Egersund visefestival er landets råeste indiepop-festival
Flere av europas fineste artister innen indie, folk, psych-pop, jingle-jangle og annet ankommer Egersund og Tideless-festivalen kommende helg. Arrangør og pop auteur Frode Strømstad gir lyd fra seg her.
Tekst Audun Vinger
02.08.2026
En av de mest særegne festivalene i landet, eller Europa for den dels skyld, har inntil nylig hatt det snodige navnet Egersund visefestival. Frode Strømstad, som er et av medlemmene i det elskede norske bandet I Was a King, har på positivt vis kuppet denne festivalen, og i årevis har det vært en intenst god booking der som har medført mange nye allianser også. Selv har han og Anne Lise Frøkedal for eksempel spilt mye med Robyn Hitchcock i årenes løp.

I år kan man se viktige norske artister som Jenny Hval og Sivert Høyem, men kjernen er vel så imponerende, med heritage låtskrivere som Norman Blake fra Teenage Fanclub og andre legender og kommende legender. Alt presentert i intime omgivelser. Vi ba Strømstad, som også står bak labelet Hype City Music om å gjøre et representativt utvalg av årets artister, og samtidig kunne være litt entusiast for låtene deres.

Robyn Hitchcock
«Listening to the Higsons»
(Yep Roc Reissue 2007 / Midnight Music 1982)
Lytt her
- Robyn Hitchcock har vært en gjenganger på Egersund Visefestival siden 2010, han har fått sin egen stjerne i gågata i byen, og er en av få fra sin generasjon som aldri har stagnert, men som fortsatt gir ut musikk som føles levende og inspirert. «Listening to the Higsons» var min gateway inn i Robyns verden. Opprinnelig en b-side som ble gitt ut allerede i 1982, men matchet perfekt med min kjærlighet for lo-fi og 4 spors lyd fra 90 tallet og senere. Tør kalle denne både tidløs og klassisk.

Sharp Pins
«If I was ever lonely»
(K Records 2025)
Lytt her
- Ungt band fra Chicago, som garantert er flasket opp på Robyn Hitchcock, Guided By Voices og så videre. Det er en stor seier når man kan senke snittalderen på bookingene og samtidig få presentert musikk som føles så tidløst og klassisk som det Sharp Pins gjør. De viderefører på beste vis en musikalsk arv som strekker seg fra 60 tallets psykedelia til 90 tallets indie rock. Har litt av samme kvalitetene og låtteften som f.eks Lemon Twigs, men mindre korrekt oh stivt og litt mer rampete!

Selma French
«Good night Seeds of Hope»
(Hype City 2025)
Lytt her
- Selma French er en av de mest spennende artistene vi har her til lands, og dette er en av de aller fineste sangene som ble gitt ut i fjor, helt vanvittig sterkt opplegg! Litt ekko av The Zombies på sitt beste her også? Hun har også vært på festivalen flere år på rad nå, og i tillegg til magiske solo-opptredener, har hun også dukket opp på scenen som gjest med alt fra Sean O’Hagan fra High Llamas til Teenage Fanclub og Euros Childs. Slike koblinger som gjør at det er litt ekstra gøy å lage festival også.

Cate Le Bon
« Are you with me now?»
(Wichita 2013)
Lytt her
- Hvor mye som er igjen av sound og vibb fra denne fantastiske låten i 2026 utgaven av Cate Le Bon, aner jeg ikke, men dette var i hvert fall en låt som gjorde inntrykk på meg og mange rundt meg. Fantastisk gitarist og låtskriver, og har også etterhvert vist seg å være en spennende produsent som har greid å hente ut litt ekstra juice fra både den ene og andre. Jeg oppdaget Cate Le Bon først via bandet White Fence, og ikke minst utspringet fra Wales/Cardiff-scenen med tilknytninger til artister som Euros Childs, Gruff Rhys osv, og det er nok den geografiske koblingen som nå har ført henne til Egersund.

Bill Ryder-Jones
«A bad wind blows in my heart pt. 3»
Lytt her
(Domino Records 2024)
- For å dra Wales-referansene litt videre, må det også medbringes en låt fra Bill Ryder-Jones. Bill startet en svært tidlig musikalsk karriere med bandet The Coral, men etter avhopp har han gitt ut et knippe gode soloplater. Det foreløpig siste albumet kom i 2024, og er en litt mer orkestrert utgave av det han før har gjort. Jeg valgte en låt derfra. Bill produserte også siste albumet til bandet mitt I Was a King, hvor vi da kom inn på en felles kjærlighet for blant annet Gorky’s Zygotic Mynci. I tillegg til albumtittelen «Iechyd Da», har han ikke lagt skjul på hvor mye av inspirasjonen kommer fra. Vi pratet også mye om The Bats og deres kanskje beste plate «Free all the Monsters» fra 2011, som inspirerte en annen booking til årets Tideless-festival.
***
Les mer om årets festival her.
Hør det siste albumet til I Was a King her, og så kan dere bla dere bakover og oppdage alle sidene ved dette herlige popbandet.

Journalist og kritiker i Tidens ånd.

Hold deg oppdatert
Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få ukas saker rett i innboksen.
