Fem i bagen med Øyvind Morken

Øyvind Morken er en av de gode. Denne unge veteranen har skills og etikk i orden, og har et bevisst forhold til techno-kulturen, dens historie og hvordan den kan utleves i praksis i nåtiden. Før han åpnet bagen for oss, benyttet vi anledningen til å stille ham noen spørsmål.

Hallo Morken, hvorfor og hvordan begynte du å DJ-e?

— Jeg har vært opphengt i musikk så lenge jeg kan huske. Oppdaget Kraftwerk's «Electric Cafe» i 1986, og M.A.R.R.S. «Pump Up The Volume» i 1987, begge blåste hodet av meg. Jeg DJ-et første gang på en av de lokale fritidsklubbene på SøndreNordstrand våren 1991, i en alder av 11 år. Ble kastet inn i det av en av de eldre gutta jeg skatet med. Jeg holdt på med det av og på endel år frem til jeg kjøpte meg egne platespillere i 2000, og startet våren 2001 med å spille på klubber, barer, raves, utefester, rett og slett hvor som helst jeg kunne spille musikken jeg digget.

Liker du ett kontant sett på to timer, et langt ett på fem timer, eller litt med kaotisk back2back?

— Det kan være morsomt å komme inn og blæste ut noen bangers i 2 timer, men jeg trives best når jeg spiller hele kvelden. Alt fra 5 til 8-9 timer er bra - hvis det er for en bra fest.

Jeg spiller fra tid til annen med min kompis Olefonken, men jeg vil si vi spiller sammen, ikke back 2 back. Hele greia har blitt en gimmick, litt som når fotballklubber kjøper dyre spillere for å trekke flere tilskuere. Har lite med lagbygging å gjøre, eller i klubbens verden, dansegulvet.

Hvorfor må alltid de beste DJene spille så himla seint? Jeg vil IKKE ha morgen-rave, men går det an å se for seg klubber som begynner med klimaks i vanlig konsert-tid?

— Som småbarnsfar er jeg er helt enig. Jeg kan romantisere tidlige morgener med skikkelig trippa musikk, men det skjer jo ikke her til lands med disse skjenkereglene uansett, så hvorfor ikke bare starte litt tidligere? Dessverre er vi ikke noen fødte naturlige dansere de fleste av oss her oppe på berget, og med all stigmatiseringen rundt alkohol, rusmidler og fest som har blitt påført folk igjennom generasjoner her, så blir det oftest fest når solen har senket seg og minst mulig folk ser oss. Bortsett fra 17 mai da, da er alt plutselig greit. Jeg har lenge drømt om å starte en rusfri klubb for dansing på dagtid på søndager, hvor man kan ta med seg ungene også. Dans er en av de tingene som virkelig frigjør stress og annen spenning i kroppen, og burde ikke være limitert til et slags glidemiddel for sjekking, sånn det ofte blir brukt av Hvermansen. Det er høykultur og noe som alle faktisk kan delta i.

Det er mange som griner av KI-s raske innmarsj i musikken. Noen vil kanskje si at de sa det samme om rytmebokser og datamaskiner også. Men er det en forskjell, og har du kvaler?

— AI er av interesse for opportunister og late folk. Jeg skjønner at musikkbransjen vil bruke det, da slipper de å betale musikerne. Jeg vil høre musikk med personlighet, det kan ikke AI lage.

Plaid lagde Feorm Falorx-albumet sitt i 2022 med hjelp av AI. Det er bra det, men alt de gjorde for 30-35 år siden under diverse aliaser er mye, mye bedre. Spør du dem, sier de sikkert at de bare har tatt til bruk av ny teknologi med AI, akkurat som de gjorde på starten med trommemaskiner, samplere, midi og synther. Men man hører en helt annen karakter i den gamle musikken. AI gjør ikke noe et menneske ikke kan. Det bruker bare utrolig mye naturressurser på å gjøre det.

Preach! Hva er dine håp for musikkåret 2026? Noen norske man burde være på utkikk etter, og hvordan går det med din egen produksjon?

— Jeg håper stedene som presenterer musikk i konsert eller klubbform klarer å overleve så folk har et sted å møtes og sosialisere seg rundt musikkinteresse, dans og samhold. Vi trenger virkelig å trekke oss ut i fra skjermen og mot hverandre, og benytte oss av møtepunkter utenfor nettet. Når det gjelder norsk musikk, så er jeg fan av Snorkel Records. Ollis og Snorri gjør alt riktig med det labelet. Jeg har ikke kjøpt noe musikk fra Ute Rec. Men har stor respekt for at de kjører på med sin egen greie. Mere av dette, takk. Håper Jan Mayen får lyst til å gjøre mere med Hjemme Med Dama-labelet. Børre kjører på med eksperimentelle saker på Kora, det er bra. Jo flere som gjør ting, jo bedre. Jeg er fan av digital musikk, men det er noe spesielt når folk putter pengene hvor kjeften er og gir ut noe fysisk.

Når det gjelder egen musikk, så har jeg ikke hatt studio siden september 2024, alt av utstyr er pakket ned i bokser på et lager. Så det som har kommet ut i det siste har vært ting jeg laget før den tid. Det er snakk om noen små prosjekter med noen andre folk, så det kan hende det blir litt musikk i fremtiden, men ikke under eget navn.

5 i bagen:

The Holy Ghost Inc - «Mad Monks On Zinc»
(Holy Ghost Inc) - 1991
Lytt her
Stor favoritt, i en klasse for seg selv, udefinerbar, original, oppfinnsom, rar men tilnærmelig. Gjerne omtalt som starten på trance, men også kastet inn i progressive house-sjangeren, selv om den høres milevis unna den konforme stilen det ble til.

Engineers Without Fears - «Rhythm»
(Dee Jay Recordings) - 1994
Lytt her
Wrong Speeder alert! Det er ikke så veldig ofte (men det skjer) at jeg beveger meg over til Jungle og så høyt tempo, så jeg spiller oftest denne låten fra DJ Rap & Aston på 33rpm istedenfor 45rpm. Da blir den til et emosjonelt breakbeat-monster i house og techno-tempo.

The Infinite Wheel - «Lake Of Dreams» *Bay Of Rainbow Mix*
(R&S) - 1992
Lytt her
Dyp hypnotisk, drømmende techno-trance fra to av medlemmene i åttitallsbandet Pigbag. Dessverre fungerer musikk som dette aller best langt ut på morgenen, flere timer etter at klubbene i Oslo har stengt. Jeg pleide å spille morgensettet på forskjellige ulovlige klubber og raves en 15-20 års tid tilbake, da var musikk som dette ofte presentert i riktig kontekst.

Cousin Cockroach - «This Ain’t Tom N’ Jerry»
(Bitasweet) - 2002
Lytt her
Broken beat bass-monster fra Dego fra 4 Hero/Jacob's Optical Stairway. Prototypen på dub-step, høres helt sjukt ut på et bra anlegg. Jeg presser gjerne inn musikk som dette for å bryte hypnosen av fire flate fra tid til annen.

U.N.K.L.E. - «Sassafrass» *Plaid mix*
(Mo’Wax) - 1995
Lytt her
Jeg er superfan av Plaid/The Black Dog, og her transformerer de en triphop-låt til noe mye mere mystisk og emosjonelt. Helt perfekt til starten på en bra kveld. Hvem vil vel komme inn på en klubb og få massakrert sansene sine av en overbegeistret DJ med volumet på fullt og sensualiteten til en full sjømann som ikke har satt føttene på land på månedsvis?

Se mer eventet på Hærverk her.