Miras osloverden

Det er mye forskjellig musikk der ute, ass! Det er faktisk ikke slik at man blir blasert, heller, ja festivalen føles viktigere og viktigere med tanke på hvor innesnødde stadig flere av oss later til å bli, med et innsnevret og skremt verdenssyn. Og så er det bra med festivaler som tvinger oss rundt om i denne herlige, trygge byen og inn dørene på de se mange fine klubbene som finnes.

Tradisjonen tro fikk vi hederskvinnen Mira Berggrav Refsum derfra til å gjøre et skjønnsmessig utvalg derifra for Tidens Ånds brevlesere:

- Det starter knallsterkt tirsdag med Marcel Khalife, Sami Galbi og Oslo Worlds første husfest på Chateau Neuf, men det er utsolgt, så jeg ranter videre!

Det er ikke bare-bare å få et gamelanorkester til Oslo, men 20 år etter at prosjektet Gamelan Shockbreaker hadde premiere på Oslo World, så får vi endelig oppleve Patrick Shaw Iversen, Sambasunda Performing Arts og et stjernelag av norske jazzmusikere, live i Oslo igjen. Jeg gleder meg i alle fall veldig til livets første gamelankonsert og hvis man vil lære mer om gamelan så kan man komme litt før og være med på samtale med Ane Roggen og komponist, gamelanmusiker og førsteamanuensis Ismet Ruchimat, som også foreleser mye om temaet.

Onsdag kan man også oppleve Nana Benz du Togo, som var en av Roskilde 2025 sine ALLER beste gigs, på Nasjonal Jazzscene, etterfulgt av Frente Cumbiero, foregangsfigurer for den colombianske cumbiaen. To knallsterke liveband - voodosoul og rocka cumbia. Man kan få dobbeltbillett og etter Frente Cumbiero er det gratis etterfest med sveitserbolivianeren Susobrino. Blir sånn magisk Oslo World-på-Nasjonal-stemning!

Torsdag er det jo jævlig mye bra også, men jeg hopper videre til fredag jeg ass. For da er det helt take off med utsolgt Dirty Three, etterfulgt av årets verste kræsj når Los Thuthanaka (etter Rosalia årets beste konsertopplevelse for meg) spiller på Blå samtidig som Imarhan spiller på Cosmopolite. Imarhan er noe av den beste ørkenbluesen jeg har hørt på lenge. Ikke noe Khruangbinshit som Javad aka utlending.memes sier. Og støyete egenrådige Los Thuthanaka høres helt rått ut på plate, umastret og noisy, men live er de hakket mer groovy og det funker. Det ble en ganske spirituell, trippy opplevelse for meg på Roskilde. Kan egentlig ikke beskrives med ord, er no andisk magi på gang.

Lørdag åpner Beverly Glenn-Copeland ballet på Cosmopolite. Han er svært gammel og sliter med en demensdiagnose, men opplever så mye glede av å spille konserter at han etter diagnosen spiller mer enn noen gang. Jeg ELSKER ham og den varme musikken hans. Har drømt om å få til dette i åresvis. Jeg vet at vi blir en gjeng gråtende blodfans, selv om dette kanskje ikke er årets kommersielle hit. Muligens årets spirituelle hit, på tross av hard konkurranse.

Årets store snakkis er nok A.Chal, som tar verden med storm med CHOLOGANTE WORLD TOUR as we speak. Ut fra alt på programmet var det det alle på bransjefestival i Madrid fikk kick av. Han har tidligere laget mye rap og r’n'b, men har de siste årene utforsket sine peruvianske røtter og byttet over til mer cumbiasound. Og det funker veldig bra altså! Årets store hipstergig!

Magugu er bare så hardt og fett og blir så himla gøy. Nigeria-London-Brussel-Oslo. Pidgin-rap og masse bass.