Ukens pelskledde: Hundreds of Beavers

Har du noen gang sett en voksen mann bli grisebanket av fire bevere? Hvis ikke har sjansen nå. Kommende uke har Cinemateket i Oslo fire visninger av en lo fi, sort/hvit, slapstick-kavalkade av en film med det utsøkt teite navnet Hundreds of Beavers. Og det, tør jeg påstå, er en film hvis like du ikke har sett.

Filmens plott (og da bruker jeg ‘plott’ i ordets videste forstand) dreies rundt eplesiderbonden Jean Kayak, som får sin eplesidergård og sitt levebrød ødelagt av en flokk gnaskete beveres herjinger – noe som efterlater Jean blakk, hjemløs, brødløs og rådløs midt i det kaldeste, villeste, mest ugjestmilde «Når villdyret våkner»-type vinterlandskap.

Til å begynne med har han mer (mye mer) enn nok med å overleve. Via et utall fomlete forsøk på å fange dyr han kan spise, blir han mer og mer desperat og mer og mer lei av kjipe ekorn, ekle vaskebjørner og villmarksvinteren generelt.

Smått om senn begynner han imidlertid å konsentrere seg om å hevne seg på beverne som ødela alt – et prosjekt som virkelig vil få deg til å måpe (i tillegg til å fnise, brøle av latter og å himle med øynene). For Hundreds of Beavers er ikke en perfekt film; ikke på langt nær. Den er vekselvis barnlig, barnslig, sublim og smart. Hele veien voldsomt oppfinnsom og særdeles sjarmerende, men også tidvis irriterende og av og til enerverende. Samtidig så energisk, enestående og tro mot sin overbevisning (om at historien er verdt å fortelle) at man vanskelig kan gjøre annet enn å la seg glede.

Så: Hvis du kan se for deg en krysning av Guy Maddins «My Winnipeg», «The Benny Hill Show» og Charlie Chaplins «The Goldrush» - ispedd beverfeller basert på bæsj dynket i kastorolje (Eller er det beverolje? Ikke godt å vite; her florerer ordspill og annet fjas så vilt at en kun kan gjette), en skråtobakkspyttende landhandler som forsøker å gifte bort sin sexy buntmakerdatter, samt beverhytter og -dammer så intrikate at de går «Grizzy og Lemen» en høy gang: Gled deg.

Det hele fremstilles og fortelles med voksne mennesker ikledd håndsydde dyrekostymer, inntegnede fluer og juksebæsjer, strikkede fisker og ørten halv-proffe filmtriks – fremvist på tilgjort sprakete og flekkete sort/hvit film. Med andre ord: Dersom du tror du kan like noe sååå sært og rart og uforglemmelig merkelig: Kom deg til Cinemateket (eller klikk deg inn på cinemateket.no) med all mulig hast – første visning er i morgen (lørdag).

[Og à propos Cinemateket: I Oslo har de i kommende uker et program så fullt av gull og gaver at det vil være både en synd og en skam å ikke benytte seg av tilbudet. I tillegg til Moonrise Kingdom, Rottefangeren og Herman, bys det på herligheter som L’ Atalante, Oslo, 31. august, All of Us Stangers, The Truman Show, The Lobster, Tokyo Story, Red Rock West – og veldig mye mer.]

God helg!