Wim Wenders elsker 3D: – Hjernen din er enormt aktiv

Mang en gang har filmbransjen forsøkt å gjenopplive 3D-effekten. Det som startet som et triks for å hevde seg på det tyske filmmarkedet rundt 1910, ble igjen brukt som kinolokkemat for TV-frelste amerikanere på 50-tallet. Deretter kom Småspioner-filmen og Flåklypa-spillet man lånte på biblioteket, som dessverre aldri inneholdt de nødvendige, røde og grønne pappbrillene.

Det var med Avatar i 2009, og dens gjennomsiktige briller, og deretter 3D-TVer, at man trodde teknologien igjen var kommet for å bli. Men samtlige, nye 3D-blockbusterne kan man fortsatt se i 2D, også på Imax-kinoer. VR-filmer har også latt vente på seg. Nok en gang har publikum gått lei av illusjonen.

Det er altså mot all forventning at 3D-flammen nå plutselig er blitt tent i hjertet til Wim Wenders. I et intervju med Variety under forrige ukes Cannes-festival tok han til orde for formatet som ellers stort sett er forbundet med maksimalistisk underholdning. Dermed føyer han seg inn i rekken av kunstnerisk anlagte filmskapere som har forsøkt å utforske muligetene i følelsen av rom, bak Jean-Luc Godard (Goodbye to Language) og Gaspar Noé (Love).

Paris, Texas-regissøren mener effekten stimulerer hjernen på en måte 2D ikke klarer.

– Under noen filmer kunne seeren like så godt vært hjernedød, fordi mengden hjerneaktivitet er minimal. Men i 3D står hele hjernen din i flammer, fortalte han Variety.

Han utdyper, i samme, kvasi-nevrovitenskapelige spor:

– Hjernen din jobber med å etablere rom – som er noe du gjør på egenhånd: du får opp to separate bilder på skjermen, og hjernen din setter dem sammen, akkurat som du gjør i virkeligheten med dine to øyne. Så, hjernen din er enormt aktiv, men andre deler av hjernen også aktive – du er emosjonelt mer involvert siden du er mer «der».

Han utdyper videre:

– På kino er vi vant til at alt er der på skjermen, og vi er her, foran den, og ikke «der». Men i 3D, så er du der.

Mon det! Kanskje man må sjekke ut den siste filmen hans for å forstå hva han mener: Anselm er et portrett av den verdensberømte kunstneren Anselm Kiefer, en film Wenders mente krevde 3D-formatet. Kiefers verk er blant annet inspirert av holocaust, den jødiske kabbalaens spirituelle konsepter og Paul Celan.

– 3D var det idelle språket for dette, fordi verdenen hans (Kiefers, journ.anm) er så enorm og så intens. Jeg ville plassere publikum rett foran. En todimensjonal skjerm kan ikke takle det. I 3D ser du mange ganger mer enn du ser på en vanlig skjerm, du ser mer enn du du noen sinne har sett på kino.

Ifølge Variety er det tatt i bruk flere formater i dokumentaren, og den har angivelig en aldri så liten følelse av fiksjon. Wenders forklarer:

– Jeg ville ikke lage en biografisk film. Biografier er ikke interessant for meg, av en eller annen grunn. Jeg leser ikke engang biografiske bøker. Andre elsker dem, men jeg kjeder meg.

Det virker som filmen handler minst like mye om Tyskland som Kiefer selv, da kunstneren uttrykker en ambivalens over å være tysk gjennom verkene sine.

– Jeg vet hvor mye arbeid han la i å overvinne fortiden, sier Wenders.