-verk, enten det er nøye uttenkte komposisjoner der materialet spiller direkte inn i Blekens ønske om å formidle en kunstnerisk mening eller budskap. Eller om det «bare» er et hendig fysisk grunnlag for å male noe oppå. Noen ganger møtes disse innfallsvinklene, og andre ganger oppstår det ved tilfeldigheter store åpenbaringer av sammenstillinger av farge, form, bokstaver og fotografier. Dette kan også gå helt galt, det er flere tilfeller av at noe irriterende dritt eller rett og slett noen jeg kjenner har vært å skjelne langt baki der, eventuelt en reklame for Skousen, og da forsvinner i alle fall jeg fra den ønskede tilstanden i gallerirommet. Det er som å ta opp telefonen og scrolle seg gjennom VG når man sitter i kirken.

Kunsthistoriker, forsker og tidligere museumssjef Karin Hellandsjø går mer gjennomtenkt til verks i undersøkelser av akkurat denne delen av Blekens arbeid i sin nye og vakre bok Collage, utgitt på Forlaget Press. En særdeles viktig størrelse i norsk kulturliv i en årrekke, som i tillegg har utgitt en mengde bokutgivelser om kunstnerskap og perioder som fortsatt brukes som referanse, eller bare for en fin stund i godstolen.

Hun fyller 80 senere i år, og har et høyt aktivitetsnivå. De par siste årene har hun utgitt stor bok om historien til Museet for Samtidskunst, og vært redaktør for en utgivelse av Anna-Eva Bergmanns Erindringer fra mellomkrigstiden, begge også utgitt av Press. Det kommer forøvrig en stor Bergman-utstilling på Nasjonalmuseet senere i år, grunn nok for oss alle til å holde ut.

I boken om Bleken lar Hellandsjø hovedsaklig verkene snakke for seg, det er vekt på gode reproduksjoner av collager gjennom Blekens kunstnerskap helt opp til bokens utgivelse. Det er noen tematiske artikler, men bildene ledsages hovedsakelig av forholdsvis korte tekster som redegjør for noe av bakgrunnen for verkene. Noen ganger også ispedd sitater fra Tom Egil Hvervens fine samtalebok med Bleken som utkom i 2019 under tittelen Lyset i støvsøylen.

En kort innledning om collagekunstens historie gjennom århundrene, med nedslag som Picasso, Schwitters og norske Hilmar Fredriksen kunne gjerne vært litt mer bygget ut, når anledningen først bød seg. Vi får også innblikk i hvordan Blekens teknikk har utviklet seg fra de første forsøkene tidlig på 70-tallet frem til 2023, med nettopp Avisleseren som siste eksempel. Det vil muligens uro noen at det ikke nødvendigvis er han selv som gjennomført komponerer og limer dem opp, andre kunstnere og assistenter er godt å ha til sånt, men det er han som velger ut med saksa. Antakelig som en viktig daglig syssel (noe flere av oss egentlig burde gjøre før alt går tapt).

Hans store engasjement for samfunnet rundt oss er viden kjent, og å bruke avisenes formidling av dette samfunnet direkte som en del av kunsten, gir i hans tilfelle stor mening.

Viktige serier som Korsveien (1975 - 1976) og Dødens Ø (2015) presenteres mer grundig. Undertegnede får også et godt flashback til da jeg i desember 2020 var så heldig å kunne forlate et totalt nedstengt Oslo for noen dager i Trondheim, der både barer, restauranter og gallerier som TMK Gråmølna var åpne. Hvilken luksus! Jeg følte meg forpliktet til å stjele et lite snapshot av den gang helt ferske Jeg har lenge gått ved din side, som også går under tittelen Musikk. Stikk i strid med min advarsel mot scrolling trekker jeg gjerne opp mobilen når jeg ser antydninger til pianospill i et verk på veggen.

Bokens designer Henrik Haugan skal også ha skryt for en usedvanlig lekker komposisjon, det er unektelig en essensiell del av slike utgivelser.

Bleken fyller som kjent 95 i dag tirsdag 9. januar. Gratulerer! Han ser i hvert fall ikke ut til å bremse stort, det er hele ti utstillinger på gang i år, rundt om i landet. Slå den. For den som bor i hovedstaden kan for eksempel Nasjonalmuseets pop-up-utstilling «I stormen. Håkon Blekens kulltegninger» være verd å få med seg. Men det er en særdeles eksklusiv opplevelse. Om jeg ikke har misforstått totalt er denne kun åpen i et par timer, to dager. I morgen 10. januar mellom klokken 15 og klokken 19, og 13. mars mellom klokken 15 og 17.

Du kan jo lete i papiravisen din for mer informasjon om denne og de ni andre utstillingene.