Fem i bagen med Espen Aas

Det er allerede en rekke fyldige norske bøker på markedet om Bob Dylan og hans tekster og låtskriving. Nå er det enda en, skrevet av Espen Aas som blant annet er kjent som programleder for Dagsnytt18 og (nå ganske semre) Debatten, men som om man skal dømme etter denne utgivelsen først og fremst er opptatt av Bob Dylan. Engasjementet stikker dypt, fra han ble indoktrinert av en VGS-lærer i Horten. «Bob Dylan – en høyst subjektiv guide gjennom alle hans studioalbum» er en ganske dekkende tittel, uten å være altfor kontroversiell. En fin innføring i et mildt sagt rikt kunstnerskap er det, og Aas hviler seg også på sin egen database om hvilke låter som er spilt hvor når. Han fikk anledning til å velge fem låter å fortelle om, og gikk for følgende konsept.

Fem fine Dylan-sanger han høyst sannsynlig ikke spiller i Oslo Spektrum 17. oktober

«Abandoned Love»
Lytt her
En nydelig sang som Bob Dylan ikke fikk plass til på Desire-albumet fra 1976. Det er en plate med mange gode sanger, så plassen var trang. Dylan foretrakk dessverre gangsterhistorien om Joey Gallo i stedet. Dette synes jeg er en langt bedre melodi, og en tekst der Dylan godt beskriver desperasjon, ensomhet og å ha brutt med noen man satte høyt. Emmylou Harris som korer på de fleste av sangene på platen (uten å bli kreditert for det) hadde forlatt innspillingen på dette tidspunktet, så det er bassist Rob Stoner som står for koringen. Selv om den ikke kom med på albumet, valgte heldigvis plateselskapet å inkludere den på et bokssett i 1985. Fremført fra scenen én eneste gang, samme året som han skrev den, men da i et humoristisk arrangment.

«Mixed-up confusion»
Lytt her
Denne sangen ble spilt da Bob Dylan skulle gi ut sitt andre album, The Freewheelin’ Bob Dylan, men den endte kun opp som singel. Ingen viktig sang kanskje, men den er morsom å vite om med tanke på hvor mye oppstuss det ble da «Dylan went electric» på Newport-festivalen i 1965. Vel, her i 1962 spiller han med fullt band også. Sangen har dukket opp på noen former for greatest hits-samlinger i ettertid, men har aldri spilt på konsert.

«Heartland»
Lytt her
En duett med Willie Nelson spilt inn til hans Across The Borderline-album som ble utgitt i 1993. I motsetning til det meste annet på platen, er denne nyskrevet. Den har blant annet et par fine tekstlinjer som går slik:

«There is a hole in my chest were my heart was, and a hole in the sky where God used to be»

Som jo er mørkt og bittert. De to fremførte den også sammen på en TV-sendt konsert litt senere.

«Lily, Rosemary & the Jack of Hearts»
Lytt her
En fascinerende historie fra Dylan-klassikeren Blood On The Tracks som egentlig ikke helt passer inn tekstmessig med resten av platen. Mens de andre tekstene handler om brutt kjærlighet i ulike former, er denne nærmest som et filmmanus å regne, og en intrikat historie om et planlagt ran med et interessant rollegalleri. De fleste andre tekstene har av mange, inkludert Dylans sønn Jakob, blitt antatt å være selvbiografiske, mens denne iallfall åpenbart ikke er det. Dylan selv har naturligvis ellers avvist at noen sanger fra platen handler om ham. Låten ryktes å ha blitt spilt på konsert en eneste gang, på Dylans avslutningskonsert i 1976. Men det finnes ingen faktisk setliste eller opptak derfra.

«Ain’t Talkin’»
Lytt her
Dette er avslutningssporet på hans flotte Modern Times-album fra 2006, en av hans virkelig gode«nyere» album (gitt ut 44 år etter debuten). En tekst sunget med gravrøst og en historie fra noen som har lagt det meste av livet bak seg og sloss med indre demoner. Nydelig melodi med en hjemsøkende fiolin som med litt velvilje kan minne om lydbildet til Desire 30 år tidligere. Spilt en rekke ganger på konsert, men det er blitt 13 år siden sist.