Erik Nivas Ukraina

Svenske Erik Niva er en av vår tids store historiefortellere. Det har han vist hver uke siden 2019, med podkasten When We Were Kings (WWWK), hvor han sammen med et stort sett lydhørt sidekick (Håkan Andreasson) har pratet i timesvis om fotballklubber, spillere, landslag og deres mest legendariske bragder. Det kunne vært mest for blodfansen, men nei. På Nivask vis kommer det alltid til å handle om så mye mer enn fotballen: kultur, personligheter, sted, og politisk og samfunnsmessig bakteppe.

Etter at Russland i fjor mars invaderte Ukraina, har WWWK sluppet flere episoder som omhandler Ukraina.

Landslaget som byttet språk

Episodene om Ukrainas landslags 2022, som nylig utkom, er et must. Niva tar oss med fra parkeringskjellere som blir til midlertidige bomberom til Whats app-koordinerte rene fluktoperasjoner tvers igjennom krigssoner. Og et landslag som hele tiden fortsatte å spille – for landet, for soldatene. Men som ikke klarte å kvalifisere seg til VM. Likevel: Invasjonen forente et landslag som var like splittet som samfunnet rundt, hvor omlag halvparten kom fra Kyiv, mens den andre halvparten fra Donetsk. I alle år hadde russisk vært arbeidsspråket. I dag er det ukrainsk.

En som alltid har snakket russisk er Ukrainas mest berømte spiller gjennom tidene, tidligere AC Milan-helt og Chelsea-spiller Andrij Sjevtsjenko. Han har vært venn med den russiske oligarken Roman Abramovitsj, og har støttet den pro-russiske eks-presidenten Viktor Janukovitsj. Men da krigen kom var det ikke noen tvil om hvilken siden han skulle velge. Hør episoden, selv om den mest handler om viktige derby-mål og hvor god Sjevtsjenko var til å trene.

Klubb i eksil

Det er historien om Sjakhtar Donetsk 2013/2014 som er aller best. Sportslig var det en grei sesong. Det ble seriegull og Champions League, selv om en tredjeplass i gruppespillet med påfølgende exit mot tsjekkiske Victoria Plzen i Europaligaen må betegnes som skuffende. Dette var likevel et høydepunkt for Sjakhtar Donetsk som klubb. Stadionen var ny og i verdensklasse, lagets status i Europa var høy, og hele samfunnet rundt var på vei inn i der 21. århundret, om enn noen år på overtid. Så invaderte Russland Donbass. Klubben ble flyttet til vestlige Ukraina, hvor den siden da har levd videre i eksil.

Historien om Sjakhtar er historien om det østlige Ukraina. Sjahktar hadde gått fra å være gruvearbeidernes klubb (Sjahktar betyr gruvearbeider) til mafiaen som blomstret etter Sovjets kollaps sitt leketøy. I 1995 ble Sjakhtars klubbpresident, den beryktede mafiosoen Akhat Bragin, drept i et bombeattentant på Sjakhtars stadion (!). Så ble klubben et symbol på de post-sovjetiske oligarkenes råkapitalisme. Ifølge Forbes, var Sjakhtar-eier Rinat Akhmetov på et tidspunkt Europas rikeste mann. Angrepsrekka bestod derfor i 2013/2014 utelukkende av brasilianske stjernespillere.

Ultras-bevegelsen ble ukrainsk

De øst-ukrainske provinsene har tradisjonelt vært russisktalende. I Donetsk og Donbas har det vært en utbredt skepsis mot de ukrainsktalende i vest, med sine universiteter og europeisk-utseende byer. Selv om Sjakhtar endret fra russisk til ukrainsk i logoen sin tilbake i 2007, var de fleste av lagets tilskuere russisktalende og -vennlige. Flere rokkanske konfliktlinjer gjør seg gjeldende her, blant annet den mellom sentrum-periferi og klassedimensjonen. Men så kom en hemmelig ingrediens X – ultrasene.

Et høydepunkt i disse episodene: Når Niva forteller om hvordan Sjakhtars aller mest fanatiske og ekstreme supportere, ultrasene, endte opp med å spille en sentral rolle i Sjakhtars, og videre Donetsks, og faktisk Ukrainas, dreining vekk fra det russiske og inn i en ny, forent ukrainsk identitet.

«Alla ukrainska soldater är sannerligen inte fotbollsultras, men det går fan nästa att säga att alla ukrainske fotbollsultras har blivit soldater», sier Niva, og forteller om hvordan de ukrainske fotballultrasene er blitt et eget økosystem siden 2014. Det finnes ikke lenger rivaleri. Alle kjenner hverandre og hjelper hverandre. 80 prosent kriger.

Hatet mot Russland stammer fra anti-bolsjevisme. Høyreekstremisme var lenge, sier Niva, en sentral ingrediens i de ukrainska läktarnes cocktail. Da Maidan-protestene brøt ut i 2013 fikk fredelige bestemødre med EU-flagg om skuldrene selskap av unge menn med stort voldspotensial. I dag er disse gruppene tatt helt inn i varmen. Blant annet er det disse Putin snakker om når han snakker om denazifiseringen av Ukraina.

Niva konkluderer på sitt sørmodige, nordsvenske patos: «Det är inte som att när någon går till en kortsida när de er 10 år gamle att dom tänkar dette är det første steget mot skyttergravene, men så blev det med ukrainerne. For krigen kom til dem.»

Det handler ikke om å vinne

Nivas fortelling om Sjakhtar er blitt fortellingen om det moderne Ukraina. Motsetningsfylt og kaotisk, men forent mot den ytre fienden. Niva viser hvordan Putin har gjort den ukrainske nasjonalfølelsen sterkere på bekostning av de i pre-2014 i høy grad tilstedeværende pro-russiske strømningene.

Nivas valgspråk (altså Twitter-bio) er et sitat fra den nordirske spilleren, treneren og journalisten Danny Blanchflower (1926-1993): Den største feilslutningen er at spillet først og fremst handler om å vinne. Det er ikke alltid de mest legendariske og mestvinnende spillerne og klubbene som blir de beste historiene i podkastformat. Nivas geniale prosjekt er å vise at fotballen er en liten ting som skjer i et stort samfunn. Aldri har han gjort det bedre enn i episodene om Ukraina.