Ukens blandede bilder – 111225
I dagene frem mot jul blir det meste litt annerledes, så også kinoprogrammet.
Tekst Jon Hagene
11.12.2025
Absolutt ingen nye filmer har kinopremiere denne uken. Neste uke går én ny film opp (James Camerons tredje kapittel i «Danser med smurfer»-sagaen, også kjent som den tre timer og sytten minutter lange CGI-bonanzaen Avatar: Fire and Ash), men den tålmodighetsprøven utsettes vi altså ikke for før 17. desember.
Følgelig vil denne utgaven av UBB dreies rundt gamle – eller i det minste tilårskomne – filmer som har et aldri så lite snev av en relasjon til julen (samt et par ‘ekte’ julefilmer) som for hyggens skyld gis en ekstra kinorunde. Skjønt «hygge» er vel ikke ordet vi først og fremst forbinder med Stanley Kubricks filmer …
… og i tilfellet hans aller siste spillefilm – som baserer seg på Arthur Schnitzlers Traumnovelle fra 1926, og som i beste fall kan kalles et smått utfordrende psyko-erotisk drama – er det så absolutt ikke hyggen som står i høysete: Eyes Wide Shut er bent frem utrivelig, ubehagelig, urovekkende og usympatisk. (Og jævla, fuckings god.)

Nicole Kidman og Tom Cruise, som fortsatt var gift da filmen ble spilt inn (1996-98), utgjør det velstående, vellykkede ekteparet Alice og Bill Harford. En marihuana-infisert kveld deler Alice sine utilfredsstilte lyster og fantasier med Bill – noe han ikke takler spesielt godt. Omtrent på samme tid (det er jul!) blir de begge forsøkt forført av et antall attraktive kvinner og menn – før det hele sklir ut i et mareritt-lignende, truende, erotisk spill.
Kinostalgi – Gimle – torsdag 11. desember, kl. 19.30
\
I den andre enden av erotikaskalaen finner vi Home Alone 2: Lost in New York – en overraskende grei oppfølger til den mer kjente og sjarmerende førstefilmen. Med omtrent samme plott, og med de samme tre hovedpersonene, er det stort sett det at kaoset er flyttet til New York City, som utgjør forskjellen mellom eneren og toeren.

Filmskribentfamiliens åtteåring liker oppfølgeren like godt som forløperen (trolig takket være flere virkelighetstro tilfeller av ‘mursten i ansiktet’) – og når sant skal sies er vel åtteåringer målgruppen her.
Kinostalgi – Klingenberg (1 og 2) – søndag 14. desember, kl. 17.45 og 18.00
\
For barn i absolutt alle aldre (som man egentlig ikke bør si om denne, siden alle som så den som barn bør være voksne nok til å vite at barn ikke nødvendigvis liker det samme nå, som de selv likte da de var barn) er det imidlertid én film som stikker seg ut: Flåklypa Grand Prix.

Den har absolutt intet med julen å gjøre, men i og med at en ny (data-animert) Flåklypa-film har premiere 1. juledag, har man funnet det for godt å sette opp også denne. Til alt overmål vises den på Ringen kino hver formiddag, hele uken!
\
I den litt vriene kategorien ‘filmer som ikke egentlig kan sies å være laget for én, klart definert målgruppe’, er vi nå kommet frem til Dr. Seuss’ How the Grinch Stole Christmas.

Jim Carrey ser selvsagt et fyrverkeri av et julehatende udyr i hovedrollen, men med mindre man har et særskilt oppheng i Carrey generelt, eller i denne filmen spesielt er det kanskje like greit å la dens ene visning være i fred. Men, bevare med vel: Hvis du tror du vil ha glede av det …
Kinostalgi – Saga – søndag 14. desember, kl. 17.30
\
Ukens siste ‘repriseoppsetning’ er den urimelig klissete, klønete og krampekoselige filmen som gjorde 2006 til et litt ekstra dårlig julefilmår – The Holiday.

Våre tanker rundt denne er omtrent like varme som for Grinchen-filmen, men igjen: Hvis du tror (eventuelt vet) at den vil gi deg den førjulsvarmen du ønsker deg – slå deg løs!
Kinostalgi – Klingenberg – 11. desember, kl. 17.30
\
Men skulle du sett! Tok vi munnen for full i første avsnitt (da vi sa at «… absolutt ingen nye filmer har kinopremiere denne uken»?). Ja, visst gjorde vi det: The Cure: The Show of a Lost World går med sine to timer og syvogførti minutter, enogtredve sanger og Robert Smith-oppussede lyd opp på Ringen kino. Dog blir det kun to visninger, så sjekk www.nfkino.no.

\
I tillegg til disse spesialvisningene er det også mulig å se igjen Affeksjonsverdi, å få en sniktitt på Richard Linklaters nye Novelle Vague – og å se Håkon Kornstad Trio Live (altså konsertfilmen) på Gimle. Igjen: Sjekk nfkino.no for visningstider og billetter.
\
Dersom du ikke er i humør til eventer og spesialarrangement og den slags; hvis du ikke engang er i humør til å bevege deg ute blant folk – men likevel ønsker å se en ny og god film – så har vi et tips også til deg: En av årets aller beste filmer er nemlig å finne på Netflix.

Togdrømmer er noe så sjelden som en vellykket filmatisering av en spesielt innholdsrik kortroman (Denis Johnsons Train Dreams, fra 2011), og forteller en uvanlig gripende historie – med start i Idaho, i 1917.
Jo mindre du vet før du ser den, jo bedre – så alt vi røper er at hovedrolleinnehaver Joel Edgerton, som alltid leverer, er enda litt bedre enn vanlig. Og at alt som gjøres, både foran og bak kamera, er som hentet fra øverste hylle.
Demp belysningen. Slå av mobilen. Stig inn i fortellingen.
\
God helg.
Jon Hagene skriver om film i Tidens ånd

Hold deg oppdatert
Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få ukas saker rett i innboksen.