Hører til i et slitt DVD-omslag, bakerst i hylla på den lokale videosjappa

Det er vanskelig å forestille seg noen på settet brenne for No Hard Feelings, bortsett fra Jennifer Lawrence. Hun får drive med det hun er god til: time vitser, føle ut kleine situasjoner og bruke den store personligheten sin som en vits i seg selv. Man kan anta at rollen som Maddie, en 32-åring som oppfører seg – og blir behandlet som – en middelaldrende kvinne, er en projisering av hennes egne opplevelser som sexsymbol og nybakt mor, etter å ha tilbragt årevis i bransje som setter ungdommelighet høyest av alt.

Og det er med en moderlig og rå seksuell makt hun begir seg ut på å vitalisere den tafatte, patetiske, innesittende incel – en idé som forsøker, og mislykkes, med å bære hele filmen. Kilden til filmens forviklinger er den normaliserte og utvidede forståelsen av sex som kommoditet: I søken etter en ny Uber-bil finner nemlig Maddie en uvanlig annonse på Craigslist. Et velstående par, av nettopp den innflytter-typen som sirkler over hennes ikke-nedbetalte hus og eiendom som gribber, leter etter noen som kan ta jomfrudommen til deres 19 år gamle, VR-bebrillede sønn. Etter en overbeskyttende oppvekst har de innsett at han er hakket for innesluttet til å kunne lykkes sosialt på college. Belønningen for den offervillige: en gammel Buick.