Fem i bagen med Jan Omdahl & Knut Reiersrud

Del

Fem i bagen med Jan Omdahl & Knut Reiersrud

Spiller på No Club for Old Men på Dangerous Club onsdag 24. januar.

Del

Tekst Redaksjonen

24.01.2024
Enten sitter de og mansplainer på nettet, eller så bestiller de nye skiver fra Record Mania-oppdateringen. Jan & Knut spiller på Dangerous Club i kveld.

Det er en fyr som ofte er å se luskende der gammel men veldig god musikk legges ut for salg. Musikk-, teknologi- og kulturjournalist - med mere - Jan Omdahl kuraterer også klubbkonseptet No Club for Old Men på Dangerous Club en onsdag i måneden, der han inviterer med seg voksne folk med bra musikksmak til å plukke fra samlingen og spille favorittmusikk. Sølvrev takeover, eklektisk utvalg, hverdag og forholdsvis myk vibb, men som Jan sier: Han har da fått folk til å danse til ECM-plater.

Denne uken har han med seg Knut Reiersrud, gitarlegende i en mannsalder og musikkformidler gjennom tyve år i NRKs BluesAsylet, der Jan innimellom er sidekick. De to er venner siden barneskolen, og spilte i sin tid sammen i bluesbandet In The Beginning. Og der er de vel fortsatt, får man håpe.

- Det blir sikkert en viss slagside i retning blå toner, men Knut og jeg møtes i masse annen musikk også. Alt jeg nevner her er ting jeg vet han vil digge, og forhåpentligvis ikke bare han.

Conjure - «The Author Reflects on his 35th Birthday» fra CAB CALLOWAY STANDS IN FOR THE MOON
(AMERICAN CLAVÈ, 1988)
Sjangersprengende og meget groovy prosjekt få har hørt om fra artist, plateselskapsmann og produsent Kip Hanrahan, med vilt bra besetning: Bobby Womack, Allen Toussaint, Don Pullen, Leo Nocentelli, Steve Swallow med flere.


Pink Floyd - «Seamus» fra MEDDLE
(HARVEST, 1971)
Må jo ha no' blues. En nærmest kitch liten bagatell, oppkalt etter border collien til Steve Marriot i Humble Pie, som uler gjennom hele låta. Meddle var en av de første, formative platene Knut og jeg hørte sammen på gutterommet mitt som tiåringer.


D'Angelo - «Back to the Future (Part 1)» fra BLACK MESSIAH
(RCA, 2015)
Tror Knut fikk denne av meg på cd i julegave i 2015, tror det slo veldig godt an. Drømmer fortsatt om at D skal komme tilbake med mer musikk, men det toget er vel gått.


Al Green - «Belle» fra THE BELLE ALBUM
(HI! RECORDS, 1977)
Både Knut og jeg har hørt mye på Mats Nileskärs P3 Soul. Episoden med Kendrick Lamar, der han får Kendrick til å se koblingen mellom «Belle» og hans egen «Money Trees», er helt nydelig. Må kanskje spille begge


Aretha Franklin - «Rock Steady» fra YOUNG, GIFTED AND BLACK
(ATLANTIC, 1972)
Det var Knut som gjorde meg oppmerksom på en episode av Questloves podkast med to sessionlegender, trommeslager Bernhard Purdie og bassist Chuck Rainey. Da de ble bedt om å nevne studiojobber de var spesielt happy med, falt de blant annet ned på denne. Med god grunn!

Hold deg oppdatert

Meld deg på mailinglisten vår, og få nyhetsbrev og invitasjoner til arrangementer og fester.