Smaken til Sondre Lerche

Og nå, nå er han aktuell i spalten Smakssak:

Steven Spielbergs Duel

Jeg så Spielbergs debutfilm midt på natten på NRK2 for over ti år siden, og igjen på en hytte i Nissedalen, nå nettopp etter å ha sett The Fabelmans på kino. Han har jo laget veldig mange svært gøye og gode filmer, men denne forblir meget mulig min favoritt når sånt skal oppsummeres. Filmen er uhyre renskåret, elegant og effektiv: en stresset omreisende selger med trøbbel i ekteskapet blir jaktet, mobbet og regelrett forsøkt tilintetgjort av en ansiktsløs skikkelse bak rattet i et digert vogntog, på veiene i den kaliforniske ørkenen. Enormt nervepirrende, underholdende og eksistensiell. Fanget i 1971 med en enormt fokusert form for selvtillit.

Rose Atlantic av DS & Durga

Favorittparfymen min! Parfyme er veldig stas, og jeg har etter hvert fått en del favoritter å velge mellom i skapet, men jeg føler jeg kunne greid meg med bare denne. Det er bestandig den jeg vil ha. NYC-ekteparet bak duften beskriver den typisk svulstig og assosiativt: «Spritzers aboard the famous Salt Spray Rose. Sinatra’s summer wind, dunegrass in the distance, rosehip, the white lighthouse». Paret lager også duftlys, og jeg er spesielt nysgjerrig på å fyre opp noe Pasta Water.

Liv Køltzows Dagbøker i utvalg (1964 - 2008)

Denne kom ut mens jeg var midt i det mest intense arbeidet med Avatars Of Love-platen. Jeg fant ro og empati i hennes gamle skriblerier. Hadde aldri lest noe av henne, eller i det hele tatt hørt om henne før da. Jeg leser altfor lite, og har faktisk ikke lest i den siden, men den traff meg som en myk murstein midt i et eller annet, der og da.

Chico Buarque - Almanaque

En av de aller mest fenomenale låtskriverne som enda er i live. Fremdeles aktiv, våken og vital, med en så lang og oppsiktsvekkede katalog at jeg ennå er langt fra å ha full oversikt. Dette albumet fra 1982 fikk jeg på slitt vinyl i gave av en fan i Rio for noen år siden, og jeg vender konstant tilbake til det. Jeg har måttet innhente kyndige oversettelser av de portugisiske tekstene for å nærme meg følelsen av å kjenne den fulle opplevelsen av Buarques kunst. Det er sjeldent at en så god låtskriver er en like briljant tekstforfatter, han har en harmonisk og melodisk begavelse. Tekstene handler om politikk og kjœrlighet, som oftest begge deler, med en spesiell teft for å omgå datidens hårsåre militante sensur. Han er hovedgrunnen til at mine tre siste års nyttårsforsett har vært å lære meg portugisisk.

Setlist.fm

Er innom her støtt og stadig og søker opp konserter og artister. Setlister er svært spennende. En kunst i seg selv. Fascinasjonen begynte i 15-16-årsalderen, da jeg satt og surfet på Yahoo og Alta Vista på EDB-rommet (forkortelse for elektronisk databehandling, forgjengeren til IKT, journ.anm) på skolen, og levde meg inn i gårdagens Elvis Costello-konsert som hadde funnet sted på andre siden av jorden. Har selv ikke alltid utøvd denne kunsten like klokt eller ærbødig i eget virke. Det var en periode rundt 2005 da jeg tok stolthet i å gå på scenen uten setliste. Bandet mitt måtte bare hoppe på låten i fart, i det jeg satte i gang. Noen ganger insisterte jeg på å finne på låten mens vi spilte den. Det var en pussig tid. Er blitt bedre på setlister siden.

Aftersun og Vega Scene

Denne filmen er så fullendt og fin, den er i en utsøkt balanse mellom å fortelle og å vise. Og jeg så den der jeg også ser mye annet bra – på Vega Scene i Oslo. De viser film og teater og mye annet, og jeg synes stedet er et utrolig bra tilskudd til byen – som jeg er veldig takknemlig for, nå som jeg også bor her.

Maria Kannegaard - Nådeslås

En dypt gripende, søkende, sjangeroverskridende og moderne norsk klassiker. Men er'e jazz? Er'e ambient? Det er alt! En av våre mest unike kapasiteter innenfor musikk.

Pulver Padder

Jeg har lenge mast om Gomp, cheesburgere og fiskegrateng i sosiale medier, men så langt i år har jeg hatt ekstra mange gode opplevelser med Pulver Padder. Et veldig godt produkt, som lever godt, rett under radaren.

Barry

Jeg pleier å foreslå denne serien til alle som har sett det meste av serier. Mange har gått glipp av denne. Morsomt, mørkt og skarpt om en leiemorder med PTSD i et nytt liv som aspirerende skuespiller i Hollywood. Gøyt og grusomt. Tre sesonger ligger ute, det kommer visstnok en til, så er det slutt. Sesong 3 var kanskje ikke like god som de to første, eller kanskje var jeg for distrahert.

Harald Lassen - Balans

Har hørt mye på denne siste uke. Dødsgod blanding av alt mulig fint. Jeg har gleden av å spille med Harald i Joni Mitchell-hyllestkonserten som straks skal på veien, fra Stavanger til Tromsø, så jeg er herlig inhabil. Men dette er bare vakker og leken og fri musikk, habilitet blir overflødig.