Tidens ånd er en kulturavis for deg som er opptatt av hvordan kulturen er, bør være og ikke være. Akkurat slik som oss.
– Vi er imot en sammenslåing, fordi vi er redd for at det vil ødelegge filmskolens autonomi. Vi er veldig få studenter per linje, og savner en ledelse som viser åpenhet om planene og utredninger, og som tar i mot diskusjonen om samarbeid på tvers av fakultetene, sa student Jens Dahle-Granli til Tidens ånd.
Nå har ledelsen ved høgskolen snudd, og sier de utsetter endringene. Det skriver Khrono.
Utsetter revidering
Ifølge Khrono var det 16. januar at ledelsen ved Filmskolen kom frem til at de vil utsette revideringen av filmutdanningen. Til nettstedet sier dekan Eli Bø at de vil sikre bedre informasjon til både studenter og ansatte, i tillegg til i større grad å inkludere studenter i samtalen om revidering. To av studentene som signerte oppropet er nå kalt inn til et møte med dekanen.
– Det er veldig positivt at studentene har kommet på banen slik de har gjort det nå. Så skal vi bruke den tiden som er nødvendig før vi konkluderer, sier Bø til Khrono.
En liknende splid oppstod ved Den danske filmskolen i 2019. Rushprint skrev da at studenter hadde satt opp sprerringer på skolens område, og krevde at rektoren gikk av etter ledelsen hadde annonsert «nye planer med akademisering og fellesundervisning».
Frykter splittelse i klassemiljø og færre produksjonsøvelser
I det norske oppropet stilte filmstudentene seg uforstående til hvordan «prosesser som handler om akademisering» kan ha en positiv innvirkning på det frie kunstfeltet, noe Kjetil Vassdal, tidligere hovedlærer i filmfoto, sa seg enig i et tredje innlegg på nettstedet. Vassdal skrev at dette er «bekymringer faglærere ved filmskolen har varslet ledelsen på DNF om i lang tid.»
DNF er Den norske filmskolen.
Først og fremst frykter studentene at det tette studiemiljøet på Filmskolen skal splittes opp ved å gi studenter frihet til å velge hvor mange år de skal gå. Hittil har man kunnet gå en treårig bachelor i Lillehammer, eller en separat master i Oslo. Ledelsen ønsket å åpne opp for at man skal kunne gå videre fra bachelor til master om man ønsker det – en såkalt integrert master.
Den andre bekymringen kommer av at ledelsen angivelig hadde uttrykt et ønske om å kutte ned på antall felles produksjonsøvelser, der studentene får sjansen til å simulere arbeidslivet, fulle dager på sett med et fullstendig poroduksjonsteam. Resultatene fra disse produksjonene blir ikke vist for offentligheten utenom avgangsfilmen.
Plattformoverskridende historier
Til Tidens ånd sa dekan Eli Bø at hun synes anklagene om «akademisering» var vagt og misvisende, og at høgskolens søknader om universitetsstatus ikke hadde noe med endringene å gjøre. Antallet produksjonsøvelser ville hun heller ikke redusere, men påpekte at det ikke holder med én evaluering i løpet av hele studieløpet, i tilfelle noen er syke eller styker på eksamen.
Bø sa at filmproduksjon, underholdning og media har forandret seg stort siden skolen ble grunnlagt i 1997, og at skolen alltid har måttet holde seg relevant.
– Da filmskolen startet gikk folk på kino hele tiden. Det gjør man ikke lenger i samme grad. Nå finnes produksjonsmetoder og historiefortellingsformater som er plattformoverskridende. Innen spillefilm jobber man med spillmotorer på samme måte som spill gjør, for eksempel, og Skam var jo utviklet for alle plattformer.
Tidens ånd spurte om det ikke er nettopp dette studentene er bekymret for – at innholdsprodusering skal gå på bekostning av filmproduksjon. Bø svarte at filmen skal fortsette å være hovedfokuset.
