Fem i bagen med Thomas Felberg

Denne uken er det rock for groovy frikere å finne i bagen - det er vokalist, programleder og nasjonalfrik Thomas Felberg vi snakker om. Kjent fra TV og radio, fra eventer, og som vokalist i tidligere oslostoltheter som Smoke Mohawk og ikke minst Hovseter-bandet WE. I gode stunder var de landets beste rockband på en scene - og om man hører på det tyve år gamle albumet «Smugglers» skjønner man at de kunne klare det i studio også.

Han er rimelig forbanna om dagen, og det med god grunn og mange med seg: Hans radioprogrammer Felbergs loft og Frika fredag er blant dem som faller nå i 2026 som en del av NRKs rasering av kulturtilbudet. En rasering vi lenge har sett foregå langsomt, før det nå er plutselig. Og det er spesielt fordypningsprogrammene om musikk som faller i den desperate mellomleder-jakten på content som «de unge» vil like. Uten tanke på at disse temmelig raskt vokser opp, og det til en virkelighet uten muligheter for fordypning lenger. Felberg gikk i skole hos Den Største, nemlig Harald Are Lund, noe som resulterte i noen svært omfattende sendinger. Hvorfor må ting på død og liv gjøres døllere - også på innsiden av kulturen? Idiots!

Vel, vi kan ikke grave oss ned. Felberg er også ofte å se på happenings om klassisk rock, og han er quizmaster før en visning av Rolling Stones Live at The Max på Odeon i Nydalen kommende onsdag. Og før den tid, vil han være å oppleve som en av selgerne bak et bord på den månedlige platemessa på utestedet Vaterland kommende søndag, cirka kl. 13. Det er en trivelig sosial greie, men det er også en ypperlig anledning til å finne noen eksklusive julegaver til hun du elsker - eller deg selv. Kanskje det til og med no’ gammal WE i kassene? Så over til deg, Thomas.

1: Primal Scream: «Autobahn 66»
(Columbia, 2002, LP: Evil Heat)
Lytt her

— Jeg kom sent inn i Primal Screams verden og ble først ordentlig overbevist når originalmiksen fra Memphis for Give out, but don't give up gjort av produsent Tom Dowd kom ut i 2018.

Da skjønte jeg hva som bodde i Primal Scream og lagde raskt en serie på NRK P13 til Felbergs Loft og hørte igjennom hele diskografien nøye og ble bare mer og mer overbevist at P.S. er et utrolig rikt og mangfoldig band både i inspirasjoner og utrykk.

Min favorittplate er «Evil Heat» som jeg synes binder alle Primal Screams plater sammen på en herlig mørk, spaca, druggy og nattklubb after hours-aktig måte. «Autobahn 66» starter som en hyllest til krautrock fra et rufsete Glasgow-band, går så inn i ren klubbmodus før en helt utrolig beatlesk melodilinje legger seg på toppen og drar deg med videre til et nachspiel du muligens ikke burde vært på. Helt fab!

2: Monster Magnet: «Nod scene»
(Glitterhouse, 1991, LP: Spine of God)
Lytt her

Så går turen til Monster Magnet og deres magnum opus Spine of god. Ingenting minner meg mer om hedonistiske netter og dager på 90-tallet. Monster Magnet var på den tiden møkkete, ubehøvlede og politisk ukorrekte syrerockere fra New Jersey og denne plata rensket hodet mitt helt rent da den kom ut i 1991. Dette var min Nevermind, og denne låta er vel kanskje høydepunktet på en plate som stort sett bare har høydepunkter. "It's a satanic drug thing, you wouldn't understand..." Må spilles høyt!

3: Wayne County & The Backstreet Boys: «Max's Kansas City parts 1 & 2»
(1976, Max's Kansas City Rec., single)
Lytt her

Av flere grunner har jeg studert New Yorks utrolige musikkliv på 70 og 80-tallet nøye det siste året. Det finnes ikke den sjanger som ikke fikk et fristed i denne byen på denne tiden. Et New York som var på konkursens rand, søppel fløt i gatene og kriminaliteten var høy. Et slags fristed for alle som ville tenke og gjøre noe selv, uten innblanding fra streiten. Et perfekt sted for musikk og kreativitet, med andre ord. Wayne County var jo New York-transen som var over 1.90 høy, banket gjerne folk opp og endte som kvinne ved navn Jane County. Denne låta en hyllest til den legendariske rockbula Max's Kansas City som var et arnested for alt av rock, punk og alternativ kultur på denne tiden.

Låta namedropper et vell av faste Max's vankere og musikere. Det er alltid like gøy å prøve å få med alle navnene Wayne County nevner her. Mens festen han omtaler som en dagligdags affære på Max's Kansas City spiller seg ut som forfylla og speeda fest i hodet. «Hey ho, let's go»

4: War: «The World Is a Ghetto»
(United Artists Records, 1972, LP: The World Is a Ghetto)
Lytt her

Nå roer vi det ned litt og drar til Los Angeles og bandet War, med en av mine favorittlåter gjennom alle tider. War en gjeng svarte musikere fra LA som først ga ut to plater med Eric Burdon fra britiske The Animals, og fikk med seg en dansk munnspiller, Lee Oskar. Men det er når War blir alene uten Burdon at bandet vokser til virkelige høyder. Og tittelsporet her fra deres 1972 plate The World Is a Ghetto er kanskje toppen av alt. Dette albumet var det mest solgte albumet i USA i 1972/1973, men er litt skammelig glemt i dag. 10 minutter tilbakelent, groovy og harmonifull funk med jazz- og bluestoner, som garantert fyller sjelen din med storybyliv fra California og sol på samme gang. Og aldri har vel en tittel talt mer sant. Ja, verden er en ghetto, skal vi ta oss en tur...

5: Dr. John: «Walk on guilded splinters»

(Atco Records, 1968, LP: Gris gris gumbo ya ya)
Lytt her

Så til en kampsang for alle som er opposisjon til noe eller noen. En voodoo-gryte og en forbannelse av en låt. Ingenting binder den svarte New Orleans-arven tettere sammen med psykedelia og det okkulte enn Dr. John. Denne låta gir meg kraft hver gang jeg er nede eller forbanna og fyller meg med ekte voodoo-kraft rett fra primalkilden i livet.
Dette er musikalsk battle-modus og også så frika og groovy på samme tid at man automatisk blir transportert til et annet sted og rom hvor normale lover opphører og alt kan skje.

Som Dr. John sier åpningslinjene her «Some people think they jive me, but I know they must be crazy, don't see their misfortune or else they just to lazy…» Og med det så børster vi streiten vekk i et armslag og vinner nok en kamp for friksen og anderledeshet og alt som er gøy.