Ny dokumentar om Wam og Vennerød: – Jeg ser to stykker som tør og vil

Wam og Vennerød. Navnene som tidligere var synonymt alt som var galt med norsk film, har de siste årene blitt sett med nye øyne, og er i ferd med å tre frem som et symbol for noe mer enn plump idealisme. Filmer som Adjø Solidaritet, Drømmeslottet, Hotel St. Pauli og Lasse og Geir fremstår ikke lenger bare som dumme kalkuner folk humrer av på filmklubb – de minner oss også om en tid der filmen var et sted for utfordrende skildringer av kontroversielle temaer, en tid der filmskaperne strebet etter å pirke i strukturene i samfunnet gjennom provokasjon.

– De ble ofte kritisert på grunn av dialogene, og mange av replikkene ble nok umiddelbart kjente etter folk hadde sett dem på kino. Men de var utrolig gode manusforfattere begge to, og likte å leke seg med språket, sier Karianne Vennerød til Tidens ånd.

Hun og Petter Vennerød ble raskt kjærester etter hun ble ansatt som produksjonssekretær i Mefistofilm på 80-tallet, og forble partnere helt til hans død i 2021. Da han for noen år siden ble rammet av parkinsons, fortalte han henne under en spasertur i skogen at han hadde én historie igjen, og at han trengte hennes hjelp til å fortelle den. Prosjektet resulterte i Den siste filmen, en dokumentar som ser tilbake på Wam og Vennerøds liv og virke. Kinopremieren er 24. februar.

– Hva ser du når du ser en film av Wam og Vennerød?
– Jeg ser to stykker som tør og vil – som tør å utfordre, og som vil fortelle. De ville vise oss de menneskene som vi ellers bare går forbi, sier Vennerød.

– De var to modige filmskapere. Og litt gærne.

Det ser ikke lenger ut som det eksisterer sinte filmskapere i Norge, selv om vi befinner oss i en tid med dalende tillit til autoriteter, og økende profesjonalisering av tidligere fristeder som barer, klubber, musikkfestivaler og idrettslag. Derfor er det kanskje med en porsjon lengsel vi ser tilbake til en tid der det var mulig å sette et genuint provokativt manus ut i live, uskadet av klåfingrete NFI-konsulenter og konfliktsky private investorer.

Samfunnsengasjementet på film skjer i dag på helt andre premisser. Først skal man skape forståelse, og deretter rolig og saklig debatt. Mistro og forakt er det liten plass til.

Vennerød sier imidlertid at duoen var mindre utsvevende som mennesker enn de ga inntrykk av å være gjennom filmene deres. «Arbeidsjern», kaller hun dem.

– I sitt fortellergrep var de gærne. Men på kontoret var det beinhard jobbing.

Med dokumentaren håper Vennerød å introdusere unge for filmene deres. Selv om hun innrømmer at noen av dem ikke har tålt tidens tann.

– Men tematikken i filmene gjelder også i dag. Jeg mener de var veldig forut for sin tid, med å ville snakke åpent om det som skjer bak husets fire vegger. Jeg tror de med tiden har fått større respekt.