Ser for seg et slags 'psykedelisk Andeby'
Årets festivalopplevelse finner du, etter alt å dømme, i Moss. Lyse netter ønsker å gjøre ting på en helt ny måte, og matcher artister på tvers av band. – Vi setter folk i en lurvete setting, sier arrangør Emil Nikolaisen.
Tekst Ludvig Furu
25.05.2023Bli Tidens ånd-abonnent
Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
Ingen festival har i år fått bredere omtale på bar, i parken og i pausene på jobb enn Lyse netter. Den relativt obskure mossefestivalen har nemlig lansert et imponerende program med store, internasjonale navn, der man i tillegg får se artistene opptre i helt nye konstellasjoner.
Ikke bare kommer Brainbombs, The Brian Jonestown Massacre og krautrock-legendene Faust i fullformat (som skal spille hele sin Faust IV fra 1973), men medlemmene skal også samarbeide på tvers av band, spille solo og prate med publikum. Susanne Sundfør skal opptre i duoformat, Lee Ranaldo fra Sonic Youth skal spille med Raül Refree, Neil Halstead fra Slowdive skal spille solo og Colm O'Ciosoig fra My Bloody Valentine skal spille plater. I tillegg viser de frem litteratur, visuell kunst og performancekunst.
Og lista fortsetter: Lindstrøm, Hilma Nikolaisen, Backstreet Girls, Veps, André Bratten, Bjørn Torske og The Megaphonic Thrift. Blant annet.
– Jeg mener det er en fin modell for hvordan man kan møtes, bli inspirert og gjøre ting on the go, sier festivalarrangør Emil Nikolaisen til Tidens ånd.
– Vi setter folk i en lurvete setting. Seriøse folk får sjansen til å møtes og jobbe sammen i en kort og intensiv periode.
– Skjønte at tiden min som produsent var over
Nikolaisen ser for seg et slags «psykedelisk Andeby», etter de har flydd inn en god porsjon av kontaktlista hans til Moss. Tanken er å matche folk fra forskjellige bakgrunner, artister og kunstnere han selv tror kunne skapt noe sammen.
Han omtaler dem som en «utvidet familie», og anser arrangementet som en slags kulminasjon av hans «vandring i musikkens verden».
– Det krever så klart mye mer arbeid enn en ordinær festival, men til gjengjeld er det mer spennende, både for artister og publikum, sier han.
– Større musikkarrangementer er gjerne avhengige av store, rike eiere, men bak denne står det bare et ekte musikkmiljø.
Selv om festivalnavnet ikke er splitter nytt, har prosjektet definitivt fått ny giv. Siden 2018 har de hatt besøk av artister som Motorpsycho, Silvana Imam, Cezinando og Jaga Jazzist – konserter som har blitt holdt i tøylene av Martin M. Sørhaug. Han er en av hovedpersonene bak House of Foundation, et kunstkollektiv, litteraturhus, forlag og bokhandel. Huset finner man også i Moss, der de lefler med venstreradikal og eksperimentell litteratur. House of Foundation er også en sentral del av Lyse netter.
– Årets samarbeid begynte da jeg en dag våknet opp og skjønte at tiden min som produsent var over, sier Nikolaisen.
– Jeg orket ikke engang tenke på det. Jeg så en kompressor og fikk lyst til å spy.
Dersom han ikke sluttet med å produsere musikk kom han aldri til å komme i gang med sin egen igjen, tenkte han, som tidligere har laget album med Årabrot, Carmen Villain, Okkultokrati, søsteren Elvira Nikolaisen og Maria Solheim. Nikolaisen er mannen bak Serena Maneesh, og har tidligere spilt i band som The Loch Ness Mouse, Silver, Royal og Extol.
Under pandemien fant han seg et studiolokale i Møllebyen – et «skikkelig The Factory-aktig rom». Etterhvert som lokalet tok seg opp, tok venner og kjente turen ut for å se. Snart var kalenderen full av avtaler om besøk og samarbeid.
– Så var det fire fra Jonestown som ville komme på besøk, uavhengig av hverandre. Da var veien kort til å organisere en full konsert, og vi var i gang.
En ny kulturforstad
De bestemte seg for å flytte festivalen utendørs, samtidig som en god porsjon av programmet også skal foregå inne.
– Noen av konsertene skal tas opp i Moss-A-go-go studio, med publikum til stede. Det blir bare noen få plasser, så vi regner med kø, sier Nikolaisen.
Er Moss i ferd med å bli en kulturforstad? Nikolaisen håper det. Han opplever massiv støtte fra lokalbefolkningen, som hiver seg rundt for å stille med mat, drikke og annen praktisk organisering. Men han har også møtt motstand – intet mindre enn beint frem jantelov.
– Det har jeg opplevd i Moss’ mørkeste kroker, fra gutta på gølvet – en jantelov jeg aldri har sett maken til. En kveld møtte jeg en skikkelig pessimist, som med en hånlig tone sa at folk har prøvd på dette i alle år, men aldri fått det til å funke. Sånt kommer som regel fra folk som er på en helt annen planet, folk som driver de bruneste stedene og heller vil drikke seg i hjel enn å prøve noe nytt.
Selv har han troen på Moss.
Har du konto? Logg inn