Rapport: kunngjøringen av Nobels litteraturpris

Inne på et møterom står en skjerm på og viser NRK1, men kanalen sender ikke fra Nobel-pressekonferansen. I stedet vises en tale fra Stortinget, hvor finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger frem regjeringens forslag til statsbudsjett. En uviktighet i denne sammenhengen.

En pressemelding ligger klar dersom Ernaux skulle vinne nobelprisen.

Vet Gyldendal noe vi ikke vet?

Kvalifisert gjetning

– Det er helt umulig å forutse hvem som blir vinneren av nobelprisen i litteratur, sa Janneken Øverland, da vi ringte dagen i forveien. Øverland er kanskje den i Norge som har vært på flest utdelinger av prisen oppigjennom, som tidligere forlegger og leder for Gyldendals avdeling for oversatt litteratur.

Ifølge henne har det de siste par årene skjedd en utvikling i retning av det virkelig uforutsigbare, etter opprøret i Svenska Akademien og utskiftningen av flere av medlemmene.

– Men hvis man skal gjette … for det skal man jo?

– På disse oddslistene er det ofte de samme navnene som går igjen, og så kryper de litt opp og ned. Det er ikke popularitet som har vært kriteriet for Svenska Akademien. Går du ut fra kvalitet er nok de aller fleste av de 10-15 første antakelig verd en nobelpris.

– Men så er det alt dette med geografi, spant hun videre.

– Og så, siden det har vært en undervekt av damer, kan det komme mange damer etter hverandre uten at noen begynner å brumme i skjegget? Du kan holde på sånn og flytte fyrstikkene rundt.

For øvrig håpet Øverland at Anne Carson, som lå på toppen på oddslistene, skulle vinne.

– Carson er jo en sånn, klok, lærd, og litt vanskeligere dikter, men som også kunne trenge den oppmerksomheten. For meg hadde hun vært et lykkelig valg.

Begrunnede håp

Som et utslag av Janneken Øverlands håp, og etter oddslistene å dømme også ganske mange andres, troppet vi derfor nobelpris-formiddagen opp hos forlaget Kolon, som gir ut Anne Carsons bøker i Norge. Der ligger det ingen pressemelding klar i tilfelle hun vinner. Den kanadiske poeten er for lik 2020-vinneren Louise Glück, får vi høre. Sukk. Når klokken nærmer seg går vi opp en etasje, hvor Gyldendal (som eier Kolon) skal samles for å heie på Annie Ernaux.

Bjelleansvarlig

En etasje opp deles det ut roller. Det snakkes om en «bjelleansvarlig» (en som skal ringe med en bjelle i fellesarealene hvis en av forlagets forfattere vinner nobelprisen). Den som ankom rommet sist utpekes. Jeg har aldri gjort det før, protesteres det, før samtalen dreier over på noe annet. Det var sannsynligvis bare en spøk.

Samtidig oppstår en viss panikk. Trygve Slagsvold Vedums ansikt dekker fortsatt TV-skjermen. Det letes febrilsk etter bekreftelser på at NRK faktisk skal vise pressekonferansen. Stemningen er anspent, og når noen leser fra mobilen at en forfatter på huset har fått en femmer-anmeldelse i en lokalavis, nærmest roper noen til svar at man også må kunne glede seg over de nære ting.

Plutselig sender NRK fra Stockholm likevel. To hvite dører kommer til syne på skjermen, og når de åpnes og det er Mats Malm, ständig sekreterare i Svenska Akademien, som kommer ut, blir møterommet – som er oppkalt etter Camilla Collett – kirkestille.

– Nobelpriset i litteratur i 2022 tilldelas den franska författeren Annie Ernaux, sier Malm med flat stemme.

Vill jubel bryter løs på møterommet. Det hoppes opp og ned. Flires og hoies. Telefoner tas. Få ut pressemeldingen, ropes det. Noen kaster seg over laptopen, andre over telefonen. Andre igjen blir sendt etter mer bobler. Løpende forlagsmedarbeidere kommer et halvminutt senere tilbake med flere flasker og flere pappkopper.

– Wooooooo!

Det er litt som en fotballpub, litt som en valgvake.

Når det begynner å nærme seg en slags normaltilstand spør noen ut i rommet: hva skjer nå?

Forlagsdirektør Anne Cathrine Knudsen sprenger fortsatt nesten av glede. Hun hoier ut i rommet:

– Nå skal vi selge bøker!

Samtidig på Tronsmo

Folk renner ikke akkurat inn dørene på Oslos beste bokhandel. De ansatte tusler tilsynelatende planløst rundt, plasserer noen stabler Ernaux-bøker rundt om i lokalet, utstyrer bunken i kassa med håndskrevet lapp hvor det står «Nobelprisvinner 2022». Når man henvender seg til de Tronsmo-ansatte, forstår man at det er snakk om en forfatter de holder høyt.

– Det er utrolig gøy at prisvinneren er en du har et grundig forhold til, som du har lest mye. Jeg har alltid vært veldig begeistret for Ernaux, og pushet henne på kunder helt fra starten av, sier Jorunn Rike.

Tronsmo-sjef Eva Stenlund Thorsen skyter inn:

– Og ikke minst er det herlig at det er en forfatter det fins bøker av! Gurnah (Abdulrazak Gurnah, fjorårets vinner, journ. anm.) var jo i starten helt umulig å oppdrive. Men av Ernaux har vi hatt alle titlene inne siden de ble oversatt. Det er stor litteratur.

Ernaux' x-faktor

I Svenska Akademiens begrunnelse heter det at Annie Ernaux tildeles prisen for «(...) motet og den kliniske skarpheten som hun avdekker det personlige minnets røtter, fremmedgjøring og kollektive begrensninger med.» Når vi ringer hennes norske oversetter Henninge Margrethe Solberg like etter annonseringen, fremhever hun Annie Ernaux’ evne til å gå detaljert langt inn i det personlige, og hvordan hun klarer å treffe det allmennmenneskelige.

– Hvordan hun gjør det, er vanskelig å peke på, det er på mange måter et kunststykke. Det er en slags x-faktor i forfatterskapet hennes.

– Knausgård ble en gang stoppet på gata av en 56 år gammel indisk-amerikansk kvinne, som fortalte ham, nesten med forferdelse: «Du har jo skrevet om livet mitt!» Er det litt på samme måte Ernaux når frem til leserne sine?

– Det handler om måten hun vever det personlige og kollektive sammen på. Man kjenner seg igjen i bøkene hennes, enda man har levd et helt annet liv. Hun skriver en litteratur som beveger seg på tvers av kontinenter og tiår.

– Når jeg sitter og oversetter henne, blir jeg imponert over hvor stringent språket hennes er, med sine enkle, nøkterne setninger og et påfallende fravær av alt av bilder og metaforer. Hun sammenligner språket sitt med en kniv, som skal kunne skjære inn til en sannhet og en slags kjerne.

– Det er en kjent sak at man ikke kan vinne nobelprisen i litteratur hvis man har begått en dårlig bok. Har Annie Ernaux på et tidspunkt skrevet noe som i dine øyne ikke holder mål?

– Nei, det har hun ikke. Den er i så fall ikke blitt utgitt!

Gyldendal – igjen

Klokken var blitt 13:18 før noen på Gyldendal foreslo å spole tilbake på streamen og faktisk høre Nobelkomiteens begrunnelse. Mens man gjør det hersker en alvorlig stillhet. Det lyttes andektig.

Forlagssjefen beskriver følelsen inne i møterommet som en «ut-av-deg-selv-opplevelse» og «helt magisk».

– Og så er det et godt eksempel på at hele forlaget har jobbet frem et forfatterskap, sier hun.

Da Ernaux besøkte Oslo i august samlet hun 450 mennesker i universitetets aula.

– Jeg har aldri vært med på lignende, at det har vært kø nedover Karl Johan og at det er stående applaus så lenge. Hun treffer en nerve, sier Knudsen.

– Det er rett og slett litt magisk. Vi er veldig stolte og glade!

– Du ropte i gledesrus: «NÅ SKAL VI SELGE BØKER!»?

– Jeg ønsker at hun skal nå ut enda bredere. For meg handler det om at vi viktig og tilgjengelig litteratur skal fange så mange som mulig, sier Knudsen.

– Dere må ha visst det på en eller annen måte?

– Nei, nei! Det er ingen som vet, men vi forbereder oss i forhold til de forfatterskapene vi har, og så legger vi øret til bakken og hører hva er det som rører seg. Hvis det var noen av våre forfattere som kunne være aktuelle, så var Annie Ernaux en av dem.

Ifølge en uoffisiell opptelling har Gyldendal omtrent halvparten av nobelprisvinnerne i litteratur. Tidens ånd spør hvordan det kan ha seg. Knudsen sier at forlaget har vært gode på å finne stemmene der ute som blir løftet frem.

– Man kan si det er tilfeldig og flaks, men jeg velger å si at det er en kombinasjon av veldig godt arbeid som har vært gjort her i årrekke. Det krever hardt og langsiktig arbeid å velge morgendagens forfattere.

Knudsen må løpe videre.

Arbeidet fortsetter.