Ukens blandede bilder – 311026

I og med at vi forrige uke lovet at Naza skulle få sin egen omtale om kort tid, men ennå ikke har levert på det løftet, klinker vi til med den omtalen først.

Det vil si: Å bruke folkelig lettbente formuleringer av typen ‘klinke til’ når man omtaler en dokumentar som dette, er uheldig.

Naza er en film så sterk og vond og viktig at jeg kjenner tårene presse på bare ved å tenke på den. Å skrive om den føles nærmest umulig.

Siden jeg sitter på ‘offentlig plass’ mens jeg taster disse setningene gjør jeg det enkelt for meg selv ved å oppsummere filmen, dokumentet, brannfakkelen, beviset på Israels grusomhet, ved å kalle den en MÅ SE-film, uten å gå i detalj.

Naza er en eksepsjonelt gripende studie i terror og umenneskelighet, filmet på nattestid, på takterrasser i Tel Aviv – i hemmelighet – og byr på (anonyme) innrømmelser fra israelske militære.

Uten å overdrive mener vi at det er vår borgerplikt å se denne filmen. Og å reagere.

\

Noe lettere til sinns kan man være dersom man velger Markens grøde som ukens kinematisk-kunstneriske påfyll.

Ikke mye lettere, men noe.

Hans Petter Molands tolkning av Knut «Knugesvulst» (ref. Lille Lørdag) Hamsun sin Nobel-pris-fremskyndende roman er langt fra bokstavtro. Men like fullt gripende, engasjerende og imponerende.

Både Herbert Nordrum (som Isak) og Asta Kamma August (som Inger) leverer sterkt spill; fotograferingen er imponerende, suggererende og involverende – og birolleinnehaverne fyrer opp under dramaet på beste vis, slik at filmens to timer og førti minutter føles akkurat passe.

Men, altså, dette er en tolkning.

\

Å kalle Wildwood en tolkning av sitt litterære forelegg er selvsagt også lov, men dette er en film som både er svært god i seg selv, og langt mer bokstavtro (basert på Colin Meloys roman av samme navn), samt, på toppen av Halloween-kaken, en forholdsvis skummel affære. (Om enn på et nokså barnevennlig vis.)

I korte trekk går historien (slik den blir fortalt av regissør Travis Knight og folkene hos Laika, et studio som tidligere eksempelvis har gjort fantastiske Coraline) ut på at storesøster Prue opplever at lillebror blir kidnappet av kråker(!) mens hun har ansvaret for ham.

Dette fører til at hun – og en av tidenes mest irriterende påhengere, Curtis – må ta turen inn i den forheksede skogen like utenfor Portland, Oregon. (En by som for øvrig fremstilles på virkelig vittig vis.) Der møter de og får hjelp av både ugler og ørner – og et relativt uoversiktlig kobbel av øvrige, snakkende dyr. (Og mennesker.)

Kan du kjenne deg i humør til et barnlig spennende eventyr? Har du et barn i din nærhet? Kan du tenke deg å se en vilt vellykket ‘stop-motion’-filmatisering av en original og eventyrlig historie? Gå for gull. Gå for Wildwood.

\

God helg.