Et kunstmonsters mange liv

Vi leser skjønnlitteratur for å oppdage nye verdener og alternative historieforståelser. I moderne tid har tydeligvis skjønnlitteratur hatt vel så mye med å tilnærme seg virkeligheten og faktiske personers følelsesliv og beveggrunner. Mange vil si at dette har vært ødeleggende for hvordan man forholder seg til skrift og diktning og forfatterrollen, men det er en diskusjon man kan ta en annen gang. Noen ganger dukker det opp bøker som dekker begge disse lystene. Man har en uncanny følelse av å lese en nøkkelroman som like gjerne kunne vært en biografi som et essay som en detektivhistorie, og som er alt dette på samme tid.

Den amerikanske forfatteren Cathrine Lacey bedriver i alle fall et solid stykke eksistens- og verdensbygging på sin avanserte og lettleste kunstnerroman Biography of X - en imponerende konstruksjon og godt uttenkt idé der overbygningen sjelden står i veien for lesbarheten.

Det store og fryktede tverrfaglige kunstnerikonet som bare gikk under navnet X, et mysterium av en kvinne og et kynisk kunstmonster som slo gjennom med performance og romaner og musikk og mye annet, utført under en lang rekke forskjellige alias på Manhattans downtown-scene fra 70-tallet og frem til verdensherredømme, faller død om. Hun etterlater seg en sørgende kone, et enormt livsverk, mange beundrere og en lang rekke spørsmål. Hvem var hun egentlig? Hvorfor var hun så vanskelig, og så uimotståelig? Hvem eier historien om henne nå? Hvordan skriver man en biografi over et menneske som ikke ville være bare én?

Den etterlatte blir så indignert over en for tidlig og ifølge henne totalt feilslått suksessbiografi som blir utgitt, at hun så smått begynner å gjøre research til sin egen. Ikke for å bli en stor suksessforfatter selv, hun har øyensynlig få ambisjoner på egne vegne og fremstår som en mer fargeløs og anonym skikkelse sammenliknet med sin voldsomme kone. Men for å prøve å forstå hvem det var hun var gift med og forgudet.

Romankarakteren X er tydeligvis et amalgam av betydelige kvinnelige profiler i kunsthistorien: Kathy Acker, Susan Sontag, Joni Mitchell, Edie Sedgwick, Laurie Anderson og andre, flere av dem like hatet som elsket av sine nærmeste. Antallet personaer hun hadde blir avdekket, og vi ser henne i profesjonell og privat interaksjon med mange virkelige kunstnere og mennesker, og noen og noe som er oppfunnet. Dette kunne selvfølgelig blitt litt for smart og fiffig for sitt eget beste, en litt vel tenkt konstruksjon som kunne blitt trettende i lengden, men Cathrine Lacey behersker sitt eget narrespill svært godt. Det er en haug referanser til intervjuer og bokutgivelser og utstillinger og annet som X har vært involvert i gjennom livet, og man merker etterhvert at mange av dialogene og sitatene er direkte hentet fra romanskikkelsens virkelige forlegg.

Det er altså satt til en verden som likner «vår» verden, samtidig er det også en kontrafaktisk verdenshistorie - en meget besnærende sådan. Om man skreller X-løken inn til innerste kjerne, kommer man frem til en oppvekst i et helt annet USA. Et USA som var delt inn mellom et søndre og et nordre territorie, adskilt av en stor mur og med vidt forskjellige lover og moralske regler. Det blir tidlig klart i romanen at X som ung var involvert i en Weather Underground-aktig terrorist/frigjøringsgruppe, noe som kaster nytt lys over hennes senere kunstnerskap og hennes mange forskjellige liv når hun klarte å komme seg over på den andre siden. Det kommer også endel andre historiske diskrepanser i fortellingen som dytter litt på synsvinkelen på det hele.

Alt dette er stort sett livaktig og plausibelt fortalt, det er morsomt, gripende, frastøtende og intellektuelt pirrende, og rett og slett ganske så spennende å lese. Det setter lykten mot vår til nå overdrevne respekt for den vrange geni-skikkelsen, og det setter på en interessant måte store spørsmål ved om noen i det hele tatt kan fange andres liv i en biografisk sammenheng. Cathrine Laceys forsøk er en underholdende fiksjon, men også et tankevekkende prosjekt.