Fem i bagen med Frantzvaag

Kulda setter inn. Det er ingen tvil om det. Da kan man gjøre to ting. Enten legge seg til rette under Røros-pleddet med varm te med honning og et fingerbøl konjakk og en god musikkmiks på øret. Eller man kan gå ut i slonattens bevegelse og finne varmen der. «Beveg dere! Bli beveget», som The Beste sang i sin tid. En fyr som kan komme til nytte uansett om man velger det første eller det andre, er DJ Frantzvaag, fornavn Mats. Oslo og omegn-gutten, som også har utgitt egen musikk på labeler som Fuck Reality og Full Pupp, er en av NRK radios få gjenværende gode samvitigheter. I det selvtitulerte programmet på P3 presenterer han på rolig og behagelig vis hver uke ny og gammel elektronisk musikk. Og det i et så datert format som DJ-miksen med litt småprat innimellom! Det finnes så klart så mange varianter av elektronisk dansemusikk at det er fånyttes å si det er «én» greie, men som gode DJs før ham klarer han å trekke linjer mellom sofa og gulv, mellom kontemplasjon og friksjon. Hør på de siste sendingene hans her - han har til og med en sending som heter «Musikk for november».

Men det er viktig å støtte folk som gir livet sitt til å lage «et tredje sted» aka et alternativt hjem, og det er Vegard og gjengen som driver Kafé Hærverk klint mellom Vega Scene og det snart skummelt gentrifiserte Hausmannsgate 42. Fantastisk alternativ musikk i konsertform, og et egalitært og intimt dansegulv som får dedikerte sjeler til å havne i sonen utover natten. Fredag er et godt eksempel: etter konserten med folkemusikkstjernen Eir (som samtidig er aktuell med en dyster og deilig plate med Ævestaden) er over, kommer Frantzvaag på banen. Det er mye house i bånn av hans musikkforståelse, men på Hærverk kan det meste skje. Tidens Ånd ba om å få titte litt oppi bagen hans.

Patricia Wolf - «Bewick's Wren»
(Nite Hive, 2024)
Lytt her
- Noe helt nedpå til å starte med. Patricia Wolf er en artist jeg har hørt mye på i det siste. Både albumet The Secret Lives Of Birds som denne kommer fra, og det nyeste hun slapp som heter «Hrafnamynd» er skikkelig fine.

Hema Wolfe - «Floyd Rose»
(kult Edits, 2025)
Lytt her
— Jeg vet ikke stort om bakgrunnen til denne, annet enn at personen bak ser ut til å holde til i Alaska. Jeg ble veldig glad da jeg kom over den. Håpefull og langtekkelig på en god måte.

Melchior Productions Ltd - «Closer (California Dreaming)»
(Perlon, 2022)
Lytt her
— Apropos langtekkelig. Denne varer i 10 minutter, men jeg har flere ganger tatt meg selv i å ønske at den var lenger. Thomas Melchior lager meditativ og catchy musikk hvor det ikke skjer så mye, men heller ikke trenger å skje noe mer. Dette er min foreløpige favoritt derfra. Eller faktisk, på delt førsteplass med en som heter «Everything Ok».

Byron Bogues - «Upward»
(440hz, 2001)
Lytt her
— Masse spenning. Spilt på riktig tid og sted kan det føles ut som du flyr.

TGV - «Fools Gold»
(Turbo, 2001)
Lytt her
— En mer melodisk sak som sampler Depeche Mode til slutt. Gitt tiden den kom ut, og at canadiske Tiga er med som både produsent og utgiver kan den vel kalles electroclash. Gøy å spille, og fin for å bryte opp.