Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
Under et sceneintervju med Shanmugaratnam på Oslo Sakprosafestival på Litteraturhuset lørdag, foran et lokale stappfullt av det gåtefulle sakprosafolket, ble det plutselig klart for oss. Den foregående programposten inneholdt navnet Dag Solstad, som det ofte gjør i norsk kulturliv. Shanmugaratnam nevnte i en bisetning på scenen at Chirag Patel opprinnelig skulle flytte til Kongsberg for å studere til å bli optiker, og at familien var stolte av ham og så frem til resten av hans liv som en respektabel norsk borger. Men at han i siste liten trakk seg og fortalte at han heller ville satse på disse rap-greiene. Til stor skuffelse.
For det første er jo optiker-yrket sentralt i norsk hiphop-historie på grunn av Tungtvanns Poppa Lars, men det er jo også en annen viktig oppføring i kanon. Hvem kan vel noensinne glemme det intense og ubehagelige far/sønn-portrettet i Dag Solstads moderne klassiker Ellevte roman, bok atten om den plagede litterære skikkelsen Bjørn Hansen, der hans bortvalgte sønn nettopp velger seg studier i Kongsberg og et liv i optikeryrket, til farens store skuffelse og intellektuelle kvaler. Kan hende er tanker rundt optikkens vesen det som skal få Chirag til å rykke opp i øverste divisjon i norsk kulturelite. Med tanke på alle samarbeidsprosjektene med kunstmusikere og filmskapere og liknende som Karpe holder seg med nå, vil et prosjekt med Dag Solstad være den ultimate gevinst i deres totale overtakelse av det norske. It’s the optics.
Det nye Karpe?
For litt siden plukket vi opp telefonrøret, og i andre enden var Martin Beyer og Lars Berrum. Så da tok vi like gjerne en prat om showet «Berrum og Beyer fyller spektrum og greier», og at de faktisk har klart å fylle spektrum; det er utsolgt.
Så, hva nå? Har de planer om å sette opp ni show til, ja, kanskje bli det nye Karpe?
Martin: – Med tanke på at det er en skalla med talefeil og en med meget definert skjegg, så ja definitivt. Rent ambisjonsmessig når Karpe oss til Lars sine knær.
Lars: – Da vi ble splittet som band bestemte vi oss, i motsetning til det Highasakite gjorde, for å bli enige om navn. Chirag og Magdi ville spille mer musikk og dannet Karpe, mens jeg og Martin ville fokusere mer på det verbale og reiste videre under navnet Diem. Mange år senere, under vårt nye navn Berrum & Beyer, har vi virkelig tatt opp kampen – mer bitre enn noen gang skal vi fylle spektrum tolv ganger.
– Har dere planlagt showet?
M: – Det ville vært en bjørnetjeneste å planlegge showet for tidlig. Så grunnstammen kommer i januar og må marinere til juni, så begynner hardkjøret etter sommerferien, kaster 50% i september og hastejobber siste uka.
L: – Det begynner å renne inn ideer. Men er det noe jeg og Martin kan så er det å lage sceneshow – det vi derimot har vært mindre gode på opp igjennom er å selge billetter. Dette lover med andre ord bra.
– Hva kan vi forvente? En synergi mellom Analog Champagne og Amour Fatigue? Slapstick eller filosofi?
L: – Dere kan forvente alt. Det vi skal prøve på er at de som kommer får oppleve et helvetes gøy show, publikum skal føle at dette har blitt tatt på alvor. De ga oss muligheten, nå skal vi vise vår takknemlighet.
M: – Vi skal gjøre vårt beste.
– Dere har altså klart å selge ut «byens storstue». Hvordan føles det, og hva sier det om posisjonen til norsk humor, og kanskje viktigere, om rikets tilstand?
M: – Det føles selvfølgelig euforisk og som at vi virkelig har klart å connecte med lytterne. Det det betyr er at vi har veldig kule lyttere som er villig til å ofre tid og penger på oss.
L: – Det forteller oss også at apokalypsen er nær.
– Telenor Arena neste? Eller skal dere begynne å snakke på engelsk?
M: – Jeg vil gjerne underholde på slottet. Språk må anledningen bestemme.
L: – Jeg har alltid hatt en drøm om Bjerke Travbane, men at hestene ikke er fjernet. En kombinasjon av hester, publikum og podcast-innspilling. Men dette er kanskje noe Märtha har gjort allerede.
