Tor på sporet

En gjeng studenter skal neste tirsdag, 8 april, arrangere en lokal vandring avbrutt av opplesninger fra forskjellige forsvinningspunkt i forfatterskapet etter Tor Ulven (1953 - 1995). Det er en meget fin og god idé - og paradoksalt nok en ikke helt unaturlig måte å forholde seg til tekstene hans på. Ulvens tekster er tross fortvilelsen noe det river inni leserne etter å dele med andre. Tidligere har viktige penner som Martin Bjørnersen og Bjarte Breiteig nydelig beskrevet dette nærområdet i kontekst av forfatterskapet og forfatter-auraen hans, men det kan bli en ny erfaring å gå seg inn i det med egne bein.

Det kan gå noen år mellom hver gang jeg dypper begge føttene uti, men Tor Ulvens dirrende forfatterskap er noe man ikke klarer å forlate sånn helt med det første. Lesingen av hans poesi, av hans kortprosa, historier, hans ene roman, hans håndfull essays og andre typer litterære tekster, er kanskje et slags rituale man må gjennom i unge, svermeriske år, og hvorfor ikke? Samtidig er det både morsomt og interessant å lese disse tekstene med noen års mellomrom, og se hvordan de folder seg ut på stadig nye måter på boksidene foran deg. Noen ganger føles det nesten platt, som om du har vokst fra dem, for gjenkjennelig, det er på tide å komme seg videre, ikke gnure mer med dette her nå. Andre ganger er det, for å ty til klisjeen, som om du leser det på ordentlig for første gang, og du blir offer for en eksistensiell trøkk seksten som truer med å slå deg helt ut. Begge disse reaksjonene er tegn på at man er i selskap med stor litteratur.

Nå og da skjer det ting med forfatterskapet, han blir oversatt til forskjellige språk, eller det kommer bøker, eller små pamfletter som fjorårets Att ligga med ansiktet ner mot jorden av Joni Hyvönen eller Poesien og livsviljen av Espen Grønlie. Begge vel verd å søke opp, og utgitt i forbindelse med en Audiatur-festival om forfatterskapet. På bursdagen min til høsten kommer en tjukk samling med og med fyldig etterord om Ulvens egne oversettelser av andre forfattere, hentet fra utgitte bøker og forskjellige støt i tidsskrifter (tror jeg). Tekster av Jean Arp, Samuel Beckett, René Char, Jean Daive, Giacomo Leopardi, Claude Royet-Journoud og Claude Simon.

Og i fjor kom det omsider en gul og en blå pocket av to av hans mer kjente, om man kan bruke slik et ord, bøker, nemlig den evig fascinerende prosaboken Gravgaver som ble utgitt i 1988 med tekstbeskriveluen Fragmentarium, og diktsamlingen Søppelsolen utgitt året etter.

Som for å nå et nytt publikum, og det er helt greit, synes jeg, er bøkene også utstyrt med forord, denne gangen hentet fra miljøer utenom de umiddelbart usual suspects. Den begavede musikktenkeren, utøveren og komponisten Anja Lauvdal skrev fint om Gravgaver (og må ha blitt inspirert av det - i slutten av april er det premiere av bestillingsverket Havgaver på Henie-Onstad). I den gule diktsamlingen var det luringen Kristoffer Cezinando Karlsen som bidrar med en tekst faktisk som faller like mye ned på litteraturteori-ish som på det intenst levde poetiske livet vi kjenner fra hans vulkanske sangtekster. Cez er akkurat nå aktuell med det kompromissløse albumet Sinekyre 3 - da regner vi med at han ble ytterligere kunstnerisk frigjort av å arbeide litt med Ulvens beinharde diktlinjer.

Men vi må få på oss noen gode sko også - vi fikk tak i det navnløse kollektivet på fem studenter som har tatt initiativ til vandringen så vi kunne finne ut mer om hvilke tegn som kommer etter oss på stien.

OK, så hvem er egentlig dere som står bak denne vandringen, og hvordan var det at dere fikk Ulvens dikt og prosa under huden selv?

— Vi er fem studenter ved Oslomet som studerer bibliotek- og informasjonsvitenskap, og som en del av studiene skal gjennomføre et formidlingsarrangement ute i den virkelige verden. Vi stod veldig fritt til å velge hva vi ville, og vi har jo alle litt forskjellige bakgrunn og noe forskjellige interesser, men vi landet vel ganske raskt på at vi vi ønsket å gjøre noe der vi formidler et forfatterskap med en eller annet tilknytning til Osloområdet.

Vi har alle hatt noe forskjellig grad av eksponering for Ulvens tekster oppgjennom. Mitt første møte med ham var da jeg åpnet opp en bok av Jon Fosse, jeg tror det var Melancholia I-II og så at boka var dedikert til en fyr ved navn Tor Ulven. Etter det tok det ikke lang tid før jeg skaffet meg Gyldendals Tor Ulven: Prosa i samling som så ble stående urørt i bokhylla mi i et år eller to, før jeg faktisk åpnet den.

En annen av oss hadde sitt første møte med Ulven gjennom Joachim Triers filmReprise fra 2006. Filmens fiktive forfatter Sten Egil Dahl, nydelig spilt av Sigmund Sæverud, er løst basert på Tor Ulven. Tor Ulven selv nevnes også flere ganger i filmen, og når Erik får sin nye bok fersk fra trykkeriet setter han den ved siden av Tor Ulvens Samlede dikt. Slik ble interessen skapt og Tor Ulvens «Samlede dikt» fikk også en plass i hennes bokhylle.

For andre i gruppen har studiet på Oslomet og dette prosjektet vært deres første møte med Ulvens tekster. Vi har vært så heldige å ha et par forelesere som vi mistenker har hatt en liten Ulven-agenda, og som har hatt det med lure inn et dikt her og et prosastykke der. Nok til å pirre nysgjerrigheten hos flere av oss. Så vi skal ikke påberope oss å være noen store eksperter på Ulven, men vi kan vel si at forholdet vårt til ham, for flere av oss, bærer preg av en nyforelskelse. Forhåpentlig vis kan det være med på å gjøre opplevelsen interessant for både nye og gamle Ulven-lesere.

Det kommer heldigvis flere leserere til. Hvordan melder man seg på denne turen, bare å møte opp?

— Vi har opprettet et arrangement på Facebook som heter Tor Ulven: på vandring med Ulven, hvor man kan melde seg på. Dette er mest av praktiske hensyn for å få en slags oversikt over hvor mange som møter opp. Men egentlig er det bare å møte opp utenfor Årvoll senter, tirsdag 8. april, klokken 18:00. Arrangementet er gratis, så man trenger ikke å skaffe seg billetter på forhånd. Men det kan være lurt å ta med seg noen gode sko da det blir en del trasking rundt i marka. Man må nok også belage seg på noen bratte bakker.

Sånn er det å lese ordentlig litteratur, si. Noen vil, ganske overflatisk, si at Ulvens forfatterskap handler om det hermetiske og isolerte, men her skal vi snarere ut i naturen, sammen. Hvordan har dette seg?

— Det er vel noe med at å lese tekster som, i hvert fall på overflaten, kan virke ganske hermetiske og isolerte, kan akkurat slik når man sitter og leser dem for seg selv. Vi har i hvert fall opplevd med flere av hans tekster at de har fått en dypere og rikere mening når vi har delt dem med hverandre, sammen. Tekster som har hatt en veldig klar mening for meg har betydd noe helt annet for noen av de andre av oss, og det er kanskje nettopp slik vi har fått opp øynene for hvor komplekse følelser som ofte blir formidlet. Det er mye isolasjon i tekstene, men det er også mye kjærlighet til omverdenen og menneskene i den.

Det kan være at det er det nyforelskede perspektivet som spiller inn her, men det var vel dette med naturskildringene som virket mest slående på oss til å begynne med. Han er jo mye ute i naturen i diktningen sin, og man kan jo kanskje si at han til tider skriver seg selv inn i den da surklingen i lungene hans blir til fuglekvitter, eller når han legger seg under en stein med ansiktet ned mot jorden. Som mennesker er vi jo en del av naturen, og det var vel noe vi følte litt ekstra sterkt da vi leste Ulven. Så å ta han med ut på tur i Lillomarka, like ved der han tilbrakte mesteparten av livet sitt, virket ganske naturlig for oss.

Er det lokal turguide eller oppleser - og hvor nøyaktig er det vi skal gå — stå utenfor hans gamle hus der han tilbrakte så mye tid?

— Selve turen begynner som sagt ved Årvoll senter, klokken 18:00 og ender omtrent 1 time og 30 minutter senere ved Grefsenåsen utsikt. Derfra kan folk velge å fortsette turen innover i marka, eller bli med oss langs en kortere rute tilbake til Årvoll. Selve ruta har vi funnet fram selv, og opplesning av Ulven-tekster blir gjort av oss ved planlagte stoppesteder. Mesteparten av turen går langs skogsveier og stier. Så igjen vil vi anbefale gode sko og at man kler seg etter været. Vi vil også gjøre et stopp utenfor huset han bodde, men vil holde oss trygt på utsiden av gjerdet for å ikke sjenere de som bor der nå.

Det er bra. I hvilke bøker, eller enkeltpassasjer i dem, vil dere at dette landskapet og nærområdet trer klarest frem i språket og på boksiden?

— Flere av Ulvens dikt skildrer verden utenfor opplevd innenfra. Solen som skinner på en husvegg, fuglene som kvitrer eller en dunkende bass fra et stereoanlegg utenfor som oppleves gjennom et vindu. Naturskildringer er også noe han stadig vender tilbake til. Mange av disse skildringene kan minne om naturen man finner om man tar en tur inn i skogen like ved der han bodde. Det er steinrøyser, falne trær i ulik grad av forråtnelse, fuglesang, stier og etterlatte tomflasker og sigarettsneiper. Alt i alt et ganske Ulvensk landskap. Så vet vi jo ikke vi om inspirasjonen til akkurat de tekstene vi har valgt å formidle er hentet fra hans eget nærområde, men det er iallfall ikke vanskelig å forestille seg at de kan være det.

Vi legger altså ikke spesielt vekt på spesifikke bøker eller epoker, men har heller valgt ut tekster fra store deler av forfatterskapet hans som kan være med på å utforske overgangen mellom det menneskeskapte og det naturlige, samtidig som vi går en tur som begynner i et boligområde på Årvoll og går stadig dypere inn i skogen.