Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
Det finnes allerede flere typer metavers, og ideen er ikke ny: allerede i 1935 forestilte sci-fi-forfatter Stanley G. Weinbaum en virtuell virkelighet gjennom et par med briller. I dag ser det ut til at visjonen begynner å nærme seg å bli virkelig, da det finnes relativt populære og velfungerende virtuelle møterom som VR Chat og Decentraland.
Grunnene til å møtes på en plattform eid av et av vår tids aller mest kritiserte selskaper, med et brukergrensesnitt som ser ut som et spill fra 2003, der avatarene ikke har ben, virker derfor få. 2022 skulle være metaversets år, men isteden var det kunstig intelligens som ble stående i fokus. Etter et år med Facebooks metavers ser det også ut som det er en stund til plattformen har potensiale til å bli internetts midtpunkt – barnesykdommene er mange og alvorlige.
Men for et år det har vært. Her er et tilbakeblikk.
Lanseringen
I oktober 2021 skiftet Facebook navn til Meta. De la alle pengene i VR-kurven, noe som skulle resultere i at selskapet på rekordtid ble det minst verdifulle selskapet av de fem store teknologiselskapene.
Metaverset kunne knapt fått en dårligere start enn med den klønete lanseringsvideoen, der innholdet fikk mindre oppmerksomhet enn den alltid fremmedgjørende væremåten til Mark Zuckerberg.
Walmarts fremtidsvisjon
Facebooks nye satsningsområde gjorde at en Walmart-video fra 2017 begynte å gå viralt på Twitter, der de forestiller seg hvordan det vil være å handle i fremtidens virtuelle virkelighet. Det er kanskje vanskelig å toppe en mer kapitalistisk-dystopisk handleopplevelse enn å handle på Walmart, men det ser ut til å kunne bli verre. Handleturen i videoen virker i hvert fall upraktisk, kjip, glitchy og meningsløs.
At en såpass gammel video så bedre ut enn Metas produkt gjorde ikke salgspitchen deres noe bedre.
«Metamates»
I februar ble de ansatte, tidligere referert til som «Facebookers», omdøpt til «Metamates». Noen av dem jobber eksklusivt i VR-universet, og tjener angivelig litt over minstelønn for å gå rundt og påse at alle har det bra.
Intervjuet med Neil deGrasse Tyson
Med intervjuet fra juli forsøkte Meta å demonstrere hvordan metaverset kan redefinere et møte mellom to mennesker. Det var imidlertid få som ble imponert av å se Zuckerberg og Tysons avatarer flyte rundt i verdensrommet uten ben mens de påpeker at de nye bildene fra James Webb-teleskopet «really captured people’s imagination Awesome».
Selfien
Intet selvportrett har hatt såpass mye å si for troverdigheten til et selskap. I august postet Zuckerberg et bilde av sin egen avatar for å skape blest rundt lanseringen av Horizon Worlds i Frankrike og Spania. Hva er nå egentlig det, lurte mange på. Er det noe annet enn Metaverset? Kort fortalt er Horizon Worlds selve plattformen folk skal bruke til å interagere, spille og kjøpe, innenfor Metas metavers.
Og blest ble det. Bildet kunne knapt sett mer stusselig ut, der avatarens evig stive smil presterer å gjøre det tomme 3D-landskapet enda kaldere, der et eiffeltårn står uten mål og mening i bakgrunnen. Prosjektet har kostet milliarder av dollar, men ser ut som hagen til Prinsesse Peach i Super Mario 64.
Målet var 500 000 aktive brukere innen slutten av 2022, men plattformen har ikke trukket til seg mer enn 200 000 – mye på grunn av at man må ha et VR-headset fra Meta, som koster mange tusen kroner, for å bruke det. Headsettet forklarer imidlertid ikke hvorfor antallet aktive brukere har sunket siden i vår.
Selfie-mobbingen ble så sterk at Zuckerberg svarte med et innlegg på Instagram, der han skrev at «ehmmm vi kommer snart med oppdateringer og jeg vet at bildet jeg postet var dårlig, det var bare tatt i forbifarten, det skal bli bedre, jeg lover».
Skatteetaten, Brønnøysundregisteret og Sparebank1 kjøper virtuelle tomter
Ta på seg VR-briller for å besøke Sparebank1 og høre på foredrag om hvordan de er «fremtidens bank»! Eller hva med å besøke «naustet» til Brønnøysundregisteret bare for å lese et infoskriv om kryptovaluta og å etablere et selskap?
Dette kommer kanskje, eller kanskje ikke, til å skje i Decentraland, en eldre Meta-konkurrent, som skiller seg fra Facebooks virtuelle virkelighet med at eiendommene her ikke er eid av ett selskap, men spredd rundt på forskjellige servere. Her har Sparebank1 lagt igjen nesten en million kroner, der noen av pengene har gått til arkitekter.
Decentraland er verdt 1,3 milliarder dollar, men har per nå et svært beskjedent antall daglige besøkende.
EU brukte 4 millioner kroner på å lage «fest»
… der seks (6) mennesker dukket opp. Vitaminpillen som lå skjult i syltetøyet var å vise unge mennesker at Politisk Engasjement kan være gøy og kult, mens de labbet rundt på en «tropisk 3D-øy». Her ble historier om EUs utviklingsprogrammer vist på skjermer samtidig som det ble spilt musikk på stranden de dataanimerte figurene kunne danse til.
