Ukens aller mørkeste: Bones and All

Del

Ukens aller mørkeste: Bones and All

Hvis du ikke liker rå standup kan du bare slutte å lese nå.

Del

Tekst Jon Hagene

29.11.2024
Fotocred: Netflix

“My sister and her husband lived next to a bunch of cell phone towers and they’re concerned it's gonna affect the health of their children … you know, if they can stop having miscarriages.”

Anthony Jeselnik er åpenbart ikke for alle. Ikke engang for alle standup-fans. Hans humor er så drøy, så streng, og så krevende at dobbelbunnetheten ofte går over hodet på folk. (Noe han forresten har en egen historie om.) Samt, så klart, at en hel del mennesker hverken liker ham eller vitsene hans, kanskje nettopp fordi de forstår dem. Men jeg liker ham. Og synes at det nye showet hans – Bones and All; tilgjengelig på Netflix fra i går – er noe av det beste han har gjort. Særlig første halvtimen.

I tillegg til at han nå har holdt på i 20 år, og følgelig er blitt enda tryggere på seg selv og sitt materiale enn han allerede var (han har tilsynelatende aldri hatt problemer med selvtilliten), har han også destillert fremføringsstilen og gjort den mer konsis. Noe som både gjør vitsene bedre (idet poengene får ekstra sting og snert), og som gjør stilen, innholdet og fremtoningen enda litt strengere.

Hvilket vil si at vitser som

“I’ve got a kid in Africa that I feed, that I clothe, that I school, that I inoculate for 75 cents a day. Which is practically nothing compared to what it cost to send him there.”

ikke lenger er i nærheten av å være den slemmeste han har. Og à propos slem: Har du sett ham roaste kjendiser? Det var – ikke overraskende, dersom du tar en titt på klippet like under her – slik han slo gjennom og skapte seg et navn.

Men nå har jeg skvaldret mer enn lenge nok til at du vet hvorvidt du ønsker å ta turen om Netflix (hvor du også finner hans tidligere show; Thoughts and Prayers og Fire in the Maternity Ward, hvor denne tekstens vitser er klippet fra).

Lykke til!

“I remember when I was 13, my mom got diagnosed with Parkinson's, and my dad just gave up immediately. He said, ‘I can't deal with this. I can't live like this.’ and packed up his car. So, as a 13-year-old boy, I had to be the one to roll up my sleeves and say, ‘OK … Guess I'm going with dad. Sounds like mom needs some alone time.’”

… og god helg.

Fotocred: Netflix
Jon Hagene

Jon Hagene skriver om film i Tidens ånd

Hold deg oppdatert

Meld deg på mailinglisten vår, og få nyhetsbrev og invitasjoner til arrangementer og fester.