Markus Neby: – Musikkanmeldere som bruker musikkteoretiske begreper feil
, får det til å vri seg i sjelen

Might as Well Have a Good Time – Crosby, Stills & Nash


Siden David Crosby gikk bort forrige uke har Crosby, Stills & Nash gått på repeat hos meg, og særlig denne sangen. Når koringene kommer inn på refrenget føles det ut som den klareste og reneste bekken renner gjennom kroppen og gjør sitt beste for å rense den skitne sjelen min. Låta har fulgt meg hele livet og da jeg hadde en runde om David Crosby med faren min, snakket vi faktisk om at dette er en låt jeg kan spille i begravelsen hans. På grunn av formen hans har jeg allerede begynt å øve på den.

Musikkanmeldere som bruker musikkteoretiske begreper feil


Kanskje litt nesevist av meg, men det føles godt og riktig å få det ut i en kulturavis: dette kan komme fra anmeldere jeg synes er gode og ellers skriver bra, men hver gang en musikkanmelder bruker musikkteoretiske begreper feil eller upresist, vrir det seg i den nevnte skitne sjelen min. Nå nylig ble flere bidrag i MGP beskrevet med «fengende taktarter», hvorav samtlige låter hadde samme taktart: 4/4, den mest brukte og tradisjonelle arten av dem alle. Med Eurovision husker jeg også at Måneskin ble beskrevet med at de benyttet seg av «sylfrekke harmonier», når harmonien de benyttet seg av var den berømte «husmor-tersen». Blir som å anmelde en bok og skrive at forfatteren leker seg med «sylfrekke skildringer» når et hus blir beskrevet som «rødt». Kan skrive en egen tekst om musikkeksperter i aviser og tv-programmer som benytter seg av ordet «synkope» på hver sine unike måter, men må komme meg videre i denne spalten her nå.

Audun Vingers tekst om Crosby i Jazznytt


Når jeg kommer med et pek til musikkanmeldere kan jeg jo også komme med skryt av en musikkanmelders tekst også. Tidens ånd-Audun sin tekst om David Crosby i Jazznytt opplyste meg faktisk om et vestkystmusikkbasert prosjekt jeg ikke visste David Crosby hadde. For en som elsker Crosby, Stills & Nash og har vestkystmusikk som en av sine kjerneverdier er det selvfølgelig vondt å erkjenne, og jeg håper dette veier opp for mitt forrige punkt her. Anbefaler artikkelen og bandet CPR!


David Crosby & The Ligthouse Band sin tiny desk concert


Dette ender jo opp opp med å bli en egen tekst om David Crosby det også, men et prosjekt jeg visste David Crosby hadde, er The Lighthouse Band, som han blant annet har med hovedpersonen bak det youtube-berømte fusion-bandet Snarky Puppy, Michael League. Deres Tiny Desk Concert er en virkelig fin 15-minutter.

Podkasten Rivjern


Noe helt, helt annet. Hvis du er interessert i fotball og det ikke er et must for deg at lagene du følger er finansiert av oljesjeiker eller land uten religionsfrihet, kan jeg anbefale deg å sjekke ut den helt ferske podkasten Rivjern. Den lages blant annet av en fyr som er med å utarbeide databasen for Football Manager når de snart lanserer kvinnelag. En god og nerdete innføring i årets sesong av Toppserien, som i år blir dekket av TV2 og NRK, kanalen du allerede betaler for! Mange mener jo kvinnefotball går for sakte, men damene bruker faktisk mindre tid på å ligge nede med skader, og mindre tid på å feire scoringer, så de henter seg inn, og det er ofte veldig mye pent spill. Jeg er sammen med fotballspiller Andrine Hegerberg!

Kringkastingsrådet


Tre hendelser fra julekalenderen jeg var med å lage havnet nylig i Kringkastingsrådet, og jeg synes det er helt vanvittig rått at man en gang i måneden kan streame live at Jan Bøhler, Snorre Valen og Trude Drevland sitter i et rom og diskuterer blant annet om det er greit å vise puppene eller fortelle om runking på NRK.

Bluesasylet


NRK får jo stadig kritikk for å ikke være flinke på musikk, men som en indoktrinert, statlig fotsoldat opplever jeg også at folk ikke er flinke nok til å lete. Bluesasylet med Knut Reiersrud er for eksempel et dritbra program. På radio.nrk.no er det et arkiv av gode episoder, helt tilbake til 2004, hvor den sanne legenden Knut Borge også var med som programleder.

Steve Lukathers intervju med Rick Beato

Må anbefale dette intervjuet når vi er inne på gitarhelt-relatert snak. Toto-gitaristen har tidligere sagt om sitt liv som verdens mest brukte gitarist på 80-tallet at det var en kul tid i livet: «Har noen fortalt meg!». Steve rusa seg masse og har derfor glemt mye! Men i dette ferske intervjuet husker han og bobler over av fortellerlyst. Usikker på om han lar Rick Beato fullføre et eneste spørsmål. Litt slitsomt karaktertrekk akkurat det, men veldig gøy å høre så mange tekniske detaljer og anekdoter fra hvordan de formet musikken på 70- og 80-tallet i studiomusikerens storhetstid. Det nevnes en del navn, som ikke alltid blir satt i kontekst, så det er kanskje aller mest for entusiasten det her.

Teaterstykket Ett Glass Til


Sceneproduksjonsselskapet Starworks og Over Norge har slått seg sammen og tatt over Christiania Teater. Starworks produserer i all hovedsak musikaler av typen Jersey Boys, Grease og Sister Act. Forestillinger jeg er fryktelig svak for! Jeg klarer rett og slett ikke holde tårene tilbake når de utkledde menneskene danser og synger sammen i finalen etter det har løst seg for hovedpersonen, og den onde antagonisten har lært noe om seg selv. Dette er ikke ment ironisk! Jeg antar at sånne oppsetninger ikke nødvendigvis er den typiske Tidens ånd-leser sin kopp med urtebasert varmtvannsdrikk, men den første forestillingen på Christiania Teater tror jeg kan være det. De har fått Mattis Herman Nyquist til å regissere Ingar Helge Gimle, Sven Nordin, Nader Khademi og Christian Skolmen, og resultatet fikk meg til å hoste-le. Tror du kan ta både den deprimerte kunst-kusina di, OG den rasistiske onkelen din, med på dette!

Bård Berg