Den geniale tegneren Lars Fiske har gått hen og blitt utstillingskurator. Men slapp av, det dreier seg om vakre plateomslag designet av tegneseriekunstnere. Utstillingen åpner på (art with a) PURPOSE lørdag.
Record collectors are pretentious assholes, sa det legendariske hardcore-rockbandet Posion Idea på en platetittel en gang. Men jeg er ikke så sikker på det, jeg kjenner ganske mange av arten, fine gutter og jenter alle sammen. Det er noe rørende og fintfølende ved mange av dem, de klarer bare ikke å gi seg med disse små daglige gledene det er å lete etter skatter, og en dyp kjærlighet til musikk finnes også mange steder. Det er ikke bare krangling om katalognumre, feiltrykk og elendige PostNord-bud.
I tillegg til nødvendige musikalske inntrykk, er det også mange som samler, kjøper, hamstrer inn LP-plater på grunn av estetisk nytelse - coverne er rett og slett pene, interessante, stygge - uansett verd å se og tenke på. Spesielt gjelder dette mye god grafisk design og fotokunst, men det er også en subsjanger der mer eller mindre kjente tegneserietegnere får fritt spillerom til å dekorere omslagene.
Bli Tidens ånd-abonnent
Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
Og det er nettopp mange eksempler på dette vi kan meske oss med på Frogner-galleriet (art with a) PURPOSE, som vi var innom for etpar uker siden også. Det er drevet av tidligere plateselskapmogul Micke Manasse - som denne helgen har overlatt mye av det kuratoriske arbeidet til Lars Fiske. Han er en høyt elsket veteran innen illustrasjon og tegneserietegnerfaget her hjemme, med en lang rekke klassiske utgivelser under beltet, for barn, voksne og helst de som ikke finner seg til rette i noen av kategoriene.
Dette årtusenet har han også utmerket seg med en rekke tegnede og oppfinnsomme bøker om forskjellige kunstnerskap og kunstnerprofiler som Kurt Schwitters og George Grosz, og samarbeidsprosjektet Kanon med Steffen Kverneland. Ikke uventet er han også en musikk-freak, og det var kanskje på tide at han gjorde noe som dette her. Vær oppmerksomme at utstillingen kun holder oppe to helger (lørdag og søndag), så her må man ikke sove eller ta gåturen i feil retning.
JUDGE IT BY THE COVER! 100 LP COVERS BY COMIC BOOK ARTISTS
(Art with a) PURPOSE
Eckersbergsg 39
Åpent 3/4 + 10/11 juni, kl. 12 - 16
Hva i alle dager er det du har stelt i stand nå, Fiske?
– Det lurte jeg lenge på også, men nå er det altså et faktum: en utstilling med 100 LP-cover laget av 60 ulike tegneserieskapere. LP formatet valgte jeg for å ha en begrensning, og for at det er det beste å pakke musikk inn i. At jeg møtte Michael, som har galleriet (art with a) PURPOSE, var helt avgjørende for at dette nå skjer.
Jeg lurer litt på hvordan du har fått tak i dette, er alt fra egen samling?
– Halvparten er mine egen. Samlingen har eskalert kraftig det siste halvåret, da jeg endelig bestemte meg for å gjøre dette. Det meste er kjøpt brukt i platebutikker, noe på nett og den andre halvparten har jeg fått låne av brødre, venner og entusiaster jeg har truffet på. For dette temaet har virkelig gjort folk lykkelige og gira. De er mine med-kuratorer kan du si.
Cirka hvor mange plateomslag av kjente tegnere finnes det, og når begynte denne trenden?
– Det er i alle fall veldig mange flere enn de vi har fått tak i. Stadig nye dukker opp. Jeg har en fantastisk Bix Beiderbecke med omslagstegning av Guido Crepax som står fast i tollen! Uansett; noen av verdens fremste tegneserieskapere er med på utstillingen. Alt fra Watchmen-tegner Dave Gibbons til Mad-tegneren Don Martin.
Ideen dukket opp på en tur til Edinburgh i 2018, der jeg fikk tak i John Zorn LP´n Spy VS Spy-The Music Of Ornette Coleman, med et helt spektakulært flott plateomslag tegnet av Mark Beyer. Tegning og musikk i en perfekt enhet.
Hvorfor gjør tegneserie-estetikken, i sin allsidighet, seg så godt som omslagskunst tror du?
– Nettopp det at den er så variert, og det at tegneserieskapere ofte er veldig gode på å utvikle helt særegne uttrykk, gjør det til et perfekt valg for en artist som vil stå ut i platehylla. Her får jeg vel påpeke at denne utstillingen tar utgangspunkt i den fysiske handlingen det er å kjøpe en LP.
I starten var jo også du en «rocketegner» i musikkavis. Motkultur var noe man assosierte med tegneseriekunst og rock. Er det slik fortsatt?
– Det var tider! Nå er det både ja og nei. Disse to kunstuttrykkene har jo havnet i finrommet litt, men fortsatt dukker det opp noe som stritter imot.
Er det noen tendens i innfallsvinkelen her, tar tegnerne seg tid til å lytte til albumene og lese tekstene, eller er det mer assosiativt til albumtittel og så videre?
– Noen få sier de både har hørt og lest nøye. Jeg får inntrykk av at mange i alle fall har hørt på musikken, mange er alt fans av artisten, noen gjør det for et band de kjenner, og andre liker ikke musikken overhodet, slik tilfellet er med Robert Crumb som tegnet det berømte Cheap Thrills-omslaget for Janis Joplin - Big Brother and the Holding Company.
Hva med «vanlig» billedkunst og design, er det noen retninger som går igjen?
– Her går det på kryss og tvers og spriker i alle retninger. Tegneserietegnere er veldig gode på å inkorporere andre kunstuttrykk og gjøre de til en naturlig del av sitt uttrykk.
Om du skulle bli blakk . Ernoen ekstra verdifulle, økonomisk, som kunstverk?
— Ikke noen voldsomme verdier, men jeg ser jo at 1000-lappene kan fly på Discogs, i den grad man skal stole på deres prisbarometer. Ser at Jimi Hendrix’ Are you Experienced»-gatefolden med Moebius’ omslag er unødvendig dyr.
Men er det noen ny generasjon i Norge og utlandet som bemerker seg på denne arenaen?
– Norge stiller ekstra sterkt nå om dagen synes jeg, artister som Todd Terje, Sex Judas og The Good The Bad And The Zugly har fått noen av landets fremste tegneserieskapere på omslaget.
Min personlige favoritt er nok Heavens to murgatroyd, even av det fantastiske garasjebandet Thee Headcoats. Hvem er dine tre favoritter?
– Den alt nevnte John Zorn, Vince Guaraldi A Boy Named Charlie Brown; enkelt og genialt cover, topp jazz, og så er jeg solgt på Joost Swarte. Av hans 5 omslag liker jeg veldig godt det til Houseband Sympatico. Men musikken er jeg litt usikker på. Vi snakker plateomslag på denne utstillingen.
Men et annet viktig spørsmål til sist. Kommer det noen ny bok fra deg snart?