Sommerlesing med Thula Kopreitan

Del

Sommerlesing med Thula Kopreitan

En bunke presumptivt strålende romaner og diktsamlinger utvalgt av kritiker Kopreitan

Del

Tekst Audun Vinger

17.07.2026

Den glimrende litteraturanmelderen med det besnærende navnet kan for tiden leses i Kunstavisen, og inntil nylig også i NRKs flater. Der hadde hun spesiell omtanke for ny poesi, som det kommer mye av men som likevel får pinlig lite omtale, oppstuss og gode lesninger. Kopreitan kom nylig i mediene som et uskyldig offer for NRKs «modernisering»/forjævligsering av kulturstoffet deres. Vi ser fram til at andre plukker opp denne leseren, og siden det er en av tidene på året da folk i Norge er i stand til å lese skjønlitteratur, ba vi henne om å bli med i en serie om sommerlesing. Enten bøker hun leser nå, har tenkt til å lese, eller håper å lese, uten at nødvendigvis været og fritid er et drivende element i dem. Hun plukket ut fem, eller mer nøyaktig seks, for oss - gakk hen til nærmeste bokhandler eller bibliotek og etterspør disse selv.

Dag Solstad
Irr! Grønt!
(Aschehoug, 1969)

I frykt for at de skal blande seg inn i hverandre i hodet mitt, sprer jeg Solstads bøker utover. Nå er det debutromanen jeg veldig snart har lest ferdig. Til tross for det gode drivet, formuleringer jeg flirer av og helt strålende skildringer av for eksempel togturene i en ungdom, intense av samtale, vinterlyset over det unge ansiktets rødgule kvisebylter, har jeg slitt med konsentrasjonen. Tankesporet minner om Gombrowicz’ «Kosmos» hvor tegn og symboler finnes i et nett av streker mellom tingene og menneskene. Det kan bli for mye av det gode for en som akkurat nå ønsker hvile fra et kvernende hode.

Ottessa Moshfegh
Homesick for another world
(Penguin Press, 2017)

Plukket opp denne novellesamlingen etter å ha kost meg med hipsterromanen «My year of rest and relaxation» av samme forfatter. Fortellerprosjektetet er identisk, åpningsnovellen er som et utkast til romanen året etter. Nøkkelordet er avsky: en distanse som utgir seg for å være likegyldighet, men som egentlig er en motstand mot å komme for nærme inntrykkene. Herfra kommer absurditeten, hvordan overrumplende situasjoner skildres så lakonisk, så cool … stilen er vittig og forfriskende, men også så typete. Jeg får helt nok, og trekkes samtidig mot den. Ja, nettopp: nærmere, fjernere.

Herman Hesse
Demian
(Fischer Verlag 1919)

En leseropplevelse jeg bærer med meg: å lese «Demian» i en rotløs tid for flere år siden. Boken er nærmest spirituell. Den gir følelsen av at ting henger sammen, det ene fører til det andre, og like viktig kan det oppstå noe helt nytt rundt neste sving, noe som åpner nye veier og som åpner selve verden. Jeg tror boken handler om å bryte med barndomshjemmet og mor og far, som ikke kan redde deg med sine oppskrifter nå som du er alene i verden, men at om man lytter så vil tegn og retninger komme tilsyne mellom fingrene, og at slik tar man seg frem, det er den eneste måten å leve på.

Samantha Harvey
Orbital
(Jonathan Cape, 2023)

Fikk tak i denne romanen for litt siden og har ikke begynt å lese. Ble akutt negativt innstilt da jeg hørte at den skulle være så bra og interessant, den handler om seks astronauter ute i verdensrommet over et spenn av 24 timer, og jeg gruer meg allerede til den overtydelige symbolikken jeg av en eller annen grunn forventer. Men i utgangspunktet hadde jeg lyst til å lese om andre omgivelser enn nettopp det vanlige jordeliv. Dessuten var boken på kortlisten for Ursula Le Guin-prisen, og jeg kan like litt fantasi, det er jo den drømmen jeg bærer på, at noe underlig skal skje.

Tua Forsström
Efter att ha tilbringat en natt bland hästar
(Norstedts, 1997)

Tua Forsström
En kväll i Oktober rodde jag ut på sjön
(Norstedts, 2013)

Disse vil jeg gjenlese a.s.a.p. Jeg mener å huske at Forsströms dikt var behagelige steder å være, at det var noe fortryllende ved dem. Så har jeg lenge hatt ønsker og mål om å lese mer på de skandinaviske språkene, særlig poesi, hvor rytmen og melodiene blir helt annerledes. En nyankommet oversettelse av Forsströms poesi gjorde meg bevisst de bøkene jeg har av henne i bokhyllen, jeg tror de må leses om kvelden, jeg tror hun skriver en kveldens poesi. En poesi fra de tette og så luftige timene i sommernatten.

Audun Vinger

Journalist og kritiker i Tidens ånd.

Hold deg oppdatert

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få ukas saker rett i innboksen.