Fem i bagen med DJ Strangefruit

I noens øyne er Pål «Strangefruit» Nyhus en av landets viktigste DJs noensinne, og blir grønne av glede av å tenke på hans klassiker av en mx-CD «Mixed» og tusenvis av minner frem til i dag. Og det har de helt rett i. Mange tiårs erfaring og en oppvakt musikalsk teft og tørst som overgår de fleste. Han er også musiker med sitt eget Mungolian Jet Set, og har det siste året også turnert med den vellykkede gjenopplivingen av Nils Petter Molvær Khmer. Han spiller på The Villa i kveld, og røper her noen av sine «secret weapons» i bagen.

Panos - «Street Girl» (Mr. Nice Guy Records)
Panos ga ut et par ting her og der for ca.10 år siden, men noe mer vites ikke. De kom og gikk, men klarte nå å legge fra seg denne lille «bubblaren» som jeg har hatt med og spilt, jevnt og trutt i 7-8 år. Låta ligger i et fint grenseland mellom småsofistikert electro/breakbeat og en slags Garage-Techno vibb, som gjør at den føles appellerende og spennende på én gang.

Lalula - «Supa Bajo (Emperor Machine Mix)» (CD-r)
Blant de utallige remiksene Andy Meecham, også kjent som Emperor Machine, har laget, er dette den aller beste. Dessverre er den også en av de mest oversette, da den aldri kom lenger enn til en stakkarslig promo-CD. Dette er frekk og catchy «to the point»-dansemusikk med undertoner av acid house og punk-disco, krydret med noe som høres ut som japanske barnerim. For meg er det en uslåelig kombinasjon. Dette er en av mine mest spilte klubblåter noensinne.

Anderson .Paak - «Reachin' 2 Much» (Aftermath)
Dette er verken obskur eller uoppdaget musikk, men jeg vil likevel påstå at Ventura inneholder en godt gjemt og noe glemt perle som virkelig fortjener mer oppmerksomhet. Det er del 2 av låta «2 Much» som jeg ønsker å fremheve her. Den fungerer i seg selv som et suverent stykke R&B-house. Men de færreste klarer å lage drt så rytmisk og melodisk elegant som her. Eneste ankepunkt er at den gjerne kunne vart 5-6 minutter lenger. Lekkert, lekkert!

Denis Yashin - «Street U» (Tongut)
Yashin, en østerriker, traff noe inni helvetes blink med denne låten før han forsvant fra scenen etter noen mer middelmådige oppfølgere. Nå driver han med live painting. Som et moderne stykke dansemusikk har denne alt: superb lyd og produksjon, smått urovekkende passasjer som glir over i nervepirrende hooks, og lydvirvler som vrir og vender seg over et driftig synkopert trommegroove. Dette er techno på sitt aller beste, og fungerer som en kule på dansegulvet.

Phill & Friends - «This Man» (Rio Records)
Som DJ er det alltid spennende å lete etter bortgjemte skatter, og her er en fra 1980. Blant kjennere har denne opparbeidet seg en viss kultstatus, da den er både vanskelig å få tak i, og dyr. Det finnes lite informasjon rundt denne engangsutgivelsen, og som mange slike musikalske klenodier falt den sannsynligvis mellom sjangrene og ut av sfæren da den kom ut. I dag låter den langt mer forut for sin tid og tidløs. Med sin udefinerbare, hypnotiske og litt mystiske disco-dub driv, er den en «late night» favoritt på utvalgte spillesteder.