Ukens blandede bilder – 070826

Litt som mannen på bildet kan det virke som om hovedstadens kinoer desperat og/eller fortvilet forsøker å falby sine varer, uten at disse har den kvaliteten som er nødvendig for særlig suksess.

Dog skal det sies at bildet er hentet fra skrekkfilmen Ice Cream Man, hvor i det minste iskremen mannen med sløyfen selger, er kjempepopulær. Problemet i filmen er at iskremen hans transformerer alle barn til blodtørstige mordere. Problemet med filmen (ifølge pålitelige kilder) er at den ikke er god. (30% på Rotten Tomatoes sier sitt.)

Vi rakk ikke pressevisningen, fikk derfor ikke sett den – og er nokså komfortable med det.

\

Paw Patrol: Dinofilmen rakk vi heller ikke. Siden den er ment å appellere til de yngste (aller mest segmentet 4-8 år), er det trolig greit, særlig når den kalles ‘remarkably charmless’ i the Guardians omtale. (Riktignok mener Filmpolitiet den er topp for 6-åringer, men likevel …)

\

På tv (eller strømmeplattformene, om du insisterer) er det heller ikke mye godt og nytt å finne. Mest skuffende er trolig Ricky Gervais’ nye serie; animasjonsbommerten Alley Cats. Poenget (det ‘morsomme’, ‘stilige’ og ‘koole’) er at kattene – stemmegitt av Gervais og store deler av ensemblet fra After Life – griseprater og banner seg gjennom uoriginale, uinteressante og umorsomme hverdagsscenarier av ymse slag. Overdrevent sentimental er den også, så selv med kun seks episoder à 15 minutter er den i lengste laget.

\

I et forsøk på å heve stemningen bruker vi noen setninger på tre gamle og lett tilgjengelige strømmefavoritter som fortsatt holder mål; South Park, Mare of Easttown og Task.

Fem episoder lange (korte) sesong 27 av South Park er nettopp sluppet på Viaplay, mens sesong 28 (like kort/lang) slippes 8. september. President Trump og mini-tissen hans får virkelig gjennomgå; så også hans forhold til/med Satan. Alt er altså ved det gamle, men friskt og festlig er det, like forbannet.

På HBO er stadig Mare of Easttown å finne, med Kate Winslet i toppslag, og fyttirakkern så god den er. I hvert fall for en mann som omsider har vennet seg til å definere seg som ‘far’. Hvis du ikke har sett den, kast deg over.

Det samme kan sies om serieskaper Brad Ingelsbys neste HBO-vinner, Task. Her er det Mark Ruffalo som regjerer, med god hjelp fra resten av ensemblet.

Som en liten bonus legger vi ved et foto fra en nydelig film som i dag ble sluppet på Viaplay; Richard Linklater og Ethan Hawkes portrett av komponistlegenden Lorenz «My Funny Valentine» Hart. Blue Moon heter filmen (efter en av Harts andre gigasuksesser) og dreies rundt kvelden hvor Hart møter sin gamle medkomponist Richard Rodgers, idet sistnevnte nettopp har overvært premieren av Oklahoma! – stykket Rodgers skrev med sin nye partner, Oscar Hammerstein II. Maken til såret og sjelevrengende melankoli – innhyllet i stjernegodt spill, eminent manus og regi – skal du lete lenge efter.

\

Siden vi er i akkurat det hjørnet, avslutter vi med et kombinert frempek/tilbakeblikk, bestående av ett stk. fremtidig filmpremiere og ett stk. litterær perle.

Det har seg nemlig slik at eksepsjonelt spennende Teenage Sex and Death at Camp Miasma ble pressevist i går. Å gi filmen en beskrivelse som yter den rettferdighet er såpass plass- og tidkrevende at vi venter til neste uke (hvor filmen har norsk kinopremiere). Vit bare at vi her snakker om en film det er verdt å få med seg på kino – blant annet fordi du garantert ikke har sett maken. (Samt at 99% på Rotten Tomatoes sier litt.)

Blant alt det rare og uforklarlige av følelser og ideer som føk gjennom hodet under visningen, var poenget at filmen kunne sies å fortelle (minst) to historier på én gang. Noe som umiddelbart ledet tankene hen til Muriel Sparks semirevolusjonerende kortroman, The Driver’s Seat.

Også denne historien har et distinkt feministisk preg. Og også her – selv om man kanskje ikke ser det før romanen er ferdiglest – fortelles (minst) to historier på én gang.

Handlingen i 2026-filmen ender på radikalt forskjellig vis fra den i 1970-boken, men stemningen er tidvis forstyrrende lik, og har man først sett den ene, efter å ha lest den andre, er de for alltid sammensveiset.

Psyke og sære og bemerkelsesverdig pirrende som de er, anbefales de begge på det varmeste – og en nærmere titt på filmen følger altså om en uke.

\

God helg.