Selv om musikkdatabasen Rate Your Music knapt har skiftet layout siden oppstarten i år 2000, har nettsiden likevel maktet å beholde sin posisjon som hjemsted for musikkinteresserte som er opptatte av å rangere musikk. På samme måte som filmnettsiden Letterboxd er grobunn for korte anmeldelser designet for screenshots og sosiale medier-viralitet, har RYM i årevis vært stedet hvor sosialt utilstrekkelige musikk-tenåringer har gått for å bruse med fjærene. Som i en virtuell utgave av platebutikken i High Fidelity (2000) er kontrære utspill om avvikende musikk her den høyeste valutaen. Utforskning av nye horisonter innenfor sorg, angst og depresjon er viktigere enn de pene jentene i parallellklassen.
Bli Tidens ånd-abonnent
Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
Det er disse menneskene vi setter vår lit til når vi skal finne ut av hvilket album som er tidenes beste. I årene frem til 2013 utkonkurrerte The Beatles, Bob Dylan og Pink Floyd jevnlig hverandre om topplasseringen på nettsidens «Top albums of all time»-liste, før til slutt Radioheads OK Computer (1997)seilte opp og fram, og etter hvert så ut til å skulle beholde posisjonen for alltid. Det var inntil denne uken. På onsdag kunne man nemlig se Kendrick Lamars To Pimp a Butterfly (2015) helt på topp. De hvite, nerdete guttene har kjempet en seig kamp, men hiphopen klarte til slutt å dominere dem også.
(LF)
Best? Av alle? Her er Kendrick Lamar i forbindelse med utgivelsen «Untitled Unmastered» i 2016. (Foto: Universal Music Norge)
Episode 3 - kok!
TV-spill-TV-serien The Last of Us var visst kunst likevel. I alle fall skal vi tro reaksjonene forrige episode har vekket. La oss holde oss innenriks: Jo Røed Skårderud kaller den i torsdagens Klassekampen «en av vakreste kjærlighetshistoriene på tv i nyere tid», Hasse Hope har tidligere i uken erklært episoden for «stor kunst» på Twitter, og Asbjørn Slettemark gjorde det fineste en voksen mann kan gjøre mot en annen voksen mann (altså seg selv): han så den én time og et kvarter lange episoden to ganger og skrev blogg om det. På Op-5.no trekker han frem «ti ting jeg tenkte på mens jeg så, gråt og jublet», deriblant «solen som myste frem gjennom trærne og gjerdet da de spiste jordbær» og hvor god maten så ut.
De som vet de vet. (Foto: HBO Max)
Oppstyret rundt episode 3 kommer litt bardust på. For mens den massive oppmerksomheten rundt serien de siste ukene i stor grad har dreid seg om hvordan serien ligger tett opp til originalen – i sosiale medier har det stadig dukket opp usjarmerende side-ved-side-sammenligninger av cut-scener fra TV-spillet og klipp fra serien – er tredje episode en øm kjærlighetshistorie som visstnok bare såvidt er med i spillet. Idet man turte å gå vekk fra originalteksten oppstod det TV-magi, gitt.
Og jeg skal innrømme at jeg strigråt, jeg også. Dette er vi sammen om, Slettemark.
(YS)
Fotballens overgangssummer forteller noe dypere om samfunnet
Prisen på Zalo er én ting (43,00 kr). En annen er prisen på fotballspillere. Denne vinteren har klubber i den norske eliteserien gått 38 millioner euro (415 millioner kroner) i pluss på overganger. Det er mer penger inn enn italiensk Serie A, og også mer enn dansk, spansk og belgisk liga – riktignok kjøper klubber i disse landene også dyrere, noe som påvirker balansen. Det toppet seg på overgangsvinduets siste dag, da Daniel Karlsbakk (19), som skåret to mål i 2022-sesongen, ble solgt fra Viking FK for over 30 millioner kroner.
Poenget: gud bedre.
Som vanlig er det engelsk Premier League som leder an. The Guardian omtaler de utrolige pengesummene som «cheap thrills in winter of disconnect», og påpeker hvordan den engelske fotballen, akkurat som finanssenteret City of London, er fullstendig avskåret fra resten av samfunnet. Realøkonomiske realiteter har null å si, og faktisk er det ikke publikum som betaler prisen engang, selv om man kan klage over både økte strømmepriser og dyre live-billetter. Pengene det dreier seg om er «(...) private equity money, sponsor money, money advanced by a generous merchant bank, money buttressed by viewers in India and Indiana, leveraged against an arrow on a graph, boosted by the overseas tours and commercial deals and social media numbers and crypto purchases of the future».
Ukrainske Mykhailo Mudryk ble i janiar kjøpt av Chelsea FC for en overgangssum på rundt 1 milliard norske kroner. (Foto: Darren Walsh / Getty)
I tillegg kan man nevne at en hel del av disse pengene kommer fra kriminelle diktaturer og ulovlige, asiatiske bettingselskaper, en utvikling det norske tidsskriftet Josimar har dekketbehørig.
Men det er ett aspekt til. De 815 millionene britiske pund – altså over 10 milliarder norske kroner! – som de engelske klubbene svidde av bare nå i januar, tilsvarer ikke mer enn det en «konkurrent» som Disney bruker hver 12. dag.
Dette handler egentlig ikke om fotballkampene. Vår tids definerende kamp er den om oppmerksomheten, og i denne verdenen kan ikke «strømmekrigen» lenger forstås som en avgrenset konkurranse mellom Amazon, HBO og Netflix, og fotball ikke som Manchester United mot Liverpool. Nå er det alle mot alle.
(YS)
30 millioner kroner, 300 liter vann, 200 seere (... og 3488 flasker zalo)
NRK har stadig nye påfunn. Ofte er det noe man ender med å smile litt overbærende av, kanskje man trekker pusten litt ekstra hardt gjennom nesen, legger armene i kors og banner lavt inni seg. Litt som når hunden har pisset i sofaen. Man kan alltids skjelle ut hunden, men innerst inne vet man at hunden for alltid bare vil være en hund.
Og at NRK bare vil være NRK.
Men noen ganger er det godt å bare få det ut også. NRK er som et slags mikrokosmos uansett, all kritikk kan ses på som kritikk mot samfunnet for øvrig. Og kritikk har de fått den siste uka. I fjor punget de (underforstått: vi som samfunn) ut 16 millioner for en villa på Nordstrand (tegnet av Unn Piene og tidligere eier Knut Wisting, oppført i 1986), før de brukte ytterligere 14 millioner på oppgraderinger. Det skulle bli «gamingens svar på Big Brother», ifølge den forutsigbare egenreklame-longreaden: her skulle tre profiler leve, game og livestreames hele døgnet. Hvordan det gikk?
Mens skandalene strømmet på (i form av 300 liter vann – og påfølgende rettstvist), uteble streamerne. 200 seere har det vært i gjennomsnitt, kunne vi lese på bransjenettstedet Medier24 denne uka. 30 millioner kroner. Det blir ca 150 000 kroner per seer, det. Eller 3488 flasker med zalo etter dagens kurs!
Fint at NRK prøver å nå de unge, og synd at det blir så helhjertet irrelevant.
(IW)
PS: Tidens ånd-salong
Noe litt annet. I morgen arrangerer Tidens ånd salong på Nasjonalbiblioteket, og temaet er «alkohol».
Kom fra 16:00, programmet starter omkring 18:00. En kjapp påminnelse om programmet: Vegar Tryggeseid vil si noen ord, en forsøksvis januar-nykter Runar Døving vil begå en rask kulturanalyse av vårt alkoholiserte samfunn, Ida Lødemel Tvedt vil holde en monolog om drikking som metode, Martin Svedman og Endre Ruset forenes i samtale og diktopplesning, DJ ASDFGHJKL (Faduma Mohamud)spiller og resten gjenstår å se.
