– Jeg føler meg hjemme i den pågående balansegangen mellom det helsebringende og det bohemske
Bendik Baksaas synger technoens pris og er med på Monument City Festival som åpner i Oslo i dag, med foredrag og rave - og Jeff Mills.
Tekst Audun Vinger
•20.04.2023Det finnes mange festivaler i Norge, en av de mer spesielle er nok technofestivalen Monument Festival Veggli, som arrangeres i august i en skog utenfor Oslo. Ikke bli med om du ikke mener det, er muligens undertittelen. Techno opplever en renessanse, og er en musikkfilosofi som trives best i undergrunnen, enten det er i et hemmelig lokale eller ute i skauen.
Men også byrotter kan få sitt, og i dag åpner Monument City Festival, som varer til søndag. På forskjellige venues rundt om i byen kan man oppleve denne musikken på forskjellig vis - som diskusjon på konferanse, som konserter, som rave party, og som soundtrack til badstua. Se fullt program her https://mnmt.no/
En norsk musiker og aktivist som virkelig har techno under huden som musikk og som åndelig og fysisk materie, er produsenten og DJ-en Bendik Baksaas, som også skal opptre fredag med en konsert på Monument City-festivalen. Han om noen må kunne fortelle oss om ståa i technoverden i dag.
Tidens ånd starter snart et nyhetsbrev for musikkstoff, med innhold fra blant annet Audun Vinger. Meld deg på her
Hvorfor er det viktig med techno i 2023?
–Techno er viktig i dag fordi det gir en sjelden anledning til å være tilstede i kroppen - fri for distraksjoner.
Og hva kjennetegner musikken i dag, slik du kjenner det?
- Musikken kjennetegnes av elektroniske trommer som repeterer korte rytmiske mønstre der det alltid foregår en bevegelse mellom tension og release. På norsk brukes gjerne uttrykket «spørsmål og svar». Dette fenomenet gjennomsyrer musikken på mange plan. Basstromma er bakkekontakten, der føttene treffer bakken og store basslydbølger et øyeblikk masserer hele kroppen. Offbeat-hihaten gir oppdrift og kraft, lar overkroppen svulme og armene aktiveres. Hihaten er spørsmålet som besvares av basstromma. Den samme bevegelsen skjer innbyrdes mellom forskjellige hihat og perkusjonsslag, eller mellom basstromma og subbassen. Det samme mønsteret skjer også i bredere strøk i musikken, et break der trommene glimrer med sitt fravær er et spørsmål som besvares i droppet - der trommene kommer inn igjen med full kraft.
Yess!
– Den emosjonelle siden av musikken, synthmelodien og riffet, bidrar med oppdrift og danselyst, og gir samtidig en klangbunn i følelsene. Disse tre elementene, synthmelodi, lave og høye trommelyder, balanseres på en måte der de alle gjør hverandre sterkere. Tempoet er ofte høyt og inviterer til en form for dans der jeg står på det samme stedet, med øya lukka, og vrikker fra side til side så kjernemuskulaturen overtar pustinga mi. Jeg puster altså ikke på samme måte som vanlig, jeg blir pustet fordi jeg beveger meg på denne måten. Bevegelsen begynner i rotchakra, jeg løfter hofta opp til den ene siden og svinger samtidig overkroppen til den samme siden, så den andre. Dansen foregår derfor helt synkront fra side til side, som et timeglass som lett klyper sammen mellom øvre og nedre del, først venstre så høyre og så videre.
Dansen er enkel og gir ingen rom for tvil om hvordan bevegelse jeg skal gjøre neste gang. Når mange folk gjør dette i samme rom, samtidig som bakken og kroppene ristes av pulsen fra bassen, oppstår en kollektiv elektrisk kraft. Å kjenne på og å være en del av den er en opplevelse i seg selv. I tillegg kan det gi en del gunstige helseeffekter i form av fysisk traumebehandling, såkalt Trauma Release Excercise.
Det er ikke småtterier. Hvordan har miljøet utviklet seg i det siste?
— Technomiljøet kjennetegnes av folk som elsker technomusikk og denne måten å danse alene sammen på. Det er veldig mange spennende og fine mennesker i technomiljøet. Jeg føler meg hjemme i den pågående balansegangen mellom det helsebringende og det bohemske. Techno er ikke helt ufarlig wellness-leirskole. Techno er også punk, opprør og revolusjon. Techno er større enn noensinne fordi både den opprørske og den spirituelle bevegelsen i verden øker i intensitet. Heldigvis.
Man kommer vanskelig unna sjangerens opprinnelse i Detroit, som en videreføring av soulmusikken derfra, og dens sosiopolitiske betydning for afroamerikanere i en by som var på vei ned økonomisk. I dag finner den resonans også i andre verdensdeler og i land som opplever mye motgang?
– Techno innbyr til aktivitet. Musikken er først og fremst dansemusikk. Nettopp derfor er den tross sin alder fortsatt radikal. Dette er en opplevelse som ikke kan digitaliseres, i hvert fall ikke enda, den må oppleves fysisk i rommet over mange timer. Techno kan være en god måte å samle mange folk og uttrykke frustrasjon og kamplyst, som for eksempel i den siste tidas demonstrasjoner i Georgia.
Samtidig resonnerer techno også veldig i land som Norge, der vi opplever relativt lite motstand. Jeg tror ikke techno har bedre grobunn i land som opplever mye motstand enn i land som opplever mindre motstand, egentlig. Alle menneskers liv består av fjelltopper og bølgedaler. Techno passer både når jeg feirer på fjelltoppen eller når jeg karrer meg gjennom dalen og savner sola.
Jeff Mills er en slags headliner her, og er jo en enorm legende som med-stifter av Underground Resistance og en lang og nydelig solokarriere. Han er i tillegg til alt det sjelfulle et teknisk vidunder. Men det virker ellers som en temmelig egalitær og i mangel av bedre ord «anonym» musikksjanger, med publikums/danserens opplevelse i sentrum?
– Ja, det er hvert fall sånn det fortelles i myter og sagn om den første tia etter Berlinmurens fall. At DJen stod gjemt borti ett hjørne og at festen i seg selv var the star.
Ettersom tida går og de første generasjonene vokser opp så vil de nye generasjonene lære av sine forgjengere. En sammenligner de av sine helter som tok PR seriøst med de som konsentrerte seg hundre prosent om musikken. Dette er naturligvis en tricky balanse. Jeg synes det er romantisk med tanken på det dansende publikummets opplevelse som eneste stjerne i rommet. Samtidig har jeg hørt såpass mange middelmådige DJ-set at jeg mener sunn konkurranse kan bidra til å heve det kunstneriske nivået. Og det kunstneriske nivået må heves. Ganske bra techno er helt totalt uinteressant, i verste fall ødeleggende.
Hva er det du gjør for å unngå slike ting?
— Det er veldig viktig som utøver at jeg i spillesituasjonen gir slipp på hvem jeg er og hvordan jeg skal imponere. Så godt det går forsøker jeg være i musikken, danse selv, og la hendene løpe over maskinene intuitivt. Å gjøre en liten innsats for å tydeliggjøre min profil som kunstner på internett tror jeg er nødvendig for å kunne drive profesjonelt som musiker i dag. Så lenge det gjøres med oppriktighet, og blir lagt vekk i det øyeblikket man faktisk opptrér, vil ikke den kunstneriske kvaliteten forringes.
Men for å fortsette med romantiseringen - mye annen klubbkultur er i mine øyne ødelagt av so-me, konstant filming og at man står og ser på noen på en scene, med dyre drinker og strenge vakter. Er det mulig å unnslippe denne delen av hverdagen?
– Hehe, ja det er en presis betraktning som også gjelder for mye techno i den mer kommersielle avdelingen: flashy festivaler, superklubber på Ibiza og visualstunge Afterlife-arrangementer.
– Ja, naturligvis går det an å unnslippe denne delen av hverdagen. Jeg spilte for noen uker siden på Klubb Kosmos i Kristiansand. De var helt konsekvente og håndheva kameraforbud. Alle gjestene fikk klistremerke på kameralinsa si, akkurat som i Berlin. Dette er den største gaven man kan gi som arrangør til gjestene sine. Det kan være lett å tenke at folk veit best selv og at man ikke skal dominere dem med regler. Men noen ting er så enkelt at det ikke kan diskuteres. Alle er litt mer til stede i øyeblikket når vi ikke glor på skjermen eller tar bilder for å vise til noen andre en annen gang. Å være tilstede i øyeblikket i sin egen kropp er motivasjonen til mange av de som drar på en technoklubb, så ved å være den tydelige forelderen som setter på klistrelappen, så lar Klubb Kosmos gjestene sine slippe seg løs i en frisone for scrolleloggen.
Jeg tror so-me har en del negativ innvirkning på techno. Det gjør alt overfladisk. Samtidig er det viktig å huske på at når man søker på «high energy techno gig gone nuts» på TikTok så får man ikke opp et representativt utvalg av technohendelser det siste døgnet. Flertallet av DJer kommer på gig uten selfiestang og hestemaske.
Rene Wise - Shaman Whistle:
Hvordan er ellers dette her i Norge?
– Hvis det er ett land der techno skal kunne blomstre uten å bli kvelt av kapitalisme og so-me så må det være her i Norge hvor vi har så gode ordninger for offentlige tilskudd til kunst og kultur. Det eneste som hindrer oss i å være en av technoens høyborger er de rigide stengetidene og lammende leieprisene.
Nattklubber må få holde åpent så lenge de vil, og de må få redusert leiepris fordi de er kulturelle tiltak som tilbyr en essensiell utrusting av den psykiske folkehelsa.
Du har også jobbet med jazz og folkemusikk. Hvordan kommer elementet av improvisasjon inn i techno? Er det generelt mer live enn DJ-ing det går i?
– Live er i vinden, Monument gjør jo noe ganske drastisk ved å la en hel dag på festivalen deres handle om live techno.
Det finnes to måter å framføre techno på. DJing og live. Kunsten å DJe handler om å være en tilrettelegger heller enn å være en utøver. Å sette inn riktig låt i riktig øyeblikk, fortelle en historie med musikk og rytme. Dette gjøres på samme måte nå som på Jamaica på søttitallet. En DJ-mixer, to-tre platespillere eller deres digitale ekvivalent, CDJs.
Å spille live kan bety flere ting. Det handler generelt om at artisten framfører utelukkende sin egen musikk. I noen tilfeller framføres den i øyeblikket på trommemaskiner og synther, i andre framføres den som en sammensetning av forberedte digitale filer. Jeg gjør en kombinasjon. Forberedte komposisjoner danner ryggraden i min opptreden. Den frie improvisasjonen er et tilskudd som bidrar med øyeblikkets nerve og happy accidents.
Landing Ray - Twilight Seven:
Jeg opplever i det hele tatt en stor interesse rundt artister som spiller live. Jeg ser to årsaker. For det første så er vi omgitt av muligheten til å gjenoppleve alt mulig. Enten det er film av noe som skjedde eller låt jeg vil høre om igjen akkurat slik den låt sist. At alt kan tilbakekalles er blitt ordinært. Derfor har livesettet fått en høyere verdi. Den elektroniske musikken framført i øyeblikket, der det er risiko for at det kan gå galt, og der ingen vil høre akkurat den musikken noen gang igjen. Det er unikt, sårbart og forgjengelig. Det skiller seg derfor fra mye som ellers opptar oppmerksomheten.
Jeg antar at teknologiske fremskritt har påvirket denne sjangeren ganske mye.
– En annen grunn er at DJing er blitt så lett med teknologien. Det kreves lite øving for å kunne gjennomføre sitt første DJ-sett, så det følger ikke automatisk med noen respekt bare fordi man har kjøpt minnepenn og lasta ned noen tracks. Det er deilig å observere noen som er trygge i sitt håndverk. Liveartister er en sikrere kilde til dette enn DJs. Ikke fordi de fleste DJer ikke kan håndverket sitt, men fordi det er mulig å slippe unna som DJ med et slurvete håndverk.
Det teknologiske fremskrittet har påvirket sjangeren veldig mye, men foreløpig kommer dette fram i musikkproduksjonen. Det er oppløftende å se hvordan teknisk finesse i studioproduksjoner stadig heves med nye verktøy og metoder for lyddesign.
Nylig har det kommet DJ-systemer som bruker AI til å dele opp låta som spilles i forskjellige lag, sånn at vokalen fra en låt kan legges over en annen låt og så videre. Jeg ser for meg dette etterhvert vil bli den nye måten å DJe på. At DJen alltid har fleksibiliteten til å hente ut små og store enkeltelementer fra en låt og bruke de i en annen kontekst.
Dette kommer til å gjøre det enda enklere å DJe, så enden på visa blir vel at vi kommer tilbake til technoens opprinnelse på 80- og 90-tallet der DJens rolle ikke var opphøyd, bare en eller annen som holdt i musikken for øyeblikket.
Man slipper vel også sånne folk som meg for å kunne skrive saker om techno. Hva holder du ellers på med om dagen?
– Forbereder meg til gig på Monument! Jeg har laga masse ny musikk og er over med siste runde sandpapir på basstrommene. Dette settet blir utgangspunkt for et album som jeg skal gi ut på Snick Snack Music, labelet til Ost&Kjex og Trulz&Robin til vinteren.
Jeg ferdigstiller også en danseforestilling som heter Villskap der vi med techno og moderne dans inviterer familier med små barn til å utforske lydbølger, rom og egen fysikk. Premiere på Bærum Kulturhus fredag 21. april. Utover det spiller jeg tre gigs i måneden i saunaen på Salt og gleder meg til å få barn igjen i mai!
Regent - Cohv:
Journalist og kritiker i Tidens ånd.
Hold deg oppdatert
Meld deg på mailinglisten vår, og få nyhetsbrev og invitasjoner til arrangementer og fester.