Fem i bagen med Jenny Hval

Den enestående musikeren og forfatteren Jenny Hval er ute med to fabelaktige og temmelig tett beslektede utgivelser nå. Essayet Scenemennesket (Forlaget Oktober) og popalbumet Iris Silver Mist (Smalltown Supersound/4AD) er i total dialog med hverandre. Der boken gir et åpenhjertig og analytisk blikk på Hval som scenisk vesen, gir låtene på albumet de samme tankene i tillegg et sanselig og melodisk tilsnitt. Hval kommer blant mye annet også innom sin nyvunne interesse for parfyme og duft. Opprinnelig som et substitutt for alt hun savnet da pandemien gjorde konserter vanskelig, og kontakten med andres kroppslukt og egen scene-aktivitet dermed avtok. Hun har også tatt med seg ideer inn i eget kunstnerskap, i parfymespråket snakker man jo om noter, med duftorientert konsertperformance, og et opplegg med parfymeforhandleren Heaven Scent. Det er da ikke så rart at hun har fått kick på dette - duft har alltid vært ansporende for mennesket, kunstner eller ei.

COMME DES GARCONS - INCENSE SERIES: KYOTO

Dette var den første parfymen jeg virkelig likte - jeg prøvde den på Scent Bar i New York mens jeg var på turné i 2022 og den definerte resten av turen og sommeren det året. Kyoto er en røkelseduft laget for å lukte som et japansk tempel, og passer for alle som trenger å puste inn rolig, kjølig og sakral luft mens man tasser rundt i tempelgangenes knakende tregulv i små tøfler.

SERGE LUTENS - JEUX DE PEAU
Serge Lutens er kanskje det aller viktigste navnet innen begrepet «nisjeparfyme». Og det er veldig viktig for meg, så viktig at jeg kalte opp den siste plata mi etter en av hans parfymer (Iris silver mist). Jeg fikk en tester av Jeux de peau for en stund siden, og nå skal den få være med i sekken på turné. Jeux de peau betyr «hudlek» eller «lek på huden», og duften skal være et spill mellom søtt brød og hud, som om man legger baksten mot kinnet. Den lukter mer fantasibakst enn virkelig bakst, og nettopp derfor er den så god - den er en idé, et minne, en følelse. Kan noen selge meg en flaske takk?

ONE DAY - OOLONG TEA
One Day er et lite merke basert i HongKong, og jeg fikk en sample av denne en gang jeg var på reise. Jeg er over gjennomsnittet glad i lukten av te, men synes sjelden parfymer med tenoter får til noe spennende, de er ofte for søte for meg. Oolong Tea derimot, er nydelig - som å stikke nesa ned i en kopp med teblader etter man har drukket opp teen, dypt og rent på samme tid, kanskje litt bittert, kanskje en fornemmelse av puffet ris og sjasminblomst.

KALIT - CORNICHE
Kalit er et norsk merke som drives av Henia Gamborg, og duftene makter å se norsk kultur både innenfra og utenfra - med integritet. Det er mange å anbefale herfra - Hulda, Baral og det siste samarbeidet Kalit x Morteza Vaseghi - men jeg har en tendens til å legge Corniche i bagen, som er «en steinete vei som snirkler seg langs havet» i Marokko, med krydder fra kafeer og salt fra havet. Jeg tåler ikke så mye saltvannslukt, men denne vender jeg tilbake til likevel.

GUERLAIN - SHALIMAR EAU DE COLOGNE
Jeg hadde aldri trodd jeg kunne gå med en parfyme opprinnelig ble laget for 100 år siden, selv etter jeg hadde testet den på parfymeri et par ganger… men så skulle jeg kjøpe en termos på Jernia for noen måneder siden, og hun som sto i kassa, i arbeidstøy, hadde på seg Shalimar. Det var en fantastisk opplevelse, denne gamle dufteksplosjonen av heftig sitrus, klissete søtt vaniljepudder og røykfylt lær, en va-va-voom!-følelse midt mellom grytekluter og bålpanner og metalltermosen i hånda mi. Etter den opplevelsen har jeg oppdaget at det er mang en Shalimar ute og va-va-voomer i gatene. Og eau de cologne-varianten er ikke så heftig søt. Anbefales rett før leggetid, som en tannpuss for fantasien.