Oppsøkte Tommy Tee uanmeldt på prisutdeling: – Okei, da bare fanger jeg ham der!

Det er allerede en god del år siden Oscar Blesson (26) først dukket opp som et slags ungdomsalibi for miljøet rundt Tommy Tee. I 2015 slapp han låten «Watch the Boy Grow», og fikk oppmerksomhet fra spesielt den eldre garde som hadde sett seg lei på den rådende trenden i hiphop-musikken, nemlig låter med lite tekstmessig substans og større interesse for det rent soniske, i form av lek og eksperimentering med verktøy som autotune. Oscar Blesson var ikke en sånn. Han rappet på den gode, gamle måten, og han gjorde det på engelsk, slik kredible norske rappere gjorde på 90-tallet, da norsk rap på norsk fortsatt var synonymt med reklame, tull og tøys.

Men nå har Oscar Blesson fra Holmlia snudd helt. De siste par årene har han sluppet en stadig strøm av singler på norsk, og til og med fått en hit med «Er du dum» sammen med Jonas Benyoub. I starten av september kom også et album, vi blør i kor.

– Jeg har alltid planlagt å gjøre ting på norsk, sier rapperen, mens han snurrer på rattet i først den ene retningen, og så i den andre, i et forsøk på å manøvrere leiebilen vi sitter i ut av det som virker å være en labyrint av veiarbeid og stengte gater designet helt spesifikt for å holde biler fanget på Grønland i Oslo.

– ​​Men først var det sånn, la meg gjøre det under et alias. La meg kalle meg «Unge Herman», bruke maske …

Den egentlige bilen hans fikk for noen uker siden motorstopp midt mellom Oslo og Kristiansand.

– Men jeg følte meg alltid for bra for det. Det var ikke det jeg skulle gjøre. Jeg skulle bli verdensstjerne, og så, når jeg hadde gjort alt det, skulle jeg komme tilbake hit og gjøre det på norsk.

Et telefonnummer, som ifølge skjermen på dashbordet er oppført som «Skrrrrt», ringer. Det avtales henting senere på dagen. Når man likevel har tilgang på bil, hvorfor ikke?

– Så var jeg med Abidaz, den svenske rapperen, og han var sånn, «Bror, du måste rappa på norska. Bror, du kan inte spela mot Barcelona, du måste spela mot, vad heter ni här, du måste spela mot Vålerenga!».

Møtte Lyset, så lyset

Ikke alt har et klart definert startpunkt. Oscar Blessons karriere har det. Vi skal ganske nøyaktig ti år tilbake i tid, og vi skal til Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand i Oslo, og Den kulturelle skolesekken. Rapperen Son of Light, på 90-tallet og tidlig 2000-tall kjent som N-Light-N, og i senere tid som Lyset, turnerte med albumet War of the Words V.2.0.

– Jeg bare okei, «Son of Light», hvem faen er det? Så jeg søkte han opp, gjorde en kjapp background check før han kom og bare ah, okeeei, han er artisten til Tommy Tee. Og er ikke Tommy Tee en hiphop-legende i Norge, eller noe? Jo, det er han.

Blesson gikk i mediaklassen og ble rutinemessig, i kraft av sin deltagelse i lydgruppa, spurt om han ville delta på opprigg. Han sa ja umiddelbart.

– Jeg tenkte at jeg skulle rappe for ham når han kom, for jeg visste at jeg hadde noe spesielt.

Litt ut av det blå dukket en mulighet opp.

– Han spurte meg og kompis om hvor toalettet var. Kompisen min holdt på å svare, men jeg avbrøt og bare: jeg kan vise deg, jeg kan bli med deg ned, jeg.

Da Son of Light etterpå skal ut og ta en sigg blir Blesson med. Han forteller at han også rapper, og spør om han kan rappe en 16 for ham.

En 16, altså 16 bars, aka ett vers.

– Så spytta jeg en 16 for ham og han var sånn «ah, heftig»! Dette var før han spilte, så han var sånn, hva sier du til at jeg tar deg med opp på scenen? Jeg var litt sånn, nja, hm, den er litt syk, ass. Jeg tror egentlig at jeg sa nei.

– Men midt inne i settet så drar han i gang en syk speech: «Dere har et stort talent blant dere …», og jeg bare ah, nå begynner han. Så sier han navnet mitt og alle bare wøøy! Så jeg gikk opp der, rappa verset mitt, og så utvekslet vi kontaktinfo. Han pleide å ringe meg i ny og ne og bare: rap et nytt vers for meg, rap et nytt vers! Over telefon. For å sjekke om jeg fortsatt hadde det. På den tiden så var det ikke … Jeg hadde ikke spilt inn ting, og han kom jo fra en eldre skole, også, så han var bare sånn: bare rap litt for meg, la meg føle den energien.

André Hadland (47) alias Lyset og Son of Light husker godt når vi ringer og spør.

– Jeg la merke til ham ganske kjapt, forteller han.

– Han var utrolig interessert. Han observerte nøye og meldte seg frivillig med en gang til å rigge. Mens vi rigget ut og inn spurte han meg masse. Tidlig i samtalen la jeg merke til at han var over gjennomsnittet interessert i raphistorie, og hadde veldig gode referanser. Så spurte han meg om han kunne spytte noen bars for meg. Jeg tenkte at dette er jo knallbra, dette er sånn det skal være.

– Han slo meg som en student of the game. Sånn som vi vokste opp. Med alt det det innebærer, ting som unge rappere i dag kanskje synes er litt kjedelig. Dette med å grave. Det virket second-nature for ham.

Møtet med Hadland førte Blesson inn i miljøet rundt Tommy Tee. Skjønt, Tommy sjøl, norsk hiphops gudfar, som han kalles, var ikke bare lett å få kontakt med. Blesson skaffet seg nummeret hans på en releasefest, men møtte telefonsvareren hver gang han forsøkte å ringe.

– Så ser jeg at han skal ta i mot en Tono-pris eller noe et eller annet sted, og tenker, okei, da bare fanger jeg ham der, da. Ferdig!

Etter det jobbet de sammen i fire år. Men Blesson ble aldri en ny TP Allstar.

– Hva skjedde?

– Jeg lærte mye mens jeg var der. Blant annet å være en særing. Men jeg måtte bare videre, lære ting på egen hånd.

I tillegg så var det dette med å alltid være yngst. Ikke alltid en fordel. Først var planen å kalle albumet «Benken brenner».

Han forklarer:

– Jeg har liksom vært innbytter så lenge. Ung og lovende talent som har fått høre «du er så flink!». Flink! «Flink» doesn’t pay the bills. Flink er … hvem faen bryr seg om det, liksom.

Shutdown

Det så helt annerledes for et par år siden. Blesson hadde innsett at for å lage musikk på engelsk, måtte han bo et sted hvor de snakket engelsk. Man måtte se folk i øynene, puste språket, få det i blodet. Han dro med andre ord til London.

Så, mens han var hjemom Norge en tur, brøt korona løs. Shutdown. Samfunnet stengte og han kunne ikke reise.

– Da skjønte jeg at den engelskdritten bare var å gi opp for nå i alle fall, sier han.

Han gikk i studio og spilte inn et vers på norsk.

– Da jeg hørte hvordan jeg hørtes ut på norsk … Det var ikke så gærnt ass … Det var egentlig jævlig schpa.

– Jeg ble helt manisk! Bare hva, funker det her!? Et helt nytt språk, en helt annen måte å lage musikk på. Det er norsk, du kan si hva faen du vil, skjønner du?

– Som hva?

– Jeg kan ta opp problemer jeg aldri snakker med vennene mine om. Jeg holder ingenting tilbake. Jeg kan fortelle folk hva jeg dealer med gjennom en låt, men jeg kan ikke si det til dere nå for eksempel. Det hadde kommet ut på en helt annen måte.

Hør albumet her:

– Du oppdaget en bekjennende form for låtskriving?

– Ja. Og så bruker jeg det litt som speil, for å se hvor jeg er i livet. Det er ikke alltid jeg skjønner hva jeg dealer med, eller går gjennom, fordi det går så jævla fort. Låten «vi blør i kor.» hitta meg som faen en uke etter at jeg hadde laget den. Bare shit, hva er det han som har laget den dealer med? Han går gjennom noe sykt … Og det var meg selv. Det skjønte jeg ikke da jeg lagde den. Det eneste jeg husker fra den sessionen var at jeg var litt sliten.

I utgangspunktet var planen å lage en mixtape, ikke et album. De fem første låtene han hadde gjort på norsk pluss tre nye låter, hvorav planen var å slippe én som singel. En liten pakke låter mer motivert av et ønske om å bli lettere å booke enn en tanke om å lage et helhetlig prosjekt. Blesson mener at folk er «pissredd» for å slippe et helt album bare for at det ikke skal streame. Det er derfor folk slipper en og en singel, liksom tester ut vannet.

Bak vi blør i kor. ligger det derimot noe ektefølt, og det bunner i en erkjennelse som dukket opp under pandemien.

– Det startet med en liten refleksjon: At vi hadde det skjært, at vi blødde samtidig. Og du kom deg virkelig ikke unna det. Det var alle i samme båt.

– La oss være sammen om det. Dele smerten. Det er ikke alle som har penger til psykolog, eller tid til å stå i kø i et år halvannet bare for å få en psykolog som man plutselig ikke har kjemi med heller. La oss heller stå sammen om ting. Vi er alle i samme båt. La oss være gode venner med hverandre og prate om ting.

Med vi blør i kor. er han i ferd med å meisle ut en ny Oscar Blesson. Men navnet er det samme. Egentlig heter han Karl Oskar Larsen Klazai. Oscar Blesson-navnet er etter faren Tony Blesson, som gikk bort i 2019. Faren var også musiker, var fra Elfenbenskysten og lagde afropop, og hadde en hjemmestudio-rigg som dominerte leiligheten da Oscar vokste opp. Musikken ligger på Spotify. Blesson beskriver den som «nesten som den nye Beyoncé-skiva».

– Smerte og sånne ting er det eneste vi har til felles som mennesker. Det er noe som er uunngåelig for alle. Det er når man er sårbar man virkelig kan bonde, for det er det vi har til felles.

Han sier at tapet av faren har forandret ham til det bedre.

– Men ikke på alle måter, det er helt jævlig at han er borte, liksom, men jeg prøver å se det positive i ting. Hva er det du sitter igjen med? Hvilke minner har du, hva er det den personen har lært deg? Det er det viktigste. Ikke å sitt å bæde på ting som skal skje en eller annen gang uansett. Det er lett å si, det var for tidlig, men liksom, var det egentlig det? Det er trist, men det har forma meg, har gjort meg mye mer mottakelig for verden. Mer åpen og sårbar. Du setter mye mer pris på ting. Så jeg bare tar alt på strak arm. Vi er her for å føle.

– Hva er det beste rådet han gav deg?