Fem i bagen med DJ Platina Rosa
Den oslobaserte, franske designeren Julia Lola Rosa Lambert legger svært behagelige toner på platespilleren på chilloutfestivalen Quack ute på Gressholmen på søndag.
Tekst Audun Vinger
24.07.2026
Det er festivaler og DJs overalt, virker det som. Men en hel balearisk søndag på idylliske Gressholmen høres ut som noe helt utenom det vanlige, og fantastisk også. Se mer om hvem og hva her.
En av de mange som skal spille der, er Julia Lola Rosa Lambert som under aliaset DJ Platina Rosa har gitt særegne toner og fargeklanger til Oslos uteliv.

Hallo! Hvem er du egentlig, og hvorfor begynte du å samle på plater?
- Jeg kommer opprinnelig fra Frankrike, men holder til i Oslo, der jeg begynte å spille plater rundt 2021. Det hele startet da jeg arvet platesamlingen til faren min etter at han gikk bort. Dette ble utgangspunktet for å begynne å bygge min egen samling, og utforske det store vinyluniverset. Siden den gang har det å samle på og lete etter musikk utviklet seg til en stor lidenskap, spesielt det å oppdage skjulte perler fra hele verden.
Hvordan gikk du så til å begynne å spille platene ute for folk?
- Så langt har reisen vært en svært organisk prosess, og jeg føler meg heldig som har fått muligheten til å spille på flotte steder. Jeg startet på den nå nedlagte og savnede Dangerous Club – et viktig utgangspunkt – og har siden hatt gleden av å spille på steder som Becco og Hosoi i Stockholm. Jeg begynte med å spille på barer og restauranter, samt som oppvarmings-DJ for andre artister, og jeg har virkelig lært å sette pris på den rollen. Jeg liker å skape en avslappet og engasjerende atmosfære, og spiller gjerne i et format som minner om radio, der fokuset ligger på musikken, stemningen og selve reisen fremfor å skulle fylle et dansegulv. Jeg liker å utforske ulike epoker, sjangre og impulser, samtidig som jeg nøye velger ut plater som passer til stemningen i øyeblikket.

Hvor kan vi høre deg fremover?
Denne søndagen skal jeg spille sammen med en stor mengde legender på Quackfestivalen på Gressholmen, og neste lørdag varmer jeg opp for Babyschön, som kommer fra London for å spille på Becco. Deretter skal jeg spille på ulike barer rundt om i Oslo.
***

Tanya St Val
«Câlin»
(Flarenasch, 1988)
Lytt her
En av mine favorittlåter innen «lovers' zouk». Med sin sjelfulle og elegante stil og vakre produksjon – preget av Tanya Saint-Vals intime vokal og den varme lyden fra Studio Henri Debs – oppleves låten totalt tidløs.

Ophelia
«Emigration»
(Viking Productions, 1981)
Lytt her
«Emigration» fanger energien av og ånden til Ophelia, en av Dominicas sterkeste stemmer. Hennes kraftfulle vokal, den smittende «cadence-lypso»-rytmen og sangens sosiale budskap gjør den til langt mer enn bare en danselåt. Særlig takket Jacob Desvarieux og hans bidrag, befinner låten seg i skjæringspunktet mellom karibiske rytmer, soul og regionens stadig utviklende lydbilde.

Skyf Connection
«Ten To Ten»
La Casa Tropical, 1984/ 2019
Lytt her
«Ten To Ten» er en av mine favoritter innen Sør-Afrikansk boogie. Låten ble spilt inn i 1984 og fanger energien i utelivet i Soweto, der lokale musikere tilpasset seg den internasjonale discolyden mens Sør-Afrika var isolert under apartheid. Skyf Connections blanding av varme synther, funk-rytmer og rå produksjon gir låten en tidløs kvalitet som fortsatt føles frisk i dag.

Yves Simon
«Amazoniaque»
(RCA Victor, 1983)
Lytt her
«Amazoniaque» er en av mine franske popfavoritter fra tidlig på 80-tallet. Jeg elsker måten Yves Simon kombinerer poetisk låtskriving med frodige elektroniske arrangementer, og med subtile tropiske innslag. Låtens sensuelle tekst, mystiske atmosfære og filmatiske preg gir den en unik sjarm som får den til å skille seg ut.

Afia Mala
«Koma»
(Disques Espérance, 1989)
Lytt her
Denne låta fanger meg umiddelbart med sin hypnotiske rytme, varme melodier og Afia Malas fengslende vokalstil. Sangen er hentet fra albumet «Desir», og gjenspeiler tiden hun tilbrakte i Paris, der hun kombinerte musikalske tradisjoner fra Togo og Vest-Afrika med det raffinerte lydbildet fra europeiske studioer. Den bærer i seg ånden fra afrikansk pop på slutten av 80-tallet, med rik perkusjon, sjelfull vokal og en groove som føles både dypt forankret og uanstrengt moderne. Den er fortsatt en av mine favorittlåter, fordi den forener kulturarv og moderne lyd på en måte som føles tidløs hver gang man hører på.

Journalist og kritiker i Tidens ånd.

Hold deg oppdatert
Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få ukas saker rett i innboksen.
