Fem i bagen med Mira Berggrav Refsum

Det er morsomt å se hvor populær og i siget Oslo World med årene har blitt, og hvordan festivalen delvis har endret seg fra å være et besøk fra omverdenen til et nysgjerrig Norge, til å reflektere musikk-kulturen som allerede finnes blant byens mangfold, og hvordan global musikk-kultur er blitt lettere tilgjengelig for den som gidder å følge med. Langt mer party og klubborientert har det utvilsomt blitt. Det er også DJs på velfriserte steder som Becco hver dag, men det er jo da først og fremst på klubb og konsert det skjer. På blokka vår står blant annet The Congos, Spove, Ganavya, Tore Jazztobakk og Sidiki Camaras nye prosjekt Djembe Tekno, Los Wemblers De Iquitos og det vi orker av resten av programmet. Vi ba Mira Berggrav Refsum, en av menneskene som jobber i festivalen, et utsøkt menneske og musikalsk vesen, om å dele noe av sin smittende entusiasme for fem av artistene på årets plakat.

AV

– Det er veldig vanskelig å plukke fem låter fra et program man har jobbet så tett med, men jeg har forsøkt. Jeg må innrømme at jeg har måttet la noen store favoritter gå - det blir magisk med allsang til The Congos’ «Row Fisherman Row» og Konserthuset kommer til å riste når Hakim smeller til med «Salam Alaikum» for eksempel. Men her er mine fem i baggen fra Oslo World, dersom man vil ta seg en fest:

Ca7riel & Paco Amoroso - «Baby Gangsta»
(5020 Records, 2024)
Lytt her
Årets Oslo World er jo litt Ca7riel & Paco-festivalen. NEIDA. Men det er helt sjukt hvor stoka både vi og folk er på at de faktisk kommer hit - det er en booking vi har jobbet manisk med å lande og de er et av mine favorittband om dagen. «Baby Gangsta» var den første låta jeg hørte av dem, den ble sluppet før karrieren deres tok helt av på grunn av en episk Tiny Desk-opptreden og den representerer alt jeg elsker med den argentinske superduoen - ekstremt catchy, litt lættis og egentlig veldig smooth. Med en miks av noen spanske fraser som man kan forstå om man hadde spansk på videregående og engelske onelinere, klarer de å bryte ned språkbarrierer. Jeg så dem på Roskilde i sommer, og 6000 danske ungdommer sang med på spanske tekster. Ganske magisk for en som jobber med en festival som prøver å få folk til å bevege seg utenfor språklige (og andre) komfortsoner! Og bandet deres er en gjeng superdyktige jazzmusikere, så jeg vet at noen kommer for å se på dem også. Aldri feil med dritbra backingband, håper de blir med på jam på Queens etter konsert.

Zawose Queens - «Maisha»
(Real World Records, 2024)
Lytt her
Jeg elsker Zawose Queens! Frontfigurene er tante og niese, og de er etterkommere av Dr. Hukwe Zawose, fra en veldig anerkjent og ærverdig musikkfamilie i Tanzania. Men disse dronningene er de første kvinnene fra familien som gir ut musikk på egen hånd, som frontfigurer, og det er så mange bra låter. Jeg liker veldig godt den musikalske miksen av polyfonisk, vakker sang og tradisjonsmusikk i kombinasjon med alt det elektroniske og litt sånn lættis synth som minner om singeli, nesten. De er også veldig morsomme på scenen og bedriver en sånn underlig form for gymnastisk dans, stuper kråke og sånn. Musikken er jo egentlig ganske avslappende og spaca, men live tror jeg det blir hæla i taket!

Shabjdeed & Al Nather - «NKD GLG»
(BLTNM, 2019)

Lytt her
Elsker Al Nathers produksjoner med Shabjdeeds rap. Hva skal man si? Jeg så de på Primavera-festivalen i sommer og med folkemord som bakteppe var det ikke akkurat lystig. Men det føltes som det riktige stedet å være, som et rom som føltes mer ekte enn mye annet. Også er musikken bare steinbra. Produksjoner med hint av arabisk bryllupsmusikk, jazz og ulike klubbsjangre, toppet med lekker, arabisk rap. Anbefaler alle å høre masse på det, for det blir bedre for hver lytt, og så komme seg på konsert, ta med flagg, få en sinnssyk konsertopplevelse, samtidig som man støtter opp om palestinsk kultur.

Los Wemblers - «La Danza de Petrolero»
(Distrolux, 1975)
Lytt her
Er cumbia litt sånn you love it or you hate it? Føler litt det! Uansett er i alle fall jeg der 100% for cumbiaen! Disse legendene er grunnleggerne av cumbia amazonica - en sjanger som har inspirert sjukt mange fantastiske musikere, DJ’s, produsenter - utrolig mange navn som har vært innom Oslo World i løpet av årene jeg har vært i festivalen. Bandets familiehistorie fra Amazonas største by Iquitos er også verdt å få med seg når filmen om dem vises på Vega samme kveld som de spiller på Goldie. Dette er yndlingsbandet til Ebon Moss-Bachrach (Girls, The Bear) og jeg syns egentlig han sier det jeg tenker - man kommer i så himla godt humør hver gang man hører på dem. Alle sånne basic salsa-trinn og sånn skal testes. Blir godt humør på Goldie ass!

Cimafunk - «Me Voy»
(Mala Cabeza Records, 2017)

Lytt her
Cimafunk er så SINNSYKT goodvibes! Og for meg er det lyden av matlaging, dansing, husvask og ALT som foregår i hytta til min tante og onkel, som møttes i Havana for hundre år siden. Hver sommer er det bryggedans på hyttefeltet med Cimafunk på full guffe og etter å ha sett på liveklipp og drømt i mange år om å få akkurat ham og den enestående vibben hans til Cosmopolite, gleder jeg meg til å se dansegulvet koke. Her blir det dype knær og heftig hoftesving på kulturtanter og bachata mamas i alle aldre og fasonger. Vet også at dette er en artist folka på Cosmopolite har drømt om å få dit en stund, og det er alltid ekstra gøy å glede seg over en booking sammen med de som driver scenen den skal være på.

https://www.osloworld.no/