Det er Silje-musikk
4AD-pop, folkesang fra Setesdal, Julee Cruise, Mariah Carey, ambient og Darkthrone? Silje Høgevold rommer mye. Denne helgen kan hun oppleves på Hærverk og ute på Hvitsten salong.
Tekst Audun Vinger
31.07.2026
Her om dagen fant jeg igjen den sjeldne CD-utgaven av «Ariel», en av de vakreste norske platene med norsk avant pop utgitt dette årtusenet. Det føles som å ligge i en lysergisk blomstereng når man lytter til den. Du får bedre livskvalitet, oppsøk den! Kvinnen bak heter Silje Høgevold, tidligere kjent som kultartisten Silje Huleboer, en strålende sanger og eksperimentør og studioinnehaver som nå har flyttet hjem til Setesdal og tatt opp igjen arbeidet med folkemusikken derfra. Denne helgen er hun tilbake på østlandet med to opptredener. Fredag på Hærverk i Oslo, der de er Snick Snack Music-kveld med liveinnspilling av album med FRVLDZ, samt Snasen. I tillegg DJ Ost og Robin C - toppet lag med andre ord.
Søndag skal hun komme seg ned til skjønne Hvitsten, der todagers-eventet Hvitsten salong finner sted. Bohemia og den levende kunstens helg, med utstillinger, art walks, planter og trær, gode samtaler og musikk av Djembe Tekno, Kaja Gunnufsen og andre. Se info om dette fascinerende arrangementet her.
Men altså ble dette en gylden anledning til en helgeprat med Artisten.

Hallo Silje, hva holder du på med akkurat nå?
- Akkurat nå har jeg ferie! Men jeg jobber for tiden på Setesdalsmuseets hovedkontor på Rysstad i Setesdal, hvor jeg er ansatt som rådgiver og jobber som utstillingsprodusent og potet. Der driver jeg med forvaltning av setesdalskulturen med alt det innebærer av arrangementer, samarbeidsprosjekter og utstillinger. Til høsten skal jeg studere deltid i Bergen innen forskning og publisering i museene. Det blir gøy. Og så skal vi stille ut det enorme broderiet «De Fire Årstider» av Torvald Moseid, som også har vært stilt ut med Draumkvedet på Kunstsilo i Kristiansand nå for kort tid siden. Så sitter jeg i styret i Setesdal Spelemannslag og er ganske aktiv i laget, i tillegg til at jeg sammen med Sigrid B. Berg har startet opp en konsertserie, Silje og Sigrid presenterer, lokalt på Rysstad hvor vi har hatt Reolô og Morgonrode og ser frem til besøk av Sudan Dudan i oktober. Og så må jeg nevne det nyoppstarta bandet, Grannelaget, som er Sigrid B. Berg, Stina Hovet, Maija Lindaas og meg. Jeg er også i innspurtfasen på de to neste platene mine som kommer ut i høst og til våren. Men først og fremst er jeg mamma.
Du kommer da altså med to album for house/techno-selskapet Snick Snack Music, om jeg ikke har misforstått. Hva handler de om?
- Stemmer. Den første platen som kommer heter «Løyni», som betyr gjemmested på Setesdalsdialekt. Den plata er blitt til gjennom arbeidet med vår basisutstilling på museet med samme navn, som handler om Setesdalskultur. I utstillingen har jeg laget en 8-kanals ambient lydkulisse som baserer seg på opptak av Daniel Sandén Warg og Stina Hovets felespel, litt nye vokal opptak av Sigrid B. Berg og en del arkivmateriale. Det er et arbeid som er ment å utvides med årene, men allerede nå gir vi ut noen spor mikset for stereoformat.
Og den neste?
— Plate nummer to heter «Nytt Liv» og er min soloplate nummer to - oppfølgeren til «Ariel». Det er ideer som er kommet frem under barseltid etter at jeg flyttet hjem. Den er naturlig nok sonisk sammenvevd med «Løyni», men har på samme vis som «Ariel» tydelige pop-referanser. Jeg har arbeidet med den vokale musikken fra Setesdal og på den måten er det mer front-singer-sang her, enn på «Ariel». Ideen om å jobbe med den tradisjonen har jeg holdt på med i mange år og i utgangspunktet skulle det være en plate som var mye renere trad enn det den er blitt. Den har blitt Silje-musikk. Jeg bare gav opp å sette den grensen for meg selv. Jeg har skjønt at den musikken som kommer ut av meg, er en omforming av det som skjer rundt meg og det som jeg allerede har tatt med meg. Det liksom ikke mulig for meg å gi meg selv noen regler for hvordan det skal bli. Så her er det Cocteau, Stereolab, Mariah, Trish og Slowdive side om side med Kirsten og Gro liksom.
Det er hva jeg kaller en god gjeng. Du har hatt en underlig musikalsk ferd - nå tilbake i Setesdal. Har du vært den samme hele tiden?
- På en måte har jeg nok det. Men jeg brukte utrolig lang tid på å skjønne hvem det var, eller kanskje aller mest å tørre å være det. Jeg har alltid syns det har vært vanskelig å se for meg at jeg skulle være en sånn «Artist» som gjør en sjanger og som alle vet hvem er. «Åja, det er ho der ja!». Jeg er eklektisk av natur og har derfor naturlig nok holdt på med og sagt ja til å gjøre utrolig mye forskjellig. Og ofte sånn i bakgrunnen. Og så er jeg også veldig selvkritisk og hadde lenge altfor dårlig selvtillit til å utvikle mine egne ideer. Så da er det kanskje ikke så lett å skjønne helt hvem man er eller hva man holder på med. Helt til man plutselig gjør det da.

Du er noe for deg selv i norsk musikk, uten tvil. Men det er mye som skjer: norsk folkemusikk opplever en renessanse i mange retninger nå. Hva kommer det av, tror du?
- Skulle ønske jeg hadde et sånn øyeåpnende svar på dette, men jeg tenker at det åpenbart har noe å gjøre med at verden er utrygg, vi har mindre menneskelig kontakt og vi vet ikke om det vi ser på skjermen er sant eller ikke. Så da appellerer jo det naturlige og menneskelige ved folkemusikken til den sulten der. Og så er det jo musikk som er ment å videreføre og deles. Så kanskje man oppdager at det egentlig ikke er så mange regler man behøver å forholde seg til og at det er uendelige måter å jobbe frem nye tolkninger av gammelt materiale på.

Godt svar. Har du noen nye eller gamle platefavoritter du kan dele med oss?
- Noen gamle og en ny da kanskje? Det nærmer seg jo høst. Og høst er min høytid når det gjelder musikklytting. Da har jeg faste album jeg alltid går tilbake til, som et rituale nesten. Jeg må ha de. Det er, mellom anna, alle Prefab Sprout-platene, men kanskje aller mest «From Langley Park to Memphis». Og så er det Cocteau Twins, «Milk and Kisses», men egentlig alle der også, samtStereolabs «Margerine Eclipse».
En stor, ny oppdagelse for meg: Molly Drake! «The Tide´s Magnificence: Songs and Poems of Molly Drake». Den kom ut i 2018, uten at jeg fikk med meg det. Det er hjemmeopptak av mammaen til Nick Drake. Det er altså noe av det vakreste jeg har hørt i mitt liv. En magisk og underlig og mystisk plate. En perfekt god natt klem. Helt enestående nydelig.
Ja, den er spesiell. The Drakes hadde forøvrig også et familieorkester. Okei, hva skal du gjøre ute på Hvitsten på søndag?
Da skal jeg spille materiale fra «Nytt Liv». Eller synge da, hehe. Jeg er jo sanger først og fremst, så jeg bryner meg mye på hvordan jeg kan bli en bedre live-artist når jeg ikke har band. Jeg spiller litt gitar, faktisk! Live! Hjelp! Men å spille de solokonsertene er jo noe av det mest utviklende jeg gjør. Og dette materiale har jo mye mer frontsang enn «Ariel" hvor det var et lite helvete for meg å finne ut av hvordan jeg skulle presentere det soniske lappeteppe der uten å være verken tangent- eller knottemester. Så det er deilig å kunne synge litt. Jeg kommer også til å synge en del ren trad fra Setesdal.
Passer musikken din best i fri kunst og natur, eller på nedtaggede Hærverk?
- Kommer an på setlista føler jeg. Jeg tror kanskje at kunst og natur er en mer opplagt symbiose. Men Hærverk er jo et hjerterom som rommer alt. Jeg er, som så mange andre, ekstremt takknemlig for at vi har hatt og har denne scenen i Oslo. Det er et uvurderlig sted for små og alternative sjangre og artister og jeg har mange fine konsertopplevelser fra Hærverk, on og off stage.
Åssen går det med studioet Chaka Khan. Forresten hørt at hun kommer med plate nå?
- Studio ruller og går det. Nå er det Christian Obermayer som er der sammen med Ole (Øvstedal, red. komm). Christian er en eminent mastrer. Jeg sverger til Christian på alt jeg gjør. Jeg kommer innom av og til og mikser en plate her og der. Darkthrone sier jeg aldri nei til. Var ikke klar over ny plate Chaka. Det blir gøy!
Okei, til slutt kan du beskrive lyden på den nye steinbra nye Darktrone-plata som du jobbet med!
Vil si det er en organisk og naturlig videreutvikling av lyden som vi har jobbet frem over de siste utgivelsene vi har gjort med dem. Punchy trommer og kramme gitarer!
Silje Huleboer opptrer på Snick Snack Music-kveld på Hærverk i kveld, fre 31. juli og på Hvitsten Salong søndag 2. juli
Journalist og kritiker i Tidens ånd.

Hold deg oppdatert
Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få ukas saker rett i innboksen.
