En kvinnelig massemorders indre

Det er kult å tenke på at en av landets mest eiendommelige og mest lesverdige forfattere utkommer på tegneserieforlaget No Comprendo Press. Men kanskje ikke så rart når man ser på det forlagets mange interessante utgivelser opp gjennom årene.

Victoria Kielland har gjennom et kresent forfatterskap som kun inneholder tre egne bøker fra kortprosadebuten I lyngen i 2013, funnet frem til et helt eget litterært stemmeleie. Et sanselig og surklende et, som gjør stort inntrykk på den som utsetter seg selv for det. For dette har hun allerede mottatt en betydelig mengde litterære priser. Hun er i kontakt med naturens myrtunge kraft, også menneskenaturen, som hun viste i den østfoldske romanen Dammyr (2016).

Se hele programmet for Norsk-amerikansk litteraturfestival her.

Med utgivelsen av Mine menn i 2021, befant Kielland seg med ett i det litterære landssentrum - det ble en av det årets mest omtalte og skamroste romaner. «Hvem skriver sånt?», som Even Teistung i Klassekampen Bokmagasinet sa det. Kiellands varme og fuktige stil er gjenkjennelig fra tidligere bøker, men det er også som om noe har lettet. Mine menn passer kanskje også vår tids lesekultur enda bedre, i og med at det er noen solide knivsodd virkelighet der. Men ingen hvilken som helst virkelighet. «Mine menn er en litterær fantasi, fritt inspirert av faktiske hendelser», står det på aller siste side av boken. Men man har allerede følt at dette er virkelig, poetens empatiske blikk har allerede forklart det for oss.

De faktiske hendelsene det refereres til, er intet mindre enn den såkalte massemordersken fra Selbu, tjenestejente Brynhild Paulsdatter Størsetjare, som ble født 1859 i Innbygda, og som etter en uplanlagt graviditet med en gutt av høyere stand, og generelle skrinne livskår, emigrerte til Amerika for å finne lykken der. Da hun antakelig døde i byen La Porte i 1908, under navnet Belle Gunnes, viste det seg at hun hadde tatt med seg personlige traumer over dammen. I kjølvannet av hennes kamp for status og jordisk gods, ble det oppdaget at storgårdeieren hadde drept to ektemenn, flere barn, og et høyt antall bemidlede friere, som hun lokket til seg ved å sette inn kontaktannonser i avisene som skandinavisk-amerikanere leste. Hun ba dem ta med alle pengene de eide, kurtiserte dem med god norsk mat og sin kropp, før de møtte sin tragiske skjebne og ble gravd ned på tomta. Et sted mellom 13 og 50 lik ble det til slutt. Med det er hun en av historiens mest beryktede kvinnelige mordere, og grunnlag for mye interesse, filmer, bøker, podcaster og så videre.

Men dette er ikke noe true crime fra Kiellands side. Med empati forsøker forfatteren å vise Belles indre, og hvorfor og hvordan hun gjorde som hun gjorde - hennes forhold til Gud, heftige drifter og naturen ufortjente skjønnhet. Det er dyster lesning men også til tider himmelsk vakkert, og alltid spennende. Kiellands bok er nå ute på engelsk oversatt av Damion Searls, under tittelen My Men. Den har rukket å få mye omtale, litt fordi den etter sigende er en del av en litterær trend om kvinnelige massemordere, men mest på grunn av språkfølelsen og den dirrende stemningen i den.

Hør bare på noen av de internasjonele anmeldersitatene

«My Men is a stylistic tour de force, a third-person account of Belle Gunnes’s grotesque odyssey as perceived through her own sensorium, it reads like an expressionist prose-poem penned by a stark-minded zealot … (The Wall Street Journal)

«Bit by bit, day by day, we see, and come to understand, what has made Belle Gunness a killer.» (The New York Times Book Review)

«The intense, progressively feverish quality of the novel is far closer to the visceral interiority of Clarice Lispector or Jean Rhys than anything by Jo Nesbø or Stieg Larsson… A singular novel of unusual power from a fearless and remarkable writer» (The Guardian)

«Kielland har simpelthen et sjældent og betagende talent, og rent sprogæstetisk distancerer hun sig fra de fleste andre samtidsforfattere.» (Politiken)

«Gid flere skrev som Kielland» (Weekendavisen)

Ikke verst! Når det først finnes en Norsk-amerikansk litteraturfestival er vi jo nødt til å snakke om den kanskje mest herostratisk beryktede norsk-amerikaneren noensinne.

Og til å snakke med Victoria Kielland torsdag 7. september klokken 17 på Berner på Litteraturhuset, har vi en av våre favorittlesere - professor ved Harvard og fast kritiker i The New Yorker, norgesvennen James Wood. Et utvalg av hans lysende tekster om litteratur og annet, finner du i utgivelsen Seriøs observering. Utvalgte essay 1997 - 2019, utgitt av Pelikanen forlag i Eirik Lodéns oversettelse: https://pelikanen.no/forfattere/james-wood/