Bøkene kommer hjem til Moss

Vi er tydeligvis ekstra glade i kulturarrangementer som skjer Moss, og denne helgen foregår en moderne klassiker innen akkurat det feltet. I Møllebyen, som på sommeren er åsted for musikkfestivalen Lyse Netter og hele året for kulturhuset House of Foundation, er det tid for den årlige litteraturfestivalen. I likhet med de mange fristende utgivelsene på forlaget HOF som kommer i et bankende kjør, er det ekstra vekt på poesi og filosofi. Hele ni nye titler skal utgis nå. Og alt med en forkjærlighet for det lille papirbokformatet, chat books, hefter og andre herligheter. Søndag er det en spesialdag om akkurat dette. Det må være cellulose-duften som henger igjen i luften og skaper ny papir-energi.

Årets tema beskrives slik: «Tilhørighet, intimitet, håp, tap, rotløshet, savn, nostalgi – hva er et hjem?». Vi ba redaksjonen i H//O//F, Ida Mellbye Andenæs, Anders Fjeld, Paal Bjelke Andersen, Julia Nessrin og Hannah Winther, om å velge fem utgivelser som viser årets festivaltema slik det kan nedfelle seg på boksidene.

Fady Joudah, […] (oversatt av Monica Aasprong og Ida Melbye Andenæs)

Den prisbelønte palestinsk-amerikanske poeten og indremedisineren Fady Joudah skriver – med hjertet i Gaza og kroppen i USA – diktsamlingen […] i sanntid i de siste månedene av 2023. Boka dissekerer med en kirurgs presisjon og en poets følsomhet folkemordet i Gaza til «en verden som ikke ser». Joudah har i løpet av folkemordet mistet over 100 familiemedlemmer, men forvent ikke bare sorg, dette er en hyllest til liv og kjærlighet, til planteliv og eros, til alt det okkupasjonsmakten prøver å utslette. Her møtes arabiske og vestlige litterære tradisjoner, i dikt som fortsetter å folde seg ut som kronblader for leseren, men ikke fullstendig røper sine indre hemmeligheter – slik bokas tittel er pregnant med mangeartede betydninger, men også stillhet.

Giorgio Agamben, Det åpne. Dyr og menneske (oversatt av Gisle Selnes)

Vestens filosofihistorie har vært drevet frem av spørsmålet om hva som skiller mennesker fra dyr. Men hva om det mest markante trekket ved denne historien er at dette forsøket har vært mislykket? I Det åpne. Dyr og menneske tar den italienske filosofen Giorgio Agamben oss med på en forunderlig reise gjennom antikk livsfilosofi, spekulativ teologi i høymiddelalderen, moderne dyrefilosofi, samt disipliner som rettsvitenskap, medisin, botanikk og antropologi, som alle har én ting til felles: De forsøker å dyrke frem og konsolidere det menneskelige ved å skille ut det dyriske. Med både kuriøse og dyptpløyende historiske eksempler, viser Agamben hvordan dette skillet er tvetydig, ustabilt og ukontrollerbart. Gang på gang bryter det sammen og etterlater et åpent rom der livsform og identitet stadig nyutforskes og omforhandles. Agamben er en av vår tids mest fremtredende filosofer med sine tanker om politisk suverenitet, unntakstilstand, utenforskap og det nakne livet, og i denne boken kaster han et skarpt lys over hvordan vi trekker og opprettholder grenser for hvem og hva som inkluderes i våre etiske og politiske fellesskap.

Ghayath Almadhoun, Jeg har tatt med en avkappet hånd til deg, oversatt av Julia Nessrin Sebrani og Paaal Bjelke Andersen

Denne diktsamlingen en rå, surrealistisk blanding av mørk humor, øm kjærlighet og dødelig alvor –«kjærlighetsdikt i marerittform», som Almadhoun beskriver den som selv. I bevegelse mellom to eksiler –det han arvet fra sin palestinske far, og det han selv valgte i Europa – konfronterer Almadhoun den vestlige verdens tause passivitet overfor skjebnene til det palestinske og syriske folket. Diktene peker også langt utover dette: De løfter fram en universell og eksistensiell sårbarhet – og risser lengre linjer i tiden og på kartet som tvinger leseren til å stirre rett inn i avgrunnen som skiller livene i de trygge europeiske bygatene, fra livene som blir revet i stykker av krig. Diktene er fulle av sanselige og konkrete detaljer, men de bygger også på en palimpsest av referanser til arabiske så vel som vestlige poesi- og tanketradisjoner. Dette er ikke en poesi som ber om medlidenhet. Det er dikt som er i opprør, oppbrudd – som overlater alt ansvar for holdninger og handlinger til oss som leser.

Erlend Wichne, Oversettelse
Oversettelse er ikke bare noe dypt menneskelig, på godt og ondt, men også overalt i livene våre, på mange ulike måter, fra det risikable til det undringsfulle, fra det opprørske til det hjemmekjære – det er følelsen man sitter igjen med etter å ha lest denne lille boken med et stort hjerte. Kompromissløst drevet av anekdoter, historier, mennesker og skjebner, utforsker Wichne oversettelsens mange ansikt og roller i livene våre. Hvorfor var nazistene i Norge så fiendtlig innstilt til oversettelse, av alle ting? I det ene øyeblikket ledes vi elegant fra akutt oversettelsesproblematikk i Ukraina-krigen til oversettelseskreativitet i den historiske dannelsen av ukrainsk identitet, i det neste fra oversettelsesmodernisme i 70-tallets norske haiku-oversettelser til oversettelsesstrategier i sammenheng med makt, opprør og minoritet, og videre til en medrivende fascinasjon for det uoversettbare, det kroppslige, det irreduktibelt kreative i oversettervirket. Hvis det var slik at alle oversettere skulle bli arbeidsledige med KI-bølgen, så er denne lille boken en vakker gravtale for det dypt menneskelige som dermed vil gå tapt for oss … men heldigvis forsikrer Wichne oss med sin grundige diskusjon om at maskinoversettelse umulig kan erstatte menneskelig oversettelse.

Ida Mellbye Andenæs, I skyggen av palestinere i blomst – Om Jean Genets fire timer i Shatila

Den 19. september 1982 går en av 1900-tallets største forfattere, Jean Genet, inn i flyktningleirene Sabra og Shatila i Beirut som et av de første vitnene – én dag etter massakren av mellom tre og fem tusen mennesker. Timene han tilbrakte der, førte til en revurdering av hele hans syn på det å skrive og forholdet mellom skrift og virkelighet. I skyggen av palestinere i blomst – Om Jean Genets fire timer i Shatila handler om denne utviklingen i Genets liv og kunst, om grensene mellom fiksjon, drøm, minner og virkelighet, politikk og litteratur – om pharmakon, pharmakos, blomster og gjenferd – og inneholder oversatte utdrag fra Genets epokegjørende essay, «Fire timer i Shatila», som også var spiren til Genets svar på På sporet av den tapte tid – i Midtøsten: hans magnum opus Un captif amoureux (En forelsket fange).

***

Møllenbyen Litteraturfestival fra fredag til søndag, og det er hele 30 deltakere med: Aina Villanger, Alice Miller, Anna Kleiva, Anders Fjeld, Ariana Reines, Ariel Rosé, Bhanu Kapil, Charlotte Louise Vaillot Knudsen, Daryna Gladun, Erlend Wichne, Fady Joudah, Ghayath Almadhoun, Inga Moen Danielsen, Anne Oterholm, Karin Nygaard, Hans Petter Blad, Ida Mellbye Andenæs, Ingrid Halland, Eirik S. Røkkum, Jan Škrob, Johan Sandberg McGuinne, Lesyk Panasiuk, Luis Pérez-González, Marko Pogačar, Marte Meling Enoksen, Martin M. Sørhaug, Paal Bjelke Andersen, Priya Bains, Rana Issa, Sigurd Hverven, Sindre Brennhagen, Somaya El Sousi, Vilde Bjerke Torset & Wesam Almadani. Og dette er da altså i Moss?! Fremtidens by - en kort halvtime unna Oslo og andre steder.