– Profiler trekker utvilsomt seere gjennom å dele programmet på sosiale medier og være personligheter folk rett og slett liker å se på tv, og jeg mener det bor mye ubrukt potensial i dette, sier Markus Neby om 24-stjerners julekalender.
Luke 24 i Tidens ånds julekalender er en julegave til NRK: skryt for deres julekalender. Markus Neby, den evige sidekick, har steget ut av Else Kåss Furuseths skygge, og laget, og ledet, sitt eget program: «24-stjerners julekalender».
Programmet fikk terningkast 2 i VG, og hver episode blir sett av hundretusenvis. Det er med andre ord en suksess, og på Tidens ånd-redaksjonens interne for/mot-liste over NRKs eksistensberettigelse, går serien rett inn under «for».
Bli Tidens ånd-abonnent
Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
Sammen med Lisenskontrolløren, NRK-arkivet, Brenner deler dikt, og ... var det noe mer da? Sikkert noe ...
Kunstnerliv!
Uansett.
Foto: Julia Maria Naglestad/NRK
24-stjerners julekalender foregår etter samme oppskrift som har blitt så definerende for det meste av underholdningen som produseres i våre dager: Kjente folk i rare situasjoner.
Likevel er det ingenting med 24-stjerners julekalender som føles oppskriftspreget. Det er enkelt å lage underholdning sies det, men vanskelig å lage humor.
Hallo, Markus Neby! Hvordan vekter du dette?
– Underholdning er ofte avhengig av ett veldig tydelig premiss man følger gjennom hele programmet. Humor må hele tiden overraske, og trenger flere premisser og ideer underveis, så humoren krever jo mer arbeid og naturligvis en annen teft for kødd. Men så er det veldig takknemlig å vitse over et godt og tydelig underholdningspremiss. I 24stjerners tuller vi en del med klisjeer fra realityunderholdning, og det hadde ikke fungert like bra som jeg synes det gjør om ikke produksjonen hadde hatt masse erfaring med å lage nettopp underholdningsprogrammer som for eksempel Camp Senkveld og På tur med Dag Otto.
I mylderet av tilbakemeldinger har jeg fått høre at det kunne bli litt mye tull, men at det allikevel var spennende å se på, og noen som synes det først og fremst er morsomt. Folk ser det forskjellig, og vi har jo prøvd å få til begge deler, men for meg var det aller viktigst å lage noe morsomt.
– Har du en favorittepisode?
– Episode 7 med leken «nisse, rotte, katt» hvor favoritten Mathias Luppichini ryker ut etter at VAR-dømming avslørte at hans bitre fiende, Martin Lepperød, hadde ødelagt for ham! Elsket den kødne rivaliseringen deres og at historielinjen til Mathias endte med å ryke ut etter stygt spill fra Martin. Det toppet seg med at Dagbladet utvider dette tulle-universet med å lage en overskrift om at de er bitre fiender.
Det å benytte oss av VAR-dømming var også et spontant innfall, og det at produksjonen snudde seg kjapt rundt og rigget et VAR-kontor er et eksempel på hvor gøy det var å lage dette programmet. Produksjonsselskapet Magga og Anders, og redaktør Marcus Sand Hukkelås, fortjener masse honnør!
– Hva var det beste som skjedde, og det nedrigste?
– Dansering på julebord er jo potensielt det verste som kan skje med et menneske. Men folk som sliter med dette burde se hvordan Christian Borch og Wasim Zahid løser oppgaven. Enormt.
På det nedrigste er det vanskelig å komme utenom Hasse Hope som ryker ut med å gni en isbit nedi buksa i høyt tempo mens han svetter intenst. Dette klippet hadde også Dagbladet og VG som en slags gif på forsiden sin en god stund. Nedrig, men sykt gøy, spør du meg.
– Fikk du noen tøyler, i NRK som har fått rykte på seg for å «ikke satse på humor» dette året?
– Null og niks! Jeg synes ryktet er ufortjent! Utover at etablerte fjes som Herman Flesvig (Flus), Mikkel Niva (Gutta på skauen) og Jakob Schøyen (Flex) har lagd humor på NRK i år, er det også mange nyere komikere som får prøve seg, enten med å lage sketsjer, serier eller med å fjase på radio. Hani Hussein, Amalie og Mathea og, Karsten Blomvik, for å nevne noen. Også kan de som sprer ryktet si at de ikke liker noe av dette, men jeg synes det blir feil å si at det ikke satses! Også er jeg åpenbart veldig indoktrinert i NRK.
– Hun sier at de i bransjen vil si at dette har holdt på i ti år, men at seerne for alvor har sett det først i år. Jeg er i bransjen, så jeg vil si det har holdt på i ti år! Profiler trekker utvilsomt seere gjennom å dele programmet på sosiale medier og være personligheter folk rett og slett liker å se på tv, og jeg mener det bor mye ubrukt potensial i dette. En bransjekollega sendte en veldig hyggelig melding og skrev at vi har klart å gjøre meta-humor bredt. Det skal i så fall blant annet en fyr som har hatt regelmessig sex på et hotell i Mexico ha noe av æren for.
– Hvordan vil du oppsummere året?
– Peter Moi sin ikoniske overgang til kokke-Wenche i God Morgen Norge oppsummerer det bra, synes jeg: «Selv om det er krig i Europa er det også fastelaven!». Pandemirestriksjoner ble avløst krig og det er klimakrise og strømkrise, og her hjemme prøver vi bare å komme oss gjennom. Synes for øvrig Moi fikk ufortjent mye kritikk for overgangen sin; det er ikke bare-bare å tilfredsstille God Morgen Norge-seerne, og det er i tider som dette vi trenger kokke-Wenche! Mer enn noen gang!
– Og hva venter i 2023 - nå som du har eget program blir det kanskje en overgang å gå tilbake til å leve i Elses skygge igjen?
