Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
Personlig er jeg innom et par formiddager i måneden, bena går dit av seg selv når behovet melder seg. Siden jeg bor og tidligere arbeidet i området, er det blitt rundt 30 år med pølsespising der. Barna mine har vokst opp der. Jeg var der også 11. september, etter det andre flyet - vi var i sjokk og trengte noe betryggende. Selv under en av vår tids mest dramatiske hendelser, kunne man stole på Erlend Dahlbo og hans pølseknekk. «Det er Osama Bin Laden som har gjort det, nå er de på vei mot Pentagon», husker jeg han sa. Hvordan hadde han fått vite det? Det er vel noe i det man sier om pølser og politikk.
Syverkiosken er ikke bare en minirestaurant, det er også en sosial sentral for folk i området som ligger i grenseland mellom St.hanshaugen, Sagene og Grünerløkka. Lørdag inviterer de til endagsfestivalen Musikk på Taket. Det ga omsider Tidens ånd en grunn til å gjøre et lite intervju med Erlend i Bua.
Pølsene dine er ute av denne verden. Hva er hemmeligheten bak den gode smaken - selve pølsa, eller noe du putter oppi vannet?
– Hemmeligheten med pølsene er riktige råvarer, riktig kraft og riktig temperatur, og ikke minst at pølsene ikke ligger for lenge. Å trekke pølser på damp er dødssynd!
Hva er det perfekte drikkefølget til en nøktern pølse? Dere er ambassadører for Jarritos, det føler jeg er en god kandidat, også estetisk.
– Jeg synes alle kan velge hva de vil, men de fleste drikker brus av forskjellig sorter hos meg.
Hvor lenge har du egentlig jobbet på Syverkiosken, hva liker du best ved jobben?
– Jeg har jobbet i Syverkiosken i 32 år. Det jeg liker best med jobben er å få så mange hyggelige faste kunder, folk er jo så positive og fine og det hjelper veldig på humøret. Ja, hele tiden opplever jeg morsomme ting.
Du opplever sikker mye rart der, noe du har et spesielt minne om?
– Syntes det var utrolig hyggelig at ordfører Marianne Borgen kom innom og delte ut prisen Oslos Hverdagshelt i fjor, jeg trodde ikke det var sant! Sto der så stolt med småtassene mine.
Hvor mange pølser kan du selge på en god dag?
– Jeg teller ikke pølser da hadde jeg blir gal, jeg teller heller smil og dem er det mange hundre av.
Det er noen andre kioskvarer enn pølse der, men virkelig ikke mange. Omsetningen er likevel til å leve med?
– Jo færre ting man kan bli god på, jo lettere er det. Har man kebab og sushi og indisk så snur jeg i døra.
Det er en slags bakgård der, med naboer i fin interaksjon med tilfeldige kunder. Viktig å skape et slags rom for nærmiljøet?
— Ja, jeg syntes det er viktig at naboene også har det hyggelig. I forrige uke kjøpte jeg to bord og fire stoler slik at de kan kose seg.
Det er også kunstgalleri og øvingslokale rett i nærheten, jeg føler at Syverkiosken i tillegg til typisk pølsesultne byboere appellerer til kunstnersjeler! Emile the Duke har jo også vært et velkjent fjes i bua. Mange spesielle stamkunder, kan jeg tenke meg?
– I Syverkiosken liker vi kunst veldig godt. Moren min Torill Thorstad Hauger var kunstner, hun malte og skrev bøker og Vanessa Baird og fem andre gatekunstnere har jo laget kunsten på veggen ved siden av kiosken. Kunst er så viktig å få ut på gatenivå til alle.
Det er musikkfestival der til helgen. Når begynte dere med det, og hvorfor?
– Vi har holdt på med festival i 10 år nå, og Ole Maaland spurte meg det første året om de kunne spille på taket mitt, og da sa jeg selvfølgelig ja. Det ble dødsbra og etter det har det blitt en tradisjon – dette likte folk. Det er gratis og bærekraftig, med posepils, verdens beste pølser og lang dasskø.
Program:
Joakim Hauge 13:00
Muddy Young 14:00
Dur & Camilla 14:45
Fandangio 15:30
Robert 16:15
Yona Yona 17:00
Inglorious Retards 17:45
Suspenders 18:30
Manriquez 19:15
Seventh Veil 20:00
