Betente betenkninger

Men i alle dager, Thure Erik Lund er i avisene igjen. I dette tilfellet i den britiske avisa The Guardian. Anledningen er at boka med den uforliknelige fortelleren Tomas Olsen Myrbråten og den tungekrevende tittelen «Grøftetildragelsesmysteriet» er ute på engelsk. Den kom opprinnelig i 1999 på Aschehoug, og ble i likhet med det aller meste fra Lunds tastatur før og spesielt etter ansett som totalt uoversettelig. Helt til David M. Smith klarte kunststykket å gjendikte Leif Høghaugs infernalske hadelandsspråk i romanen «Kælven», og dermed følte seg klar for nye sisyfosoppgaver. Sjekk forøvrig bloggen https://lonningspils.ca/ for mer om nordisk litteratur, sett utenfra.

Boken utkommer på det kresne forlaget And Other Stories, som har lekkert bokutstyr og Deborah Levy og International Booker-vinner «Taiwan Travelogue» av Yáng Shuāng-zǐ i sin metaforiske stall fra før. Knausgård har blurb på omslaget om TEL som sin generasjons største skriver, slikt hjelper kanskje. The Guardian slår til med en siterbar passasje om TEL som Norges beste nålevende forfatter. Si det til landets bokhandlere …

Det er uansett stort å lese denne romanen igjen, bare tittelen i seg selv er enorm og man får lyst til å lese tittelen om og om igjen: «The Mystery of What Befell in the Ditch».

Og man får kanskje et litt annerledes forhold til innholdet uten det karakteristisk krakelerte norske språket hans med mange knørvete nyord og dialektbastarder. Slektskapet til utenlandske forfattere som f.eks. Thomas Bernhards sinnastolte einstøing-fortellere blir kanskje litt klarere? Nei, TEL er noe helt for seg selv. Gjendikteren har uansett gjort et imponerende stykke arbeid med nevnte sammenskrivde ord og helheten, som han også forteller om i et fint etterord.

I de 27 årene siden TEL skrev denne forrykte og fengende og ganske morsomme og litt faretruende fortellingen om en mann som ser rundt seg i det norske samfunnet, og i kulturen, og gråter av hva han ser, og etter noe som kan minne om kansellering på grunn av ukorrekte samtidsobservasjoner velger å ta overgangen til fra Åndsmenneske til innta Naturtilstanden, har man jo forstått at det er mange sivilisasjonskritikere som Myrbråten der ute. På godt og mest på vondt, vel. TEL fikk endel kritikk for tankegodset i bøkene sine den gangen, men i likhet med mange av hans sosio-teknologiske fremtidsvisjoner fra den gang (mesteparten slo til), har jo Norge blir overbefolket av radikaliserte åndsmennesker siden den gang. Hjelp, kanskje ikke ha med denne i Boktober likevel? Men litteratur er litteratur - og dette boka gir gode frysninger underveis.

Jeg har mange gode minner med TEL og hans romaner og essays, må innrømme at ikke absolutt alle hans mange utgivelser de siste årene er slukt, men dette er kanskje tiden for å fylle alle de høla? Finn forøvrig, om du kan, den artige småboka «HODIAK» som kom for ikke lenge siden på Slow Fire Press (150 eks), med manus til og tekster om kult-spillefilmen fra tidlig 90-tall med samme navn som han lagde sammen med forfatter Hans Peter Blad og en fin og lurvete gjeng som blant annet bestod av fotokunstner Mikkel McAlinden (utstilling på Galleri K tas ned til helga) og Ståle Caspersen (tidligere medlem i det fortryllende psychpopbandet The Tables). En film skrevet og laget og innspilt under mystiske omstendigheter og med uklar finansiering og i skakke lokaler her og der. Møtt med motstand av bevilgende myndigheter og av det skarpt bevæpnede filmpolitiet, knapt nok vist etter premieren, men med et visst historisk sus over seg likevel. Dette er virkelig magisk realisme fra sortkledde, grimete oslogater, og Lunds lange essay om tilblivelsen er svært lesbart og morsomt. Blad selv kom med en oppfølger på samme småforlag tidligere i år, «De tomme bokhyllene i Hodiak» (50 eks), en smule mer konservativt i skrivestilen men like begeistrende lesing. Blad har forøvrig også skrevet/skrivd en «roman» om Lund. For en gjeng.

Forresten ble jeg nettopp påminnet om at Thure Erik Lund i 2005 av NATT&DAG mottok Osloprisen i Litteratur for «Uranophilia». Noen år før dette hadde jeg også gjort et veldig artig hovedintervju med ham, på gamle Schrøder, med coverteksten «Norges beste forfatter, sånn røffly»). Men da det skulle være fest etter utdelingen, på et fjongt utsted, kom den ærede forfatteren rett og slett ikke inn. Skoa var for stygge. Med mer. Vel, Cosmo ble kjapt nedlagt, men Thure Erik Lund er der fortsatt. Man må samme tid heller ikke glemme at han på sett og vis skapte «nye» St.Hanshaugen, slik auraen til dette tidligere anonyme strøket oppfattes nå. Det var nemlig han som (sammen med Caspersen) var hyret som håndverker og murer en hel sommer, for å med slegge og finere redskaper kverke innsiden av den gamle burgersjappa Maliks. Etter at Smalhans åpnet i de samme lokalene ble aldri strøket helt det samme. Kanskje ikke Thure Erik Lund heller.