Med utstillingen «Peel» forsøker Stian Ådlandsvik å sette sammen objekter, handlinger, historier og mennesker på en måte som «gir hver og en av dem litt mer».
Stian Ådlandsviks utstilling Peel vises i disse dager på galleriet Van Etten i Oslo. Utstillingen består av bare to verk.
Det ene: en kabelstige hvor fargerike ledninger spriker ut i alle retninger. Kablene er flådd og kobberet er fjernet. På bakken ligger en avstøpning av et sitronskall – laget med kobberet fra ledningene.
Bli Tidens ånd-abonnent
Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
Det andre: et maleri, som egentlig ser ut som et hvilket som helst lerret, som noen har klistrer frukt-klistremerker på.
Vi ba kunstneren selv om en forklaring.
– Hva er sammenhengen mellom ledninger og gammel frukt?
– I utgangspunktet er det ikke nødvendigvis så mange likheter, bortsett fra begge er skrelt, men noe av det jeg driver med er å forsøke å sette sammen objekter, handlinger, historier, mennesker på en måte som gir hver og en av dem litt mer, og som gir en historisk forbindelse til vår tid. Det er fabulerende, poetisk undersøkelse av det å skrelle, grunnlaget for det, og hvordan det reflekterer ulike situasjoner, både menneskelige og samfunnsmessige.
– Arbeidene handler på mange måter også om ulike koblinger som gjøres på tvers av kabelens rasjonelle og effektive kraft. Det regulerte, som kabelstigen på et vis antyder, blir brutt, sier kunstner Stian Ådlandsvik. (Foto: Privat)
Frukt som statussymbol og historie
Maleriet med fruktklistremerkene, som har fått tittelen «Still life for Mary - Kiss Me [citrus and ananass] aulio, Fyffes, Sun», beskriver han som et «indirekte stilleben». Utgangspunktet for verket er et brev den engelske aristokraten Mary Wortley Montagu skrev til søsteren etter en middag ved kongens bord i Blankenburg, 1716, hvor hun i henrykte ordelag beskrev hvordan hun ikke kunne forstå annet enn at disse ananasene hadde kommet til henne ved hjelp av magi, forteller Ådlandsvik.
Det hadde ananasene naturligvis ikke.
– Frukt som statussymbol og verdi er knyttet til europeisk kolonialisering, ekspansjon, handel og generell utnyttelse av verden, konstaterer Ådlandsvik.
I spennet mellom frukt som luksus og moderne industrilandbruk. «Still life for Mary - Kiss Me [citrus and ananass] aulio, Fyffes, Sun» (detalj) (Foto: Tor Simen Ulstein)
– En særegen tropikalitet
Frukten som Montagu spiste ved det tyske hoffet i 1716 var sannsynligvis dyrket i nærområdet. Noen år tidligere hadde man i Amsterdam klart å dyrke frem ananas i drivhus, etter å ha importert frukten, som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika, fra land koloniene i Surinam og Curaçao.
– Dagens frukthandel henger på et vis igjen i det samme bildet, selv om frukten er masseprodusert, og på ingen måte har samme status, selv om ananas gir meg gleden av en særegen følelse av tropikalitet, der de ligger på dagligvarebutikken.
Delvis skrelte sitroner
I promo for utstillingen er Jan Davidsz de Heems stilleben-maleri Still life with peeled lemon (1650) blitt brukt. Til daglig henger bildet i Louvre. Den delvis skrelte sitronen er en merkelig gjenganger i stilleben-tradisjonen, sier Ådlandsvik.
– Den gav kunstneren mulighet til å flashe sine håndverksferdigheter, tenk forholdet mellom utsiden og innsiden. For oss viser den et kutt inn i datidens statussymboler og handel med eksotiske varer. Det er også dette Mary skriver om.
– Den delvis skrelte sitronen er en merkelig gjenganger i stilleben-tradisjonen. (Foto: Tor Simen Ulstein)
Og det er altså her de elektriske kablene kobles på igjen:
– Spoler vi frem igjen, reflekteres kanskje en annen type økonomi og prekaritet i kabeltyverier, og det å skrelle ut kobber av disse.
Utside og innside
– Hvordan henger utstillingen sammen med ditt tidligere kunstnerskap, og skiller det seg også ut på noen tydeligere måter?
– Den er ganske tett forbundet med det jeg har gjort tidligere, som har vært koblet til undersøkelser av overflate og utside, av materialer og marerialopphav, av handlinger og spor etter disse, av verdi, handel, arbeid og tilhøva dette foregår under, av den negative veksten og de skadde materialenes verdi, og av å spore europeisk tenkning omkring dette. Den skiller seg vel kanskje ut i det at jeg har begått et maleri, noe jeg også har gjort fra tid til annen, men her har jeg faktisk sittet og pirket og gnurer på et nitidig miniatyrmaleri, et ganske pop-kunst inspirert ett. Det er noe med det overfladiske og generiske som jeg har hatt ønske om å undersøke ytterligere.
