Ukens potensielt problematiske: Tires

Shane Gillis har ikke et stort navn i Norge. I USA derimot, er han en kjent fyr. Først som white trash standupkomiker med potensielt rasistisk humor, derefter som white trash komiker med potensielt rasistisk humor som blir hyret av Saturday Night Live, og kun kort tid senere: som white trash komiker (ja, du vet) som blir sparket fra SNL. Før han rakk å være med på så mye som en eneste SNL-episode.

Som så ofte er skjedd i det siste, efter at noen er blitt annonsert som et nytt medlem, årets vert, eller lignende, dukket det opp et uheldig klipp. I dette tilfellet fra en fire år gammel podcast, hvor Gillis og en kamerat hadde en samtale om Chinatown. Poenget/problemet var at Gillis hadde inntatt rollen som en 1940-talls hvit gårdeier, som (naturlig nok) snakket nedsettende om kinesere. Tatt ut av vitsens kontekstuelle rammeverk lød klippet rimelig ugreit.

Dersom man tar en kvikk titt på noen av de mange YouTube-klippene som ligger og venter når man googler mannen, kan ideen om at Gillis er en type med ugreie holdninger fort få ben å gå på. Personlig mener jeg imidlertid – efter å ha sett gjennom en serie litt lengre klipp og opptredener – at problemet (som kanskje ikke burde vært et problem) snarere ligger i Gillis’ form, enn i innholdet.

Saken er at han er født og vokst opp i et genuint white trash miljø, i en republikansk/white trash by – og at han tøyser med hvit, republikanerstemmende ignoranse på et vis som kan gjøre det vanskelig, i hvert fall umiddelbart, å se at han driver gjøn med ikke bare seg selv, men også sin oppvekst/bakgrunn/familie/med mere. Efter å ha beroliget og betrygget meg med at Shane Gillis er en morsom fyr som (komikerkvalitetene til tross) sliter litt med formen vitseriene hans tar – heller enn at han er en shady dude med guggene holdninger – tok jeg en kikk på komiserien han har vært med på å skape, skrive og produsere, og spiller hovedrollen i, kalt Tires. Du finner den på Netflix, sammen med hans seneste standup special (i hvert fall om du kan trixe deg inn på amerikautgaven); Beautiful Dogs.

Men, altså: Tires. Sesong 1 teller seks episoder, hver på om lag 21 minutter. Alt foregår i resepsjonen og verkstedhallen til Valley Forge Automotive Center, hvor Shane (Gillis) jobber sammen med sin fetter, Will (Steve Gerben, som også har vært med på å skrive og produsere). Will er – på et vis – sjefen, idet hans far eier hele kjeden med dalførets autosjapper. Fra første stund er det klart at Will er relativt ubrukelig, urealistisk og uegnet for en lederstilling. Og at Shane er eksepsjonelt god på å manipulere Will til å gjøre hva enn Shane synes er morsomt.

For å sette en ekstra spiss på saken åpner serien med at Will har bestilt altfor mange dekk (mange flere enn de har sjanse til å selge før hele hurven dør av bildekkgummistank, og det til en kostnad langt høyere enn Wills far vil sette pris på). Noe som blant annet medfører at Will kommer opp med enda flere «gode ideer» enn vanlig, i et fortvilet forsøk på å selge unna dekkene. Noe som igjen gir Shane (og resten av de ansatte) enda flere muligheter enn vanlig til å skape problemer for Will, butikken – og seg selv.

Til en viss grad kan jeg se poenget enkelte amerikanske kritikere har pekt på – at Tires ligner litt på Seinfeld – men ikke helt. Ja, visst er Tires en serie som ikke handler om annet enn å skildre en slags mentalitet og vitseform, spesifikke til en tid og et sted; visst handler den (på samme vis) om «ingenting», og visst er produksjonsdesign/setting/kameraføring/etc. av tilsvarende anti-fancy kaliber.

Men Tires er, på godt og vondt, langt mer utfordrende. Med mindre man kjenner litt til Shane Gillis’ humor og komistil fra før av, er det veldig lett å sette smilet (om ikke latteren) i vrangstrupen. Men om man gir serien litt tid (Hallo: Hele greia varer i to timer!) vil man nokså lett kunne se at der er mer under den dustete anti-woke humoroverflaten enn man først plukker opp: At vitsene leveres av figurer som gjerne ender opp med å være ofrene for vitsenes sting.

Mitt forslag er derfor som følger: Gjør deg kjent med Shane Gillis på forhånd (eksempelvis gjennom en god dose YouTube-klipp), se serien, døm selv. Kan hende blir du overrasket.

God helg!