Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
Spise i senga
«Hæ, spiser du i senga liksom?» Jeg trodde alle spiste i senga jeg. Men tydeligvis ikke. Derfor ble jeg så glad da jeg leste at Åse Kleveland og mannen starta hver dag med frokost på senga. Frokost er selvsagt hovedmåltidet i senga. Det er en egen lykke - havregryn med melk, noen blåbær, litt cottage cheese og vaniljekesam på toppen. En stor espressokanne, og så en snus. Det er så koselig at jeg prøver å aldri å ha noen planer før klokka 11 på formiddagen.
Vippetang
Vippetanga kom inn i mitt liv i fjor. Aldri vært borti før. Når jeg gjorde pressebilder til disse duettene var det flere sminkører som dro fram vippetang. Og de bare «se nå»: før og etter. Nå går jeg nesten ikke ut døra uten, det er min botox. Det er mange som ikke tror det er for menn, men det handler bare om å åpne blikket ;-)
«Gösta Berlings saga»
Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf. Den leste jeg på fire dager eller noe, for noen år siden. Jeg fikk en reell sorgreaksjon når den var ferdig. Jeg tenkte på karakterene når jeg var uten boka og gleda meg til å våkne når jeg la meg for da kunne jeg lese videre. Det var så intenst.
Kokosboller fra Coop.
Det er de beste. De kommer i 12-pakk. Men du må passe på datostemplinga, du vil ikke ha seig kokosbolle.
Klassisk stil
Det nærmeste jeg hadde midtlivskrise var en stilkrise, med stripete genser og Patagonia-fleecejakke. Plutselig var det noen capser av ulike merker og… ja. Men nå driver jeg å finner tilbake til det som er min safe zone. Mørkblått, mørkblått, mørkblått og sort. Skinn, ull, denim. Jeg fikk plutselig lyst på en lest jeg kan putte inni skoa, så de holder fasongen, liksom. Det tror jeg jeg hadde blitt lykkelig av. «Nå er det en ny fyr i min seng» for å parafrasere meg selv, og han gjort meg mer bevisst på kvalitetsting som lester og ikke minst at kjøper en ordentlige ting så varer de lenger og miljøaspektet ved det og det hele. Og så gjør jeg mitt ytterste for å ikke skjule vikene mine. Det er noe med å eie alderen sin, eller hårfestet sitt.
Real Housewives
Jeg elsker Real Housewives. Men jeg er ikke altetende. Det er ikke alt som er verdt å se. Så jeg må rangere. Jeg holder fortsatt en knapp - selv om siste sesong var dårlig - på RHONYC - altså Real Housewives of New York City. Beverly Hills er nummer to og New Jersey på tredje plass. Har prøvd meg litt på da andre byene også, men heldigvis falt ingen av dem i smak, kan jo ikke sitte å se reality 24/7.
40 - 45 minutter
Det er så lenge jeg vil at alt skal vare. Mesteraften med Nasjonalballetten. 40 min, noe nytt, pause, ett glass champagne. På’n igjen med en ny koreograf, ny scenografi og en ny historie. Jeg elsker alt innenfor 40-45 minutters spenn.
Koreograf Mats Ek
Han er sånn som … jeg elsker jo alt som har med følelser å gjøre. Han er svensk og nesten 80, «… og Brahms» og «Hun var svart» – det er det beste jeg har sett. Fra 90-tallet, en scenografi med touch av tv-programmet Rondo – i den er det en danser som bare er en kladd i et sort stretchlaken som den kladden av gørr og uro man har inni seg, som kommer krypende opp korsryggen, fester seg i bakhodet og forpester samlivet.
Gi bort og ta igjen
Jeg har fått mange fine klær opp igjennom. Lenge ga jeg bort så mye, men så endrer smaken seg litt og så ser jeg at mye jo var veldig fint likevel, så har jeg begynt å ta det tilbake. Liker også at da er det mye enklere å være raus. Det heter vel å låne bort, men det er liksom så kjedelig.
Drama
Mike Leigh, han veit å caste skuespillere! Hemmeligheter og løgner: Fantastisk. Naken: Fantastisk. All or nothing: Fantastisk. Så føler jeg de har noen likheter til den beste norske filmen jeg har sett, Barn av Dag Johan Haugerud. Tar ingen side. Etter å ha sett den gikk jeg rundt i en uke og så meg sjøl i fugleperspektiv og ble nærmest handlingslamma: er jeg snill eller manipulerende nå?
