Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
– Jeg følte at det var en gjennomgående tendens i media da Kids in Crime kom ut, at overskriftene handler om en sexscene jeg har gjort, utdyper hun til Tidens ånd.
– Det var noe jeg følte jeg måtte si fra om, også fordi jeg vet det er mange som føler på det samme, ikke bare i film- og tv-bransjen, men også generelt i andre yrker ... vi er fortsatt et godt stykke unna likestilling.
Da spørsmålet ble stilt i innslaget, svarer Myren at det var «nydelig», men i ettertid skulle hun ønske at hun sa tydeligere ifra.
– I en intervjusituasjon som det prøvde jeg å svare ærlig der og da. Le litt av det, prøve å komme meg videre til neste spørsmål. Men i ettertid skulle jeg nok ønske at sa tydeligere ifra. Pass, neste spørsmål. Det er vanskelig, man føler seg ganske naken og liten. Men at jeg i det hele tatt må angre på noe som det, føles feil.
– Hva vil du snakke om i en ideell intervjusituasjon?
– Jeg ønsker å snakke om tematikken i Kids In Crime, hva jeg ønsker å formidle med karakteren og hvordan det er å spille en som Monica. Snakke om arbeidet mitt, rett og slett. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal stille opp i et intervju hvis jeg ikke skal snakke om skuespill. Jeg er ikke der for å snakke om utseende og sex.
– Så la oss snakke om skuespill. Hvorfor er du skuespiller?
– Jeg tror det er min måte å dele sjela mi på – nei, vent, dropp det! Ah, det er mange grunner. Jeg har så mye jeg vil si, så mye jeg vil gjøre, så mye i kroppen som vil ut. Jeg har en energi som jeg føler passer til skuespilleryrket. En trang til å meddele og formidle følelsesliv – jeg føler alt så veldig sterkt.
– Hva tilførte du Monica som karakter?
– En type tristhet, kanskje? En sårbarhet som ikke var like fremtredende i utgangspunktet. Hun har en fortid som hun så å si aldri prater om, med mindre det er med en distanse, et smil om munnen og manipulative øyne – hun eier jo verden, liksom, samtidig som hun har fortiden hengende over seg. Hun er et godt menneske som har opplevd vonde ting. Det prøvde jeg å få frem, subtilt, i blikkene, reaksjonene, mimikken.
– Hvordan gikk du inn i en sånn karakter?
– Jeg gjorde mye research, snakket med mennesker som ligner Monica, som har vært i det miljøet lenge, og prøvde å hanke inn historier, væremåter, hvordan de snakker, tempoet, ansiktsmimikk, om de holder øyekontakt eller ikke, sånne ting. Og så måtte jeg så klart finne frem til den sårbarheten, som jeg hentet mye av fra mitt eget liv.
TV2: – Naturlig å stille spørsmål rundt det
Tidens ånd har bedt TV2 om en kommentar, og pressesjef Jan-Petter Dahl svarer følgende i en e-post:
