Jaktpokal til Fiske!

Det er Visuelt og Årets Vakreste Bøker og en virkelig enorm mengde utmerkelser i faget for grafisk design, deilige bøker og så videre for tiden, arrangert av den særdeles aktive organisasjonen Grafill. Men det er liten tvil om at det er én som utmerker seg, og det er Bokkunstprisen som går til en viktig veteran i faget. Her har det vært mange gode vinnere opp gjennom årene og jeg har hatt gleden av å intervjue flere av dem. Og når det var alles favoritt - den milde og morsomme krabaten Lars Fiske som ble årets mottaker, var jeg nødt til å gjøre et med ham her også. Det er ikke lenge siden jeg var på en nydelig utstilling med ham på det herlige Frogner-galleriet Art with a Purpose (kommende helg er det rockfoteografmonark Morten Andersen der). Det var i anledning utgivelsen av selvbiografiske Ta imot, som alltid utgitt av No Comprendo Press. Blant annet beskriver det hans oppvekst og dannelsesreise med tegneserier og kunst. Han har gjort så mye fint og morsomt opp gjennom tiårene, fra kulttegneserier og rock, barnebøker, nyskapende bøker om andre kunstnere, et utested eller to, gamle Deichman og til og med på mjælka. Alt han gjør anbefales å undersøke, rett og slett.

Hvordan ser du på å bli verdsatt av bokkunstmiljøet. Finnes det et bokkunstmiljø?!

— Veldig stas, selvfølgelig, å få en slik pris for mine bøker. Mine prosjekter har alltid hatt bokformatet som kunstnerisk mål. Man kan vel si at det finnes et løst sammensatt bokkunstmiljø? Det er i alle fall mange dyktige bokkunstnere, som jeg treffer på en gang iblant, eller bare følger på avstand. Men mitt eget nærmeste bokkunstmiljø er så klart No Comprendo Press og Espen Holtestaul.

Han er fin. Men hvorfor og hvordan ble du tegner og forteller?

— Født i 1966 som jeg er, ble jeg solid flasket opp på tegneserier, spesielt utover på 1970-tallet, da det var det suverene visuelle mediet (NRK hadde kun en svart/hvitt kanal) og jeg knakk både bilde- og tekstlesingkodene slik. Av en eller annen grunn ble det et Tintin-album som ga meg impulsen å lage tegneserier - da var jeg 12, og så fortsatte jeg bare.

Noen spesielle steder, kunstnere, kompiser, musikere, eller bevegelser som har hatt ekstra betydning for din utvikling?

— Kom på her om dagen at 1981 er mitt år boklig sett, ikke bare oppdaget jeg og en kompis Tronsmo bokhandels avanserte tegneseriekjeller, på Bekkestua åpnet også det nye Bærum Bibliotek, der jeg kunne låne science fiction Lanterne-pocketene, og alt av Bing & Bringsværd, som uten å blunke opphøyde både SF og tegneserier til et høykulturelt nivå. Senere lånte jeg alt de hadde i kunstavdelingen om modernismen; dada, bauhaus, kubisme og så videre, og fikk plutselig helt andre inspirasjonskilder enn tegneserier.

Du har laget viktige bøker om kunstnere som Georg Grosz, Kurt Schwitters og de norske. Fritt valg av annen kunstner å lage bok om? Kanskje på tide å lage en med meg om Gunnar S og «dødsgjengen»?

— Dødsgjengen ja! Veldig bra forslag. En annen er Arnold Haukeland, som bodde i nabolaget jeg vokste opp i, der alle veiene var oppkalt etter Fleskum-malerne, men Haukeland som hadde hagen full av sine moderne skulpturer (slik jeg husker det) fikk ikke noen vei. Ja, han klarte seg jo selvfølgelig fint uten. Fredrik Stabel? Saul Steinberg? Det er en endeløs rekke mulige kandidater.

Gleder meg uansett hva du velger. Apropos bibliofili - Er du av typen som lukter på nye bøker og sånn?

— Jovisst! Lukter, stryker over papiret, kjenner på vekten og formatet, ikke minst sjekker produksjonen som helhet. Jeg har noen perfekte bøker, ikke nødvendigvis dyre og eksklusive. Dessuten liker jeg å stå foran mine ulike bokhyller og kontemplere, bare stå der og lese bokryggene.

I den tilstanden havner jeg ofte. Hva er ditt yndlingsredskap innen tusjer og papir? Og hvor får man kjøpt dem?

— Jeg bruker pennesplitt, en stålhard sak med veldig god spenst fra Nordiska Pennfabriken (ute av produksjon) og dypper i Windsor & Newton Black Indian Ink (kan kjøpes på KEM). Mitt favorittpapir er Schoellershammer Matt (kan kanskje kjøpes hos Tegne Oslo).

Åssen skal det gå med de oppvoksende slekter og tapet av fantasi og lesing?

— Jeg har trua! Må jo være noen som fysisk vil kline maling mot et staffeli eller kna en leireklump fra fantasi til kunst. Men jeg er vel naiv, nostalgisk til og med, over det faktum at jeg selv en gang bare la meg ned på stuegulvet og begynte å lage tegneserier. Skjermlivet dominerer jo tidens Human Highway.

Kan ikke KI bare være til hjelp og gjøre ting effektivt da?

— Sikkert bra til å beregne plass i oppvaskmaskinen eller oppdage kreft, men til å generere såkalt kunst basert på et rent tyveri av kunstneres åndsverk er jo hinsides dystert.

Ja for faen. Noen yngre folk i boklivet du vil gi honnør til?

— Jeg deler kontor-etasje med den fabelaktige Bendik Kaltenborn, og så kjøpte jeg nettopp Aslak Gurholts nye briljante bok om Paul Brand på Tronsmo, for ikke å snakke om Olivier Schrauwens nye tegneserie Sunday. Men de er jo ikke så unge da, men yngre enn meg!

Les juryens begrunnelse og mer om prisen her.