Ukens gamle rompe: My Old Ass

Enhver ny film med Aubrey Plaza er grunn til feiring. Bortsett nå i det siste. Da har man vært nødt til å føye til: … helt til man får se den i hvert fall. Den forrige var nemlig Megalopolis og var ikke akkurat en innertier. [Bare se her.] Uten at dette på noe vis er Aubreys egen feil, vil jeg gjerne få presisert. Og det at heller ikke My Old Ass lever opp til forventningene, må også tilskrives andre enn henne:

For det første er filmen blitt markedsført som en Aubrey Plaza-film, hvor hun får reise tilbake i tid og advare sitt yngre jeg om saker og ting hun bør gjøre og ikke gjøre – på det friskt-og-frekt-type viset som bare Aubrey kan. Men My Old Ass er ikke en Aubrey Plaza-film. Det er en romantisk dramedie for unge mennesker (kvinner) på terskelen til voksenlivet, som nesten tilfeldigvis har inkludert Aubrey Plaza i ensemblet. (Selvsagt var det intet tilfeldig ved hennes deltagelse, det bare føltes slik da filmen viste seg å være som den er, og ikke som den Plaza-filmen jeg var blitt forespeilet.)

Åkkesom: My Old Ass er historien om Elliott (spilt av Maisy «Nashville» Stella), én av tre bestevenninner på USAs østkyst, den siste sommeren før Elliott skal flytte hjemmefra og studere på universitet. Familien hennes driver en tranebærsfarm som Elliott egentlig skulle overtatt (men som mellomstemann får i stedet), og alt er i grunnen veldig A4, jordens salt, ordinary joe og alt det der.

Bortsett fra at Elliott er lesbisk, da. Noe som for øvrig presenteres og behandles på en fin-fint ukompliserende måte. Det som imidlertid er komplisert (for Elliott; ikke for oss), er at alt snart kommer til å snus fullstendig på hodet. Og det er først her Aubrey kommer inn. Via en real koko-trip på ‘shrooms får Elliott møte sitt 39 år gamle jeg – og hun har en ting eller to eller tre å melde.

Uheldigvis har manusforfatter (og regissør) Megan Park latt seg selv tro at hun kan hjelpe Aubrey Plaza til å bli en enda bedre, gøyere, koolere versjon av seg selv. Noe hun beklageligvis (og fint lite overraskende) ikke kan. Noe som igjen gjør at dialogen/samhandlingen/samspillet mellom Stella og Aubrey blir krøkkete over-koolt. Hvilket trekker ned.

Men – og heldigvis: Resten av handlingen, skuespillet og håndteringen av alle rollefigurenes emosjoner og kontemplasjoner holder et tilfredsstillende nivå, og vel så det. Så, med andre ord: Siden du nå vet at dette er en annen film enn markedsføringskampanjen gir inntrykk av, kan den kanskje fungere for deg. En sliten søndag på sofaen for eksempel.

God helg.

My Old Ass er tilgjengelig på Prime Video.