Fem i bagen med Elias Løstegaard

Landet kryr av flinke og ivrige mennesker som håper på at det finnes en annen musikalsk virkelighet som er verd å operere i. En slik krabat er Elias Løstegaard, som blant annet spiller bass i livefavorittene Funk for Forest, som er i rasende vekst for tiden. Han har også fingrene bortpå poprock og viser sammen med andre populære folk, og klarer også plassere nevnte fingre på en DJ-mikser. Det skal han gjøre på lørdag på Ingensteds, da er det nemlig igjen tid for konseptet Family Affair som han har sammen med faren Olle Abstract, som vi tidligere har hatt som gjest i denne spalten. I tillegg blir det blant annet live-opptreden av Leoparden.

Hallo Elias. Når og hvorfor begynte du egentlig å DJ-e?

— Jeg begynte vel å DJ-e da jeg var kid. Fattern, Olle Abstract, hadde meg jo med på barne-disko, og jeg fikk lov til å henge ut på klubbene der det ikke starta altfor seint og ikke var alt for mye dop... men interessen for å DJ-e som «voksen» fant meg vel igjen da jeg studerte musikkteknologi på NTNU. Flere av gutta jeg bodde med og var masse sammen med var helt killer DJs, og jeg fikk lyst til å begynne å spille igjen, men på min måte. Ser fortsatt veldig opp til den gjengen med folk, selv om veldig mange av de spiller adskillig hardere musikk enn meg. Jeg vil dele musikk jeg kicker på, og de siste årene så har det vært menneskelig house og disco med deilige varme rytmer.

Er det noe format du foretrekker, har du veldig orden i sysakene på forhånd og stort utvalg, eller er det mer hipp som happ og etter mooden?

— Jeg skulle nå ønske at jeg kun DJet på vinyl og var en fet fyr med orden i alt, haha, men jeg spiller på minnepinner og har ikke orden i sysakene! Jeg har masse musikk som jeg liker, og så får det briste eller bære. Har ikke gått ordentlig på trynet ennå.

Er det noen stilarter og låter som alltid er med?

— Jeg frilanser mer som bassist og produsent enn jeg gjør som DJ, så det å kunne holde det litt hellig har vært veldig gøy. Jeg spiller bare musikk jeg vil spille, og har svært sjeldent trengt å gjøre noen happy med noe annet enn meg selv. Det går absolutt mest i disco, funk og house, men med innslag av alt fra world-inspirerte ting til hip-hop og annet gøy.

Blir du desperat når du ser at gulvet plutselig forsvinner, og slenger på den største bangeren du kommer på, eller har du is i magen og en større kunstnerisk fortelling du vil presentere? Hvordan vil du si at folk på din alder som er ute på «dine steder» mottar musikk de ikke kjenner fra før?

— Det er jo skummelt å miste gulvet, men jeg har forstått at det sjelden fungerer å bare peise på med fillers. Noen må være lov da, jeg er ikke noe sånn streng med meg selv på det. Det er sikkert folk som aldri har hørt en låt jeg spiller, og så er det folk som mener jeg spiller kommers, sånn er det jo alltid. Jeg veit ikke om jeg kan prate for alle folka på min alder, for det er så utrolig mange ulike typer folk ute på byen, men folka mine er gode. Jeg vet at det er mange som gleder seg til å oppdage nytt, og så er det mange som synes det er fett med noe gjenkjennbart inni miksen, spørs jo også hvilke utesteder man oppsøker.

Hvilken bpm føler du i mellomgulvet at sitter aller best for deg?

- 122 bpm

Som bassist, vil du si at en feit basslinje trumfer det meste?

— Trumfer jo det meste, det er ingen vei unna det. Hvis man titter i «disko-bunken» så er det jo mye jeg spiller som preges av at jeg er bassist, det er litt uunngåelig.

Det er mye KI i musikken nå, faktisk også i sjangre som retro-soul. Mange i publikum legger kanskje ikke merke til det engang. Har du kvaler om å spille slike låter, selv om du ser det funker?

— Jeg vil ikke høre på KI musikk, og jeg vil ikke spille KI musikk for folk. OM jeg har gjort det, så er det rett og slett fordi jeg har blitt lurt, men det håper jeg da ikke...

Du har en ganske bred palett som livemusiker og studiomenneske, hva skjer med de forskjellige bandene dine fremover?

— Jo, takk som spør. Det er stadig masse gøy som skjer! Vi har akkurat gjort ferdig en ny EP med bandet mitt Funk For Forest, og tar med oss den ut på tur over nyåret - det blir fint. I tillegg kommer det andrealbum fra viseguttene Wold Wiggen som ferdigstilles i disse dager. I februar og mars er jeg ute på turne med Jon Ranes og så er det vel noe andre småting rundt og oppi dette her også. Stas å få være med på så mye forskjellig.

Fem i bagen

1. Fimiani & Fab_o: «Disco Music» (2024, Toy Tonics)

Lytt her
Det er noe veldig forlokkende med store mengder av det som slippes på Toy Tonics, og jeg måtte bare velge noe å ha med i baggen, så da ble det «Disco Music» av Fimiani nå, men det kunne absolutt vært noe fra label-head Kapote, fra Sam Rufillo eller noen av releasene de har gjort med Dimitri From Paris. Noen av mine go-to låter finnes i katalogen her, og jeg storkoser meg alltid med å spelle dem.

2. Florence Adooni: "Vocalize My Luv" (2025, Philophon)

Lytt her
Kanskje min favorittlåt fra året som har gått! Hvis jeg styrer musikk når jeg er ute på veien med prosjekter og spiller, er dette en låt som garantert blir satt på. Fantastisk groove, rått band, kul produksjon og en energi som stråler. Kom over Florence Adoni på YouTube en sen kveld, og er veldig, veldig, glad for det. Hun spilte også på Øyafestivalen, det burde man jo egentlig fått med seg.

3. Hovedøen Social Club: «Livet er så kjipt» (2009, C+C Records)

Lytt her
En av ungdommens store funn var Hovedøen. Jeg husker noen av de på trinnet over meg på Videregående satte på HSC på hjemmefest, og det tok helt av. Kommer av flere grunner stadig tilbake til det bandet, og særlig deres versjon av «Livet er for kjipt». Avsluttet et veldig gøy sett på Tigerstate/Svømmebasseng sin etterfest etter Piknik i Parken med den låta da lysene ble slått på, og jeg bedt om å skru av, det var en fin slutt på en god kveld med de gjenværende danserne.

4. Ezra Collective, KingCrowney remix: «Welcome To My World» (2024, Partisan Records)

Lytt her
Ezra har vært et viktig band for meg, og denne remiksen er helt enormt kul. Jeg har bare spilt den ute en gang før, men da ble jeg veldig positivt overrasket over hvor mye kjærlighet den fikk på klubben også. Ezra henger også høyt som en av fjorårets aller kuleste konserter etter Rockefeller-giggen deres for ca. et års tid siden, så det er alltid fint å kunne prise dem litt ekstra.

5. Sly & The Family Stone: «Family Affair» (1971, Epic Records)

Lytt her
Nå på lørdag så er det jo andre utgave av det jeg og farsan har valgt å kalle for «Family Affair», som er en klubbkveld vi arrangerer sammen, og da blir det jo obligatorisk å ha med Sly & The Family Stone i baggen. Rett og slett en fin-fin låt, og et felles referansepunkt for kveldens tema og sound.